Debatt ● tanu biswas

Klage, klage, beklager

Den demokratiske undervisningsmodellen har delt den pedagogiske makten og ansvaret mellom elev og underviser. Det som nå beskrives som ‘elevdiktatur’ er i ferd med å forrykke denne maktbalansen.

På universitetet risikerer jeg å bli anklaget for mobbing og trakassering når jeg setter klare rammer, stiller spørsmål til studenter, eller oppklarer deres forvirring rundt fagbegreper i pensum og retter opp feilene deres. Studenter som klager får ingen veiledning i hva disse begrepene betyr, skriver innleggsforfatteren.
Tanu Biswas
Førsteamanuensis i pedagogikk, Universitetet i Stavanger Tanu Biswas
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Eric Winther ber i en kronikk på NRK Ytring 12. mars den norske stat om å beskytte lærere mot elever som misbruker paragraf 9a i opplæringsloven om mobbing. 

Winther understreker at han støtter intensjonen bak loven om å beskytte sårbare elever og ta deres subjektive opplevelse på alvor. Dette har vært viktig for å bøte på en maktubalanse i samfunnet. Samtidig viser Winther til hvordan loven systematisk blir misbrukt gjennom enkeltelevers maktstrategier. Som lærer vil resultatet ofte bli å måtte stille i disiplinerende «dialogmøter» med ledelsen. Winther skriver: «De elevene som har forstått hvordan paragrafen kan misbrukes sender inn klage på læreren når han gjør noe eleven ikke liker, som oftest knyttet til grensesetting.» 

Lovendring er åpenbart én relevant strategi her. Samtidig kan ikke målet om demokratiske utdanningsinstitusjoner realiseres så lenge ledelsen systematisk støtter misbruk av rettigheter og ansvarsfraskrivelse hos klagerne.

Winthers observasjoner om utfordringene i skolen føyer seg dessverre inn i et trist mønster. Kenth-Arne Hansson fra Høgskolen i Innlandet beskrev mye av det samme i Khrono tidligere i år, nemlig en hverdag der undervisere på skoler og universiteter i stadig større grad presses av ledelsen til å imøtegå studentenes ønsker og krav. For Hansson står akademisk frihet og integritet på spill når universitetslærere nærmest forventes å opptre som sosiale entreprenører. Jeg mener dette er et demokratisk problem i dagens skoler og universiteter i Norge.

Noe av styrken ved det norske skole- og universitetssystemet har vært den egalitære tilnærmingen. Elever og studenter har kunnet stille spørsmål til lærerne, være kritiske og diskutere, uten å frykte hierarkiske strukturer man har funnet andre steder. Med andre ord, slike demokratiske undervisningsmodeller har delt den pedagogiske makten og ansvaret, mellom elev og underviser. Det Winther nå beskriver som ‘elevdiktatur’ er i ferd med å forrykke denne maktbalansen.

Selv om det er forskjeller mellom skoler og universiteter her, er trenden likevel tydelig: En lærer kan formelt anklages for mobbing og trakassering for å utføre sin rolle. Dette er ikke bare et problem for enkeltlærere og deres pedagogiske valg. Det er et samfunnsproblem som gjør det stadig vanskeligere å utføre den rollen man er satt til. Individuelle lærere kan erstattes, men spørsmålet er: Hva gjør dette med lærerrollen ved norske utdanningsinstitusjoner?

Jeg underviser selv universitetsstudenter som skal bli fremtidige lærere, og jeg tror det er helt avgjørende at fremtidige lærere forstår hva ordene mobbing og trakassering egentlig betyr. På universitetet risikerer jeg å bli anklaget for mobbing og trakassering når jeg setter klare rammer, stiller spørsmål til studenter, eller oppklarer deres forvirring rundt fagbegreper i pensum og retter opp feilene deres. Studenter som klager får ingen veiledning i hva disse begrepene betyr, eller snarere burde bety. Med andre ord; institusjonen informerer dem om deres makt, men ikke deres ansvar.

Det som gjør meg trist hver gang jeg går gjennom klageprosedyrene, er ikke bare hvor lett ord som mobbing og trakassering brukes, men like mye hvem som bruker dem. Min observasjon er at de studentene som faktisk opplever mobbing, trakassering og marginalisering sjelden benytter seg av klagesystemet. Det er heller de som roper høyest når de føler seg opprørt, de som allerede sitter på en makt i klasserommet, som kan påvirke vennene sine, og som derigjennom kan påkalle den offisielle «klagealarmen». Og slik kan en kafkask prosess begynne i studentdemokratiets navn.

studentklage lærerutdanning trakassering debatt meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

  • Avgjørelser om lønnsoppgjøret kommer på onsdag

    Jørgen Svarstad

    På onsdag kommer endelig fasiten for årets lønnsoppgjør i staten. Da får vi blant annet får svar på hvor mange hovedtariffavtaler det skal være.

    Nemndas leder Liv Synnøve Taraldsrud opplyser til NRK at de tre avgjørelsene kommer på onsdag.

    .

    Hovedsammenslutningene Unio Stat og Akademikerne Stat streiket i vår fordi staten krevde likelydende hovedtariffavtaler for alle de fire hovedsammenslutningene. Unio og Akademikerne har i dag hver sin likelydende avtale med staten. Det har også YS og LO.

    YS var eneste hovedsammenslutning som ble enig med staten om en ny avtale i vår.

    Regjeringen grep inn i Unio og Akademikerne-streiken med tvungen lønnsnemnd. 13. november ble Unio og Akademikernes saken behandlet i Rikslønnsnemnda.

    Unio og Akademikerne krevde å få beholde sine avtaler. Staten krevde at Unio og Akademikerne skal ha samme avtale som YS.

    LO Stats forhandlere sa i vår først ja til YS-avtalen, men medlemmene sa nei i uravstemningen. LO Stat sa da ja til frivillig lønnsnemnd, og fredag ble saken behandlet i Rikslønnsnemnda.

    LO ønsker én hovedtariffavtale for alle fire hovedsammenslutningene, men krever en rekke endringer på YS-avtalen.

    Staten krevde det samme som den gjorde overfor Unio og Akademikerne, nemlig at LO Stat skal over på den nye YS-avtalen.

  • NTNU-student skal lede ny romfartsorganisasjon

    Joar Hystad

    NORSTEC (Norwegian Space Technology Collective) er navnet på en ny romfartsorganisasjon, som ifølge en pressemelding binder sammen fem norske universiteter i jakten på å styrke Norges posisjon i den globale romindustrien.

    Organisasjonen ble lansert under årets Spaceport Norway-konferanse, der det også ble offentliggjort at organisasjonens leder er Freider Fløan, som for tiden holder på med elektroingeniørstudiet ved NTNU.

    — Det å være leder for en organisasjon med så mye samlet engasjement, lidenskap og fremtidsoptimisme for Norge sin posisjon i romfart er en utrolig givende mulighet, sier Fløan i en kommentar til Adresseavisen, som har omtalt den nye organisasjonen.

    De fem høyere utdanningsinstitusjonene som er representert i organisasjonen er NTNU, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Oslo, UiT Norges arktiske universitet og Universitetet i Sørøst-Norge.

    Organisasjonen har så langt 400 medlemmer blant studenter fra seks ulike universiteter og høgskoler.

    — Målet vårt er å sikre Norges fremtid i den internasjonale romindustrien, sier Freider Fløan.

  • Barnepsykolog og journalist vant NTNU-pris

    Joar Hystad

    Lørdag ble NTNUs litterturpris delt ut i Trondheim. Barnepsykolog Katrin Glatz Brubakk og journalist Guro Kulset Merakerås vant den gjeve prisen for boken «Moria - på innnsiden av Europas støste flyktningleir».

    Juryleder for NTNUs litteraturpris, Karolina Drozdowska, førsteamanuensis på Institutt for språk og litteratur ved NTNU, uttaler følgende til NTNUs hjemmeside:

    — Dette er et sakprosaverk som får oss til å rette blikket mot tragedier som skjer rundt oss i verden, selv om vi ofte har lyst til å se bort og leve vårt trygge privilegerte liv i det trygge privilegerte landet vårt. «Moria - på innsiden av Europas største flyktningleir» får oss til å se, forstå, og ta ansvar. I dag trenger vi slike bøker mer enn noen gang før.

    «Moria - på innnsiden av Europas støste flyktningleir» er oversatt til tysk, og ble delt ut til samtlige representanter på Stortinget etter en folkespleis blant lesere våren 2023.

    Prisvinnerne.

  • Anne-Kat. Hærland får jobb hos NORA

    Elise Lystad

    Komikeren skal jobbe for NORA, nettverk for kunstig intelligens, med å formidle nettopp kunstig intelligens.

    Hærland sier til Forskerforum at hun skal utvikle og holde foredrag om kunstig intelligens, og at det er hyggelig å se at intelligens er på moten etter tjue år med idioti.

    I foredragene vil Hærland dele av sin erfaring med kunstig intelligens, og forklare hvordan andre kan bruke det på arbeidsplassen. I tillegg skal hun jobbe med å etablere et NORA-forum for ledere, skriver NORA på sin nettside.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS