­NTNU fortsetter med omstridt fakta­undersøkelse

For å håndtere konflikter på arbeidsplassen har flere universiteter og høgskoler tatt i bruk metoden faktaundersøkelser. Da kommer jurister inn i bilde for å bistå. NTNU brukte dette nylig i Eikrem-saken blant annet, og i høst meldte Universitetsavisa at de vil fortette med denne metoden, til tross for protester fra flere hold i forkant.

Nå melder samme avis at NTNU har fått avtale med to nye bedrifter som skal bistå i konflikthåndteringer. Advokatfirmaet LAG AS og Stiftelsen Administrativt Forskningsfond (AFF) ved Norges handelshøyskole har blitt tildelt to rammeavtaler.

Nytt firma etter Eikrem

Fra mai 2019 hadde NTNU en avtale med Simonsen Vogt Wiig og Stamina AS om å gjennomføre faktaundersøkelser. Den avtalen er nå utløpt. Tillitsvalgt Marte Gangmark Vilmo i Forskerforbundet bisto nylig Øyvind Eikrem og har i ettertid kritisert advokatbyrået Simonsen Vogt Wiig.

— Jeg håper arbeidsgiver tar lærdom av saken, slik at universitets ansatte føler seg trygge på at personalsaker håndteres på en forsvarlig måte ved NTNU, sier Villmo til Universitetsavisa.

Debatt ● anne borg

Vi skal lære av Eikrem-saken

NTNU har tidligere svart på kritikken på bruk av faktaundersøkelser i et innlegg i Khrono fra HR/HMS-sjef Arne Kr. Hestnes.

«Jeg skal ikke legge skjul på at vi som arbeider med bl.a. arbeidsmiljøutvikling og konflikthåndtering synes området er krevende. Jeg kommer derfor til å diskutere håndtering og bruk av en eventuell avtale med de hovedtillitsvalgte ved NTNU både før og etter inngåelse av ny rammeavtale.» skrev han blant annet da det i høst ble kjent at de leitet etter nye firmaer til å ta over jobben med faktaundersøkelser.

Flere vil ha slutt på metoden

I 2019 kartla Khrono at 10 av 14 universiteter og høgskoler i Norge hadde tatt i bruk faktaundersøkelser i konfliktsaker. Både da og i ettertid har bruken blitt kritisert.

— De lokale tillitsvalgte og verneombudene må spille en aktiv rolle sammen med arbeidsgiver for å sikre at konflikter på arbeidsplassen finner sin løsning ved hjelp av bedre og mer forsvarlige virkemidler enn faktaundersøkelser, sa leder i Norsk Tjenestemannslag (NTL), Kjersti Barsok, til Khrono i 9. august 2021.

Forskerene Tereza Kuldova og Bitten Nordrik har skrevet en bok der metoden får kritikk. Bruken får heller ikke noe støtte av NTNU-styremedlem Aksel Tjora. Han har i styremøter sagt at han ønsker andre alternativ. Da det i september ble kjent at universitetet hadde lagt ut anbud på en ny rammeavtale gjeldende fra 8. oktober leste han det som om de aktivt leitet etter firma som kan foreta faktaundersøkelser.

— NTNU bør forby bruken av faktaundersøkelser, da er vi kvitt dem en gang for alle. De er ikke et godt verktøy for å bedre arbeidsmiljøet. Metodikken er heller konfliktøkende, sa Tjora til Universitetsavisa.

Forsvarer metoden

Professor Ståle Einarsen, advokat Harald Pedersen og professor Helge Hoel har utviklet metoden gjennom selskapet Arbeidsmiljøspesialistene. Einarsen har tidligere forsvaret metoden.

«Jeg opplever at man i dag benytter begrepet faktaundersøkelse i en noe utvidet forstand og ofte forveksles med mer omfattende granskninger. Faktaundersøkelser ble opprinnelig utviklet for å sikre at arbeidsgivere overholder sin undersøkelsesplikt i saker med påstander om mobbing og trakassering i arbeidsmiljøet, samt at arbeidsgiver i den forbindelse baserer seg på en forsvarlig saksbehandling, og sine eventuelle tiltak for å gjenopprette et fullt forsvarlig arbeidsmiljø på et dokumentert informasjonsgrunnlag», skrev han blant annet i en e-post til Khrono i 2019. Hele svaret hans den gang kan du lese her.

LEs også

Kartlegging av universiteter og høgskoler:10 av 14 har benyttet seg av fakta­under­søkelser. Flest ved NTNU.