Endelig mandag. tony sandset

På tide å zoome ut fra pandemien

Forsker Tony Sandset utfordrer til mer nytenkning om den fysiske undervisningen.

Publisert Sist oppdatert

Forsker, Center for sustainable health care education ved Universitetet i Oslo

Det er sommer og ferie for mange. Det betyr tid til å slappe av, møte venner og familie, nyte solen, en god bok, eller bare nyte det å la tankene vandre. Men semesterstart nærmer seg like fullt med stormskritt. Semesterstart er en fin tid for mange, og innebærer masse aktivitet på campusene rundt omkring i landet.

Årets semesterstart er den første uten pandemiens klamme grep siden 2020. Det betyr sannsynligvis mer sosialt samvær og fysisk undervisning. Er det en ting pandemien bragte inn for alvor, så var det storskala digitalisering av studiene, men også av ansattes møte- og seminarvirksomhet.

Digitalisering av undervisning har nok kommet for å bli. Det samme gjelder møtevirksomhet for ansatte. Det er på mange måter bra, men jeg mener det er viktig å reflektere videre over hva digitaliseringen gjør med samholdet, produktiviteten og forskningen.

Zoom og Teams har blitt en del av vår felles hverdag og åpner for en helt annen fleksibilitet enn før. Som alt annet har disse digitale verktøyene både positive og utfordrende sider ved seg. Disse vil variere ettersom hvem du spør. Eksempelvis ved undervisning; for noen er undervisning via Zoom en glede, for andre er det en forbannelse.

Zoom er et godt supplement til fysisk undervisning. Det gjør hverdagen mer fleksibilitet, og mange sparer for eksempel tid når det gjelder reisevei. Digitalt samvær på tvers av fysisk avstand kan rett og slett fungere svært bra.

Problemet melder seg når vi ser hvilken varierende grad av kompetanse vi som ansatte har i å holde gode forelesninger på Zoom. De tradisjonelle pedagogikkursene som tilbys har - meg bekjent - ikke noe stort fokus på hvordan skaper gode forelesninger på Zoom. Ei heller er det lett å «lese» et Zoom-rom på samme måte som du leser en forelesningssal; ansikt til ansikt kan du på mange måter føle hvorvidt energien er der eller ikke, om studentene følger med - ja, om undervisningen engasjerer eller kjeder studentene.

På Zoom er dette nesten umulig. Spesielt med svarte skjermer, der du kun ser navnene til de som er pålogget. Det føles ofte som du holder en monolog, og nærværet man er vant med fra fysisk undervisning forsvinner nesten helt.

Vi kan ikke la undervisningen bli en form for fraværende nærvær, da tror jeg vi i lengden mister noe essensielt; det vil forringe kvaliteten på undervisningen. Det digitale verktøyet setter i seg selv noen begrensninger for hva vi kan gjøre og selv om «hypen» med digitalisering er et faktum, vil jeg utfordre oss alle til å tenke mer kritisk rundt hva digitaliseringen av undervisningen bringer med seg.

Som supplement tror jeg denne type teknologi kan være nyttig, men ikke som basis for undervisningen. Jeg tror det vil føre til mindre tilknytning både mellom medstudenter, ansatte, og ikke minst til institusjonen - og dermed også faget. Det fraværende nærværet som muliggjøres av Zoom risikerer til slutt å bare bli et fravær.

Hva er åpen dør policy på Zoom? At jeg først må sende en e-post for å be om et Zoom møte?

Tony Sandset, forsker ved Center for sustainable health care education (UiO)

Normen bør være fysisk undervisning. Og her kommer et annet viktig poeng inn. Vi snakker mye om det revolusjonerendei digitale løsninger. Men hvor har det blitt av nytenkningen rundt fysisk undervisning? Det er kanskje på tide at vi tenker nytt om fysiske undervisningsrom, like mye som det på digitale løsninger?

Hva med å koble det digitale med det fysiske, se fysiske rom med nye øyne og slik reetablere universitetet som et sted for nærvær og ikke fravær? Der kunnskap genereres av samkvem og læring drives frem av å tenke sammen. Her kan vi selvfølgelig i større grad nyttegjøre oss av hybride løsninger men da må også de fysiske rommene vi har til rådighet være oppgradert og tilpasset dette.

Nyeste artikler

Mest lest

Andre måter å tenke nytt på når det gjelder fysiske rom og samværende læring er større bruk av såkalt flipped classrooms, der studenten først blir kjent med faglige tema hjemme digitalt for så komme sammen fysisk og jobbe med tematikken på campus med undervisere og medstudenter.

Denne type metodikk snur da den ellers vanlige formen der studenter først blir kjent med tematikk i forelesning for så å jobbe off campus. Poenget mitt her er nettopp at ved å kaste oss blindt på hypen med digitalisering, risikerer vi å miste synet av at vi også kan tenke nytt rundt fysisk undervisning.

Så til de ansatte og digitalisering av samværet som vitenskapelig ansatt. Digitaliseringen av den akademiske hverdagen har mange goder: spare tid på reising; få ned klimautslipp ved å delta digitalt på møter og konferanser; fleksibilitet for de som er omsorgspersoner for noen, samt generelt mulighet for å jobbe på tvers av geografisk distanse.

Men det er også åpenbare ulemper med digitalisering som nå etter hvert er velkjente. Det er ikke alle som har plass nok til gode hjemmekontor løsninger, og da kanskje spesielt doktorgradsstudenter og andre i startfasen i sin karriere. De blir da sittende i stua, på kjøkkenet eller soverommet i et digitalt tomrom uten muligheten for noe særlig samvær i sin hverdag.

Dette er både dårlig for forskningen og ikke minst for trivsel og en følelse av tilhørighet. Hjemmet blir i stadig større grad også der vi arbeider samt der vi tar imot legekonsultasjoner, psykologtimer, og nå også diverse konsultasjoner som omhandler alt fra møter med banken, frisøren, etc. Våre hjem er blitt legekontoret, terapirom, bankfilial og ikke minst vårt kontor.

Jeg tror forskning også vil lide av dette. Det vil i det lange løpe føre til mistrivsel, ensomhet, og en mer fragmentert og mindre nærværende tilhørighet både til forskningsgrupper men også til institusjonene. Jeg tror vi taper mer enn vi vinner hvis hjemmekontoret blir normen. Som et supplement tror jeg det er kjempe bra men som hovedregel tror jeg vi taper på dette.

For en stund tilbake snakket vi mye om det å ha åpen dør policy på kontorene. Det var et signal om nærhet, åpenhet og god flyt av informasjon - og ikke minst mindre hierarkier. Men hva betyr dette når vi alle sammen sitter på hjemmekontor? Hva er åpen dør policy på Zoom? At jeg først må sende en e-post for å be om et Zoom møte? Ikke akkurat spontant eller særlig åpent.

I vår higen etter å omfavne digitale løsninger glemmer vi å tenke innovativt rundt fysiske rom og fysisk samvær. Universitetet bør være et sted for læring og kunnskap som drives frem av samvær, ikke et sted som i stadig større grad maner til fravær og avstand.

Semesterstart er et glimrende sted å starte. Det ligger tross alt mye kunnskap, læring og ikke minst trivsel i å være sammen.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

fysisk undervisning kvalitet i utdanningen pandemi semesterstart teams zoom digital undervisning debatt endelig mandag flipped classroom tony sandset digitalisering
Powered by Labrador CMS