Debatt ● Anne Hege Strand og Gunn Enli

Om hva studentene trenger og hva universitetene kan og bør tilby

Stadig flere tar nå høyere utdanning, og studentene kommer med ulike forventninger og forutsetninger. Noen skylder på studentene, andre skylder på skolen. Vi tror noe av svaret ligger hos universitetene selv.

Søyler for alle? Demokratiseringen av høyere utdanning har langt på vei vært en suksess, skriver kronikkforfatterne. — Men vi mener den nå trenger ny oppmerksomhet. For mange faller fra.
Anne Hege Strand
Forsker Anne Hege Strand
Gunn Enli
Prodekan for studier og utdanning, HF-fakultetet Gunn Enli
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Noe av det vakreste ved universitetet er at det å studere kan endre unge menneskers liv, stimulere til faglig utvikling, gi nye muligheter, og forme personligheter. Likevel faller for mange av de nye studentene fra. 

Vi tror imidlertid det er mulig å få flere til å lykkes. Det vil kreve tydelige prioriteringer, differensiering av studietilbud og vilje til å sette studentene i sentrum av læringsprosessene.

Da vi fullførte hovedfag rundt årtusenskiftet, hadde ca. 20 prosent av befolkningen høyere utdanning. Siden den gang velger stadig flere unge å ta høyere utdanning, og i dag har 40 prosent av befolkningen en bachelor- eller mastergrad. Av de som nå nylig har feiret russetiden, vil over halvparten ta høyere utdanning. 

Driveren bak denne utviklingen er ikke bare kunnskapstørst hos de unge, men også store samfunnsendringer, behov for spesialisert kunnskap og akademisering av profesjoner. 

Kanskje like viktig er det at vi som samfunn i liten grad tilbyr en plan B for unge. I dagens samfunn lanseres utdanning som veien til ‘det gode livʼ for unge. Og det er riktig at utdanning har mange positive effekter. Det legger grunnlaget for unges fremtidige økonomiske sikkerhet, helse og livskvalitet, og den utgjør også selve bærebjelken i en velferdsmodell basert på yrkesdeltagelse.

Debatten om unges fullføring av videregående skole har vært omfattende, mens det har vært mindre diskusjon rundt universitetenes rolle for inkluderingen av unge. Universitetsutdanningenes rolle i samfunnet inngår typisk heller i en mer elitistisk diskusjon knyttet til studentenes konkurranse om de mest prestisjefylte studieplassene. 

Kanskje like viktig er det at vi som samfunn i liten grad tilbyr en plan B for unge. I dagens samfunn lanseres utdanning som veien til ‘det gode livʼ for unge.

Strand og Enli

Like fullt er ikke alle universitetsstudier prestisjeutdanninger som krever skyhøye karakterer for opptak. Det skal vi være glade for fordi det gjør det mulig for mange å ta høyere utdanning uten å betale seg inn på kostbare private høyskoler, og bruke år av sitt liv på å forbedre karakterer fra videregående.

Demokratiseringen av høyere utdanning, har langt på vei vært en suksess. Men vi mener den nå trenger ny oppmerksomhet. For mange er overgangen fra videregående til universitet bratt, og studier som det er lett å komme inn på er ofte teoretisk krevende. Frafallet er stort, særlig det første året, noe det er mange årsaker til. Dette er ikke bare et problem for den enkelte student, men også for universitetet som legger opp til undervisning og eksamener som mange ender opp med å ikke delta i.

Vi er i utgangspunktet enig med argumentene til Johanna Gudmestad om forskjellen mellom didaktikkmålene i videregående opplæring og praksis i høyere utdanning, selv om bildet nok er mer nyansert enn det gis inntrykk av. Videregående skole og universitetene har svært ulike pedagogiske kulturer, noe som kanskje lettest lar seg oppsummere i rollene elev og student. 

Mens elevene har rett på tilpasset undervisning etter prinsippet om at «alle skal med», så har studenten en friere rolle. På universitetene er melodien oftere at «skal du være med så heng på». Det er absolutt noe veldig fint med det også, at det er noe annet å være voksen student enn ungdom og elev. 

Problemet er bare at for mange så fungerer ikke dette.

Det finnes ingen enkel løsning på problemet som ligger i avstanden mellom hva studentene trenger for å lykkes og hva universitetene kan og bør tilby studentene, blant annet grunnet noen reelle dilemmaer og barrierer. 

For det første er det store forskjeller mellom studentene. Når underviserne møter nye studenter til høsten, vil de stå overfor en gruppe med svært ulik oppvekst og sosial bakgrunn. Husk at over halvparten av de som går ut av videregående skole, nå tar høyere utdanning.

For det andre er universitetene avhengige av å opprettholde faglig kvalitet. Forslag om å «møte studentene der de er» blir ofte møtt med bekymringer for at nivået vil synke dersom undervisningen i større grad tar hensyn til studentenes faktiske forventninger og forutsetninger.

Husk at over halvparten av de som går ut av videregående skole, nå tar høyere utdanning.

Strand og Enli

En tredje barriere er knapphet på ressurser og kompetanse fordi undervisere i høyere utdanning rekruttert på bakgrunn av faglige kvalifikasjoner. Det er ikke gitt at alle føler seg like godt rustet til å følge opp studentenes forventninger om tettere oppfølging, mer deltakelse og tilbakemelding, samt sosiale og helsemessige tilpasninger. Universitetene har begrensede undervisningsressurser og må prioritere.

For å overkomme disse barrierene må vi ha en bred diskusjon om hva universitetene bør være, hva kvalitetsbegrepet og samfunnsoppdraget i høyere utdanning skal omfatte, og hva det innebærer for samfunnet at det er sosiale skjevheter når det gjelder hvem som lykkes i høyere utdanning.

På et overordnet nivå kan vi snakke om et veivalg. På den ene siden kan veien fra videregående opplæring til høyere utdanning defineres som en tydeligere del av ansvaret til universitetene. I dette ligger at vi ikke har noe annet valg enn å møte studentene der de er faglig. Dette innebærer å gjøre seg kjent med studentenes ferdighetsnivå, tilby opplæring i akademiske grunnferdigheter, ha individuelle samtaler med studentene og gjøre studiene mer deltakende og dialogiske. 

Et motsatt, og på mange måter like legitimt, veivalg vil være å fortsette med tradisjonelle undervisningsformer og heller tåle at man mister de som ikke henger med videre i studiene.

Vi ønsker å bidra til å diskutere både dilemmaene og løsningene, slik at universitetene kan komme søkerne våre i møte. Ikke bare fordi det ikke finnes noen plan B for de som ikke lykkes, men fordi vi mener et større mangfold er av vesentlig verdi både for universitetene og arbeidslivet. Altså bør vi gjøre hva vi kan for at plan A lykkes: studentene skal bli møtt med læringsmiljø og undervisningsformer som gjør det mulig å fullføre en relevant høyere utdanning og dermed oppnå alt det positive som følger med. 

Noe av det som vil avgjøre om vi lykkes som samfunn framover er i hvilken grad vi klarer å ta vare på studentene som søker seg til høyere utdanning.

universitetet i oslo tilpasning student meninger gunn enli forventninger fafo debatt anne hege strand undervisning
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS