Debatt ● Nina waaler og åse berg dybvik

Digitalisering er ikke en trussel mot godt læringsmiljø

Studentene er tilbake på campus etter tøffe koronaår. Er det mulig å skape et godt læringsmiljø samtidig som vi satser på digitalisering?

Brukt på riktig måte kan digitale verktøy og aktiviteter både være et godt virkemiddel for læringsmiljøet, og gi variasjon og motivasjon for selve læringen, skriver prorektor Nina Waaler (på bildet) og Studentparlamentets læringsmiljøansvarlig, Åse Berg Dybvik. .
Nina Waaler
Prorektor for utdanning Nina Waaler
Åse Berg Dybvik
Læringsmiljøansvarlig Åse Berg Dybvik
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Som utdanningsinstitusjon er vår hovedoppgave å sørge for at studentene lærer det de trenger for å kunne bidra i arbeidslivet. For å få aktive studenter som lærer godt, er det en forutsetning at de har et godt miljø å lære i.

Læringsmiljøet skapes i møter mellom mennesker, både i og utenfor selve læringssituasjonen. Som fersk student på et stort studiested kan det føles skummelt å rekke opp hånda og stille et faglig spørsmål. Hvis du er trygg på medstudenter og undervisere blir det ofte mye enklere.

Målet vårt er at alle studenter skal føle tilhørighet og mestring. Et viktig spørsmål fremover blir derfor hvordan vi kan jobbe med digitalisering i utdanningene på måter som også fremmer læringsmiljøet.

Å digitalisere alt er neppe veien å gå, ei heller å bare sette strøm på forelesningene

Innleggsforfatterne

Gjennom pandemien lærte vi at det er mulig å få til store endringer raskt. Samtidig må vi kunne innrømme at ikke all digital undervisning har vært vellykket. På sitt beste kan imidlertid digitale verktøy bidra til økt aktivitet og stimulere til samarbeid og et godt læringsmiljø.

Ett eksempel er bruk av spill og spillifisering i undervisningen. Ved hjelp av aktiviteter som bli-kjent-spill, Scavenger hunt og digitale escape room kan studentene bli bedre kjent med hverandre, orientere seg på studiestedet eller løse faglige oppgaver i små grupper. Vi har også gode digitale verktøy for medstudentvurdering og tilbakemelding.

Også godt etablerte pedagogiske metoder som omvendt klasserom kan ha god effekt på både læringsmiljø og læringsutbytte. Når studentene tilegner seg basiskunnskap digitalt før de kommer i klasserommet blir det enklere å delta aktivt og kaste seg ut i faglig diskusjon eller gruppearbeid.

Nyeste artikler

Mest lest

I en ny forskningsartikkel som er til vurdering i Social Work Education viser Åsmund Hermansen og Therese Saltkjel ved OsloMet at studentene hadde gode erfaringer med omvendt klasserom i et statistikkemne, som i utgangspunktet var utfordrende for mange.

Selv når emnet ble undervist heldigitalt under pandemien ga denne undervisningsmetoden fornøyde studenter som deltok aktivt og bidro til egen og andres læring.

Ved OsloMet prøvde vi i fjor ut et nytt, digitalt introduksjonskurs for 1000 nye studenter. Mellom 80 og 90 prosent av studentene gjennomførte kurset, som var en blanding av tekst, filmer, tips, refleksjonsoppgaver og quiz.

Tilbakemeldingene viser at det digitale kurset ga de nye studentene en følelse av fellesskap og trygghet, og at de opplevde å bli bedre kjent med universitetet og utdanningen sin. I år har vi videreutviklet opplegget og ser fram til å presentere det for høstens nye OsloMet-studenter.

Hurtigdigitaliseringen vi var gjennom under pandemien utfordret læringsmiljøet, men digitalisering i seg selv trenger ikke å være en trussel. Det handler om hvordan og hvorfor vi digitaliserer. Derfor må vi fortsette å heve den digitale kompetansen blant underviserne.

Vi må bruke verktøy og metoder som aktiviserer og involverer studentene, og som gir et godt læringsutbytte. Og vi må legge til rette for en infrastruktur som gjør god digital og hybrid undervisning mulig, slik at underviserne får frihet til å variere undervisningsmetodene.

Å digitalisere alt er neppe veien å gå, ei heller å bare sette strøm på forelesningene. Men brukt på riktig måte kan digitale verktøy og aktiviteter både være et godt virkemiddel for læringsmiljøet, og gi variasjon og motivasjon for selve læringen.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

digitalisering åse berg dybvik therese saltkjel student nina waaler meninger læringsmiljø kvalitet i utdanningen åsmund hermansen debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS