Norge skriker etter intensiv­syke­pleiere. Men studie­plassene lar vente på seg

Norges intensivkapasitet har vært heftig debattert det siste året. Og den største hemskoen for økt kapasitet er mangel på kvalifisert personell — det er ikke nok intensivsykepleiere.

Har universiteter, høgskoler og helseforetak klart å kaste seg rundt?

Khrono har bedt de ulike utdanningsinstitusjonene oppgi hvor mange studieplasser de har på videreutdanning og masterutdanning innen intensivsykepleie i 2021, sammenlignet med de siste årene.

Svaret viser at man flere steder hadde flere studieplasser innen intensivsykepleie i 2020 sammenlignet med 2019. Men økningen fortsetter ikke i samme skala i 2021.

Khronos anslag viser at det var rundt 290 studieplasser på master- eller videreutdanning i intensivsykepleie i 2019. I 2020 var tallet ca. 325. I 2021 er planlagt opptak ca. 335 — bare ti flere enn i 2020.

Tallene er noe usikre og vanskelige å sammenligne (se forklaring i faktaboksen).

Men det kan vanskelig hevdes at koronapandemien har gitt en «boost» i utdanningen av intensivsykepleiere.

Behov for krafttak

I desember annonserte regjeringen 100 nye utdanningsstillinger i intensivsykepleie. Men det betyr ikke 100 ekstra intensivsykepleiere.

Utdanningsstillingene er stillinger ved helseforetakene som gjør at sykepleiere får full eller nesten full lønn for å ta videreutdanning. Det er med andre ord et virkemiddel for å sikre at de faktisk søker videreutdanning i intensivsykepleie, og ikke flere faktiske studieplasser.

Som tallene Khrono har samlet inn viser, stiger antallet studieplasser langt seinere.

— Hvis det bare er ti flere studieplasser i 2021 enn i 2020, så er ikke det nok i det hele tatt. Det er rett og slett ganske skuffende og utgjør ingen reell økning av en lite robust kapasitet. Det styrker ikke beredskapen eller intensivkapasiteten, sier Øystein Fahre, avdelingsleder for intensivavdelingen ved Oslo universitetssykehus til Khrono.

Hvor mange intensivsykepleiere det går på en intensivseng varierer ut ifra sted og om plassen er en kombinert intensiv og annen type seng eller om det er en ren intensivseng.

Men å drifte en ren intensivsykeseng døgnet rundt året rundt krever mellom ni og ni og en halv intensivsykepleiere, ifølge Fahre.

Man kan selv regne ut hvor mange rene intensivsengeplasser de ti flere studieplassene i 2021 vil gi når studentene er ferdige i 2023.

I et debattinnlegg i Aftenposten i februar i år, skriver Fahre at mangelen på norske intensivsykepleiere er stor.

— Flere intensivsykepleiere er det som haster mest. Her kreves en tydelig og god plan for økt utdanningstakt, i samarbeid med høyskolene, skrev Fahre.

Han viste blant annet til en utredning av intensivkapasiteten fra desember 2019, fra de ulike helseforetakene.

Der heter det at den «aksepterte normen på 1 intensivsykepleier per pasient når denne er ustabil eller ligger intubert på respirator er viktig», og at denne normen er viktig å opprettholde.

Ønsker man å øke intensivkapasiteten med tanke på framtidige pandemier, vil det med andre ord kreves langt høyere utdanningstakt av intensivsykepleiere.

— Vi så at justisminister Monica Mæland raskt ba om 3-400 ekstra politistillinger som følge av pandemien. Politiet trenger det sikkert, men er det noe som virkelig trengs nå er det intensivsykepleiere. Jeg skulle ønske at man som et minimum sa det samme og lovte å ansette intensivsykepleiere, sier avdelingsleder Fahre.

Stort frafall blant de som er utdannet

Utredningen peker også på et behov for en generell økning i antall intensivsenger på 25 til 30 prosent.

På toppen av det hele kommer et stort frafall blant dagens intensivsykepleiere, opplyser Sykepleierforbundet.

— Det er et stor behov for å utdanne flere intensivsykepleiere kun for å opprettholde den kapasiteten vi har i dag. Intensiv er et område hvor vi opplever stor avgang og vi har en høy snittalder, kun for å motvirke dette må vi utdanne flere, skriver forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, i en e-post til Khrono, gjennom forbundets kommunikasjonsavdeling.

— For å øke kapasiteten fremover må vi utdanne flere, helseforetakene må ansette intensivsykepleiere i faste hele stillinger og myndighetene må sørge for at helseforetakene har økonomiske muskler til å få intensivkapasiteten opp på et nivå som gjør hele landet forberedt på neste krise/pandemi, skriver hun.

Tett knyttet til praksisplasser

Hva står i veien for å øke antall intensivsykepleiere i Norge? Vi spør universitetene og høgskolene.

— Vi jobber tett opp mot sykehusene i området for å se på muligheter for å utdanne flere intensivsykepleiere og spesielt gjelder det OUS og Ahus som har flest praksisplasser. Det er flere områder som er utfordrende, blant annet praksisplasser og utdanningsstillinger, forklarer Alfhild Dihle, studieleder og professor ved OsloMet.

Men også hun viser til frafall som et problem.

— Det utdannes relativt mange hvis vi ser over tid og det er flott, men spørsmålet er: Hvor blir de av?

— Når det er sagt er det også få intensivsenger der intensivstudentene skal ha praksis og lære. Det er en utfordring hvis det blir for mange studenter på et praksissted, skriver Dihle til Khrono.

— Forutsatt at man har nok søkere er det tilgang til praksisplasser som er den begrensende faktor for å kunne ta inn flere studenter, opplyser Trine Bjerva, prodekan for utdanning ved Høgskolen i Innlandet.

Høgskolen ser nå på nye måter å tenke praksisplasser på.

— Vi har en pilot gående som åpner opp for at studenter skal kunne ha med seg sin egen praksisplass knyttet til sykehus andre steder i landet. Foreløpig er vi i en utprøvingsfase, men på denne måten vil vi kunne ta inn flere studenter på videreutdanning i intensivsykepleie og kanskje på sikt doble antallet studenter, forklarer Bjerva.

Annonse

BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Håper på flere søkere fra 2022

— Intensivsykepleie er et fantastisk spennende og innholdsrikt yrke, understreker Anne Marie Bruun ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Universitetet satte i gang et ekstra kull i januar 2021, som følge av at de fikk midler til nye studieplasser og for å øke takten.

— Årsaken til rekrutteringsutfordringer kan nok skyldes mange forhold. For det første er dette et yrke med stort ansvar og høyt tempo, samt veldig høy vaktbelastning. I tillegg har det ikke vært tilstrekkelig med utdanningsstillinger (stillinger der man får betalt som ansatt ved sykehusene for å ta en utdanning, journ.anm.) for intensivstudenter tilgjengelig, slik at enkelte potensielle søkere ikke har søkt om studieplass. Der er det jo nå overført øremerket flere utdanningsstillinger, så vi får håpe fra neste opptak i 2022 at det ville være flere søkere, skriver Anne Marie Bruun.

Khronos tall viser også at 2022 trolig vil gi en noe større økning i antall studieplasser, ettersom tre universiteter og høgskoler som har pause fra opptak i 2021 har opptak i 2022.

Det er imidlertid viktig å ha i bakhodet at antall studieplasser ikke er ensbetydende med antall uteksaminerte studenter. Det er en utfordring landets største når det kommer til antall studieplasser i intensivsykepleie, Lovisenberg diakonale høgskole, tar opp.

— En utfordring ved opptak er at søkere takker ja til studieplass, men flere unnlater å møte til studiestart. Det innebærer en utfordring knyttet til å planlegge antall som gis tilbud, forklarer Anne Lene Sørensen, instituttleder master-, etter- og videreutdanning, i en e-post til Khrono.

Helse Sør-Øst: Søker samarbeid med utdanningsinstitusjoner

Khrono har spurt Helse Sør-Øst hvilke lønsninger de ser for seg for å øke bemanningskapasiteten innen intensivsykepleie.

Direktør for personal og kompetanseutvikling i Helse Sør-Øst, Svein Tore Valsø, skriver følgende:

— Helseforetakene har i flere år hatt krav om flere utdanningsstillinger. Nå bevilger vi øremerkede midler til dette og vi legger også til midler for å sørge for gode praksisplasser i studiene. Videre søker vi samarbeid med utdanningsinstitusjoner for å øke antall studieplasser.

Valsø sier de også vil utrede behovet for intensivkapasitet i regionen i 2021, for å kunne dimensjonere riktig framover.

— Flere helseforetak vil også lage pilotprosjekter for å teste ut ulike løsninger for hvordan en kan bli mindre avhengig av å dekke helgebemanningen med innleie, skriver han.

— Flere høgskoler og universiteter har pekt på praksisplasser som en nøkkel. Hva gjør man for å øke antall praksisplasser innen intensivsykepleie?

— Vi prioriterer nå midler for å øke antall praksisplasser. I tillegg vil vi gjennomføre et prosjekt for satsing på gode praksisplasser, herunder pilotering av ulike modeller, bruk av simulering og ferdighetstrening, skriver Valsø.

Khrono ba tirsdag kveld om svar på hva Helse- og omsorgsdepartementet, alternativt Kunnskapsdepartementet, gjør for å øke antall studieplasser. Vi har foreløpig ikke fått svar.