NTL ber staten droppe bruk av faktaundersøkelser.
— Konfliktforsterkende

— De lokale tillitsvalgte og verneombudene må spille en aktiv rolle sammen med arbeidsgiver for å sikre at konflikter på arbeidsplassen finner sin løsning ved hjelp av bedre og mer forsvarlige virkemidler enn faktaundersøkelser, sier leder i NTL, Kjersti Barsok.

Flere universiteter og høgskoler bruker faktaundersøkelser for å løse konflikter. I den pågående avskjedssaken mot Øyvind Eikrem ved NTNU er det gjennomført flere faktaundersøkelser, ved barnehagelærerutdanningen ved OsloMet venter man nå på resultatet av en faktaundersøkelse om konflikt i ledergruppen og Høgskulen i Volda har tidligere benyttet seg av metoden i en arbeidsmiljøkonflikt, som noen eksempler.

Les også

5 måneder etter Resett-intervju: En «trykkoker» på NTNU-institutt, viser fersk faktaundersøkelse

Konfliktforsterkende

– For meg er opplevelsen at faktaundersøkelser nesten alltid er konfliktforsterkende, sier Sturla Støpstad, som er leder for NTL ved NTNU, til Fri Fagbevegelse, som først omtalte saken.

NTNU er et av de universitetene som bruker og har gjennomført flest faktaundersøkelser. Universitetet har også en egen rammeavtale med et advokatfirma som gjennomfører granskingene.

Til Khrono sier Sturla Støpstad at han er blitt mer og mer overbevist om at faktaundersøkelser ikke er riktig verktøy å bruke for å løse konflikter. Dette har også vært tema i samarbeidsorganet mellom ansatte og ledelsen ved NTNU, Sesam.

— Aksel Tjora, som er styremedlem ved NTNU, har sagt at faktaundersøkelser må forbys. Er du enig med han?

— Det er vanskelig å se gode grunner til at man skal bruke dem i det omfanget som det gjøres i dag.

Feil bruk?

Professor Ståle Einarsen som har utviklet den norske modellen for faktaundersøkelser har tidligere sagt at det ikke er noe feil med metoden, men med måten den brukes på.

— Kan NTNU bruke undersøkelsene feil?

— Nei. Jeg har selv vært med på undersøkelse med Einarsen, sier Søpstad, som mener at arbeidsgiver tar den omstridte granskingsmetoden i bruk for tidlig, uten å prøve andre prosesser først.

Søpstad sier at han har opplevd at situasjonen har blitt så tilspisset at det har vært umulig å gjenopprette arbeidsmiljøet igjen, og enkelte ender med å måtte bytte jobb.

Khrono har tidligere skrevet om bruken av faktaundersøkelser ved universiteter og høgskoler.

Faktaundersøkelsene er en metode som i flere år er blitt benyttet når det har oppstått konflikt i arbeidsmiljøet ved norske arbeidsplasser — mange ganger også ved norske universiteter og høgskoler. Metoden er utviklet på norsk av psykologiprofessor Ståle Einarsen ved Universitetet i Bergen, og undersøkelsene gjennomføres ofte av eksterne advokatfirmaer eller bedriftshelsetjenester.

Les også

Kartlegging av universiteter og høgskoler: 10 av 14 har benyttet seg av fakta­under­søkelser. Flest ved NTNU.

NTL: Staten bør parkere faktaundersøkelser

Nå ønsker leder av fagforbundet Norsk Tjenestemannslag i LO, (NTL), Kjersti Barsok, tydeligere signaler fra politikerne for å hindre arbeidsgivere i å bruke faktaundersøkelser som verktøy.

— Helt konkret mener vi at man i staten burde parkere dette gjennom tydelige signaler i arbeidsgiverpolitikken fra departementet, sier Barsok.
Hun trekker også fram de mange mediesakene om skremmende og urovekkende konsekvenser av bruk av faktaundersøkelser.

— Det burde egentlig være nok til at arbeidsgivere ser at dette ikke er et godt verktøy å bruke, men det er dessverre ikke tilfelle. Det er viktig at informasjon om hva disse undersøkelsene er og hvilke konsekvenser de medfører, er godt kjent, sier Barsok.

• Les også: Khronos samlesider om faktaundersøkelser

Hun henviser nettopp til Nordrik og Kuldovas bok «Faktaundersøkelser, hva skal vi med det?» publisert i februar i år.

— Det er ikke til tvil om at vi også trenger mer kunnskap om hvordan dette påvirker partssamarbeidet og arbeidsmiljøet på arbeidsplassene som utsettes for denne metoden, konstanterer Barsok.

— Hører ikke hjemme i et organisert arbeidsliv

Bakgrunnen for at de nå ønsker et tydelig standpunkt, og å vrake faktaundersøkelser, er nettopp disse konsekvensene som er kommet fram i nyere forskning, forteller Barsok.

— Dette er ikke en metode som hører hjemme i et organisert arbeidsliv. Vi ser hvor store negative konsekvenser bruk av faktaundersøkelser har både for individene som er involvert og i mange tilfelle for arbeidsmiljøet, sier hun og legger til:

— Våre tillitsvalgte melder også at de opplever at faktaundersøkelser ofte bidrar til å forsterke konfliktene heller enn å løse dem og det er virkelig ingen tjent med.Vi mener faktaundersøkelser ikke hører hjemme i et organisert arbeidsliv så dette gjelder nasjonalt, sier Barsok.

Ønsker bygge på allerede eksisterende ordninger

Hvilke andre verktøy kan eventuelt erstatte faktaundersøkelser, og hvordan de vil fungere?

Barsok er klar på at konflikter må søkes løst på lavest mulig nivå i en organisasjon.

— Vi må bygge på de ordningene vi har: medbestemmelsesapparatet, arbeidsmiljøutvalg og verneombudsordningen. Så må det jobbes aktivt med arbeidsmiljø på alle nivå i virksomhetene og til slutt må virksomheten ha gode, gjennomarbeida konfliktløsningsrutiner som er godt kjent hos ledere og ansatte, sier hun.

Skal en lykkes med å løse konflikter, kan ikke ledelsen i virksomhetene «outsource» arbeidsgiveransvaret sitt ved å benytte eksterne, mener Barsok.

Les også

Omstridt advokat og «fakta­gransker» hyret inn av NTNU i Steinnes-saken

—Da må vi heie fram ledere som er seg sitt ansvar bevisst, som ser verdien av medbestemmelse- og medvirkningsordningene og som bruker dem. Vi trenger ledere som ønsker å praktisere rettferdig konfliktløsning og som skjønner at ikke all konflikt er negativ og at vi ikke kan og skal undersøke oss bort fra for eksempel interessekonflikter.

Tid for «tillitsreform»

Det vil være langt bedre å bruke parts- og dialogbaserte metoder som bygger på tillit og åpenhet, som for eksempel mekling, ifølge Barsok.

— Mekling forutsetter at de som deltar samtykker og ikke får det tvunget på seg slik vi ser har vært tilfelle med noen faktaundersøkelser, sier hun.

Nå satser NTL alt de har på det de kaller en tillitsreform i staten. Lederen er tydelig i sin tale:

— Ett av våre krav til en ny regjering er at statlige virksomheters adgang til å benytte seg av faktaundersøkelser parkeres permanent. Det er rett og slett verken i statens eller innbyggernes interesse at skattepenger går til prosesser som ødelegger arbeidsmiljø, svekker rettssikkerheten for tilsatte og gir noen av de som blir utsatt for dem helseskader, avslutter NTL-lederen.

Ap-Tajik bekymret

Arbeiderpartiets Hadia Tajik ba allerede i 2018 om en gjennomgang av det hun den gang kalte «den nye granskningstrenden» i arbeidslivet.

Hun uttalte til NRK at hun var sterkt bekymret over bruken av faktaundersøkelser, da varsleren og hovedverneombud Runar Kjørsvik hadde fått sparken fra Norske Shell etter en faktaundersøkelse.

En gjennomgang Khrono har foretatt tidligere identifiserte minst 26 faktaundersøkelser ved norske universiteter og høgskoler, en annen gjennomgang viste at seks universiteter og høgskoler hadde sendt minst 27 ansatte på kurs i faktaundersøkelser hos selskapet Arbeidsmiljøspesialistene for å lære seg metoden.

Tidligere i år kom også en forskningsrapport som slo fast at faktaundersøkelser kan være farlige. To forskere har ettergått metoden «faktaundersøkelser», som i teorien skal avdekke brudd på arbeidsmiljøloven, og kaller den et «hybrid konfliktvåpen».

arbeidsmiljø

Forskere mener fakta­under­søkelser er farlige