Ståle Einarsen er professor ved Universitetet i Bergen. Han har et sidegjøremål der han underviser og sertifiserer såkalte faktaundersøkere. Foto: Eivind Senneset/UiB

Ståle Einarsen: Vårt syn er i tråd med juridiske konklusjoner

Faktaundersøkelser. Professor ved Universitetet i Bergen og oppfinneren av faktaundersøkelser, sier partene i arbeidslivet aldri stilte spørsmål ved medvirkningsplikten i faktaundersøkelser, da metoden ble utviklet.

Torkjell Trædal
Torkjell Trædal Tekst: Torkjell Trædal Torkjell Trædal
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I dag forteller Khrono at advokater er kritiske til at såkalte «faktaundersøkere» — personer som gjennom metoden faktaundersøkelser benyttes til å undersøke varslingssaker og arbeidskonflikter på norske arbeidsplasser — lærer at ansatte kan få sparken hvis de ikke deltar i undersøkelsene deres.

Selskapet Arbeidsmiljøspesialistene har ifølge dem selv lært opp 700 personer i faktaundersøkelser, hvorav 100 har bltt «sertifiserte faktaundersøkere». For selskapet jobber blant annet advokat Harald Pederesen og professor i psykologi ved Universitetet i Bergen, Ståle Einarsen. De to har sammen med professor Helge Hoel utviklet metoden.

Faktaundersøkeler brukes ved flere universiteter og høgskoler, men får ofte kritikk fra personer involvert i dem. Minst 27 ansatte ved universiteter og høgskoler har deltatt i kursene om faktaundersøkelser hos Arbeidsmiljøspesialistene.

Einarsen svarer

Kritikken fra LO-advokat Rune Lium, og som langt på vei får støtte hos andre, går ut på at Lium mener at ansatte ikke har har plikt til å delta i faktaundersøkelsene. Lium mener det ikke finnes rettslig grunnlag for å hevde at arbeidstakere har medvirkningsplikt i faktaundersøkelser — og at ansatte kan nekte å delta i dem.

Det står i kontrast til hva Arbeidsmiljøspesialistene lærer opp faktaundersøkerne i, og i hva ansatte får beskjed om fra universiteter og høgskoler og gjennom undersøkelsene.

Professor Ståle Einarsen ønsker ikke stille til intervju med Khrono, men har sendt et skriftlig svar i en e-post. Der skriver Einarsen følgende:

«Jeg opplever at man i dag benytter begrepet faktaundersøkelse i en noe utvidet forstand og ofte forveksles med mer omfattende granskninger. Faktaundersøkelser ble opprinnelig utviklet for å sikre at arbeidsgivere overholder sin undersøkelsesplikt i saker med påstander om mobbing og trakassering i arbeidsmiljøet, samt at arbeidsgiver i den forbindelse baserer seg på en forsvarlig saksbehandling, og sine eventuelle tiltak for å gjenopprette et fullt forsvarlig arbeidsmiljø på et dokumentert informasjonsgrunnlag. I tillegg til den informasjon partene selv gir, vil andre arbeidstakeres medvirkning som eventuelle vitner og observatører kunne være avgjørende for både arbeidsgiver og for de involverte parter. Både for den som opplever seg mobbet og for den eventuelt anklagede, vil slike vitnemål fra kolleger i noen saker kunne være avgjørende for at egne opplevelser dokumenteres» .

Arbeidstakeres medvirkningsplikt og varslingsplikt ved trakassering etter arbeidsmiljøloven, sikrer dette, skriver Einarsen.

«Et slikt syn er også helt i tråd med de juridiske konklusjoner og vurderinger professor i arbeidsrett ved UiO, Henning Jakkhelln, kom med i en artikkel fra 2007, som heter «Arbeidstakeres rett og plikt til å meddele opplysninger om arbeidsforholdet til en granskningskommisjon». Denne finnes på lovdata.no. I denne artikkelen konkluderer professor Jakkhelln med en utbredt forklaringsplikt/medvirkningsplikt hos ansatte i denne type saker og i mer omfattede granskninger. Vårt syn samsvarer her med professor Jakkhelln», skriver professoren.

Einarsen skriver videre:

«I tillegg vil jeg påpeke at da Faktaundersøkelsen som metodikk først ble utviklet var det på oppdrag av og i samarbeid med Arbeidstilsynet og partene i arbeidslivet under satsingen "Jobbing uten mobbing" 2005- 2007. Spørsmålet om ansattes medvirkningsplikt ble den gang tatt for gitt og ikke spesielt problematisert. Ei heller i forbindelse med den etterfølgende høringsrunden blant partene i arbeidslivet, var dette et omstridt prinsipp. Den Europeiske rammeavtalen for håndtering av trakassering og vold i arbeidslivet, i Norge underskrevet av partene i arbeidslivet og regjeringen i 2007, problematiserer heller ikke ansattes medvirkningsplikt. Denne pålegger imidlertid den som fremsetter et klagemål om trakassering å underbygge dette med konkrete eksempler og informasjon, noe som ofte kun kan oppnås gjennom andre ansattes medvirkningsplikt. Et helt annet spørsmål er selvsagt hvilken sanksjon arbeidsgiver eventuelt vil kunne velge overfor ansatte som ikke ivaretar sin medvirkningsplikt på denne måten. Det må i så fall arbeidsgivere vurdere konkret i hvert enkelt tilfelle, og basert på en juridiske vurdering av sakens alvorlighet. Dette er også et forhold professor Jakkhelln påpeker i ovenfornevnte artikkel».

Advokat Harald Pedersen: Medvirkningsplikten følger av arbeidsmiljøloven

Advokat Harald Pedersen ønsker heller ikke å stille til intervju. Han skriver følgende i en e-post:

«Det følger av arbeidsmiljøloven § 2-3 at arbeidstaker har en plikt til å medvirke ved gjennomføring av de tiltak som blir satt i verk for å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø. Følgelig har arbeidstaker en plikt til å delta i bla kartleggingssamtaler når arbeidsgiver finner det nødvendig å gjennomføre slike for å undersøke mulige brudd på arbeidsmiljøloven. Hvis en arbeidstaker nekter å etterkomme arbeidsgivers ordre i en slik sammenheng, vil man normalt benevne dette som en ordrenekt. En slik ordrenekt vil etter vår oppfatning igjen, avhengig av sakens øvrige omstendigheter, kunne resultere i en kontraktsrettslig reaksjon i form av advarsel eller i ytterste konsekvens oppsigelse eller avskjed. Dette er de virkemidler arbeidsgiver har til å følge opp saker hvor arbeidstaker nekter å etterkomme saklig og legitim utøvelse av styringsretten».

nyheter faktaundersøkelser faktaundersøkelse faktaund harald pedersen ståle einarsen
Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Uppsala universitet: «Manglar ein milliard»

    Njord V. Svendsen

    Lågare rammeløyvingar per student, høg husleige og krav om avkastning har medverka til at Uppsala Universitet i Sverige manglar over ein milliard svenske kroner for å halde nivået på utdanninga oppe.

    — Alt vi gjer akkurat no påverkar kvaliteten, og det uroar meg djupt, seier Anders Hagfeldt, rektor ved universitetet, melder SVT.

    Tala er basert på Uppsala universitet sine eigne utrekningar.

    — Om ein samanliknar med dei nivåa universitetet låg på i 1994, så har vi i dag eit tap på over ein milliard kroner, seier Hagfeldt.

    Ein rapport frå Sveriges universitetslärare och forskarar (SULF) frå 2024 viser at løyvinga per student ved svenske universitet har minka med kring ein tredel dei siste 30 åra.

    Samtidig har husleigene Uppsala universitet betalar auka dei siste åra. Grunnen er at Akademiska Hus og andre huseigarar må tilpasse leigeprisane etter marknaden, i tillegg til at dei krev avkastning.

    universitetsbygningen med statue og vakker hage
    Utgiftene har gått opp og inntektene ned. No er nivået på eit kritisk lågt nivå før det går utover utdanningskvaliteten, meiner Uppsala universitet.

  • Manglar pengar. Legg ned høgskule

    Njord V. Svendsen

    Hampshire College i Massachusetts stenger dørene for godt i løpet av 2026. Utdanningsinstitusjonen er eit såkalla liberal arts college og vart grunnlagt i 1965. Det har ifølgje Inside Higher Ed vore kjend for progressive verdiar og ein studentstyrt studiemodell.

    Høgskulen er berre eitt av fleire små høgskular som har annonsert at dei kjem til måtte stenge i 2026. Ifølgje data frå Huron Consulting kan nær ein fjerdedel av dei 1 700 private, ideelle fireårige institusjonane i landet bli tvinga til å leggje ned eller slå seg saman i løpet av dei neste ti åra, skriv Inside Higher Ed.

    Årsaka skal vere færre studentar, auka kostnader og generelt press på små, private utdanningsinstitusjonar.

  • 404 nye studentboliger på Kringsjå

    Elise Lystad

    Studentsamskipnaden SiO startet denne uken byggingen av 404 nye studentboliger på Kringsjå studentby.

    – Dette er et stort og viktig prosjekt både for studentene og byen. SiO fortsetter satsningen for å gi flere studenter et godt og rimelig sted å bo. Kringsjå er en fantastisk studentby, med sosiale møteplasser, marka og T‑banen like utenfor døren, sier Eilif Tanberg, student og styreleder i SiO, i en pressemelding.

    De nye byggene er i delen av studentbyen som er nære Norges idrettshøgskole og turområdene ved Sognsvann. Byggene blir fra syv til ni etasjer høye, og består av etromsleiligheter med bad, kjøkken og innvendig bod.

    Minst 20 prosent av leilighetene er tilrettelagte for studenter med funksjonsnedsettelser.

    I tillegg skal flere miljøvennlige løsninger redusere energibruk og utslipp, blant annet at byggeplassen skal være fossilfri og at det blir installert solceller på takflatene.

    Gruppe menn foran inngjerdet anleggsplass med gravemaskin i bakgrunnen
    Fra venstre: Jan Hjelle Husbanken, Andreas Eskelund, Stian Garberg og Eilif Tanberg i SiO, Fredrik Martinsen, Thomas Børthus og Jan Erling Grav i Ove Skår på byggeplassen på Kringsjå studentby.

  • Professor i teknologi vinner USN-prisen for 2025

    Elise Lystad

    Universitetet i Sørøst-Norge (USN) gir USN-prisen 2025 til professor Lars-André Tokheim.

    – Dette var veldig hyggelig. Jeg husker jo nå at jeg ble nominert, men det er så lenge siden at det hadde jeg helt glemt. Og at prisen er på 100.000 kroner var jeg slett ikke klar over, sier Tokheim i en sak på universitetets nettside.

    USN-prisen deles ut hvert år og hedrer ansatte som gjennom forskning, utdanning og/eller formidling fremmer samspill med arbeidsliv, bærekraft eller innovative løsninger for samfunnet. Det er andre gang prisen blir delt ut.

    Prisvinneren får 100.000 kroner til faglig utvikling.

    Prisen til Tokheim knyttes særlig til innsats på bærekraft. Gjennom undervisning og veiledning har Tokheim bidratt til å utdanne teknologer i kompetanse som er relevant for det grønne skiftet.

    Juryen trekker fram at prisvinneren gjennom over tjue år har vist en sjelden evne til å forene forskning, utdanning og innovasjon i arbeid med stor og dokumenterbar samfunnseffekt.

  • Store norske leksikon bekymret for feil­informasjon fra KI

    Elise Lystad

    En ny undersøkelse viser at selv når folk er skeptiske til kunstig intelligens, sjekker de likevel ikke kildene på Googles KI-sammendrag.

    Kun 23 prosent av respondentene sier de stoler på faktaopplysninger fra KI. Halvparten av de spurte følger opp kildene som KI oppgir, og kun 14 prosent gjør dette i stor grad. Undersøkelsen er utført av Opinion for Store norske leksikon (SNL).

    Sjefredaktør i SNL, Erik Bolstad, har flere ganger fortalt om problemer med at Googles KI-oppsummeringer inneholder påstander som feilaktig blir oppgitt som kilde.

    — Vi i SNL er helt avhengige av at folk har tillit til at det vi skriver er sant. Det har de heldigvis også, 93 prosent oppgir å ha høy tillit til det som står skrevet hos oss. Derfor bekymrer det når KI-tekster oppgir SNL som kilde til påstander som ikke kommer fra leksikonet, sier Bolstad i en pressemelding

    I undersøkelsen oppgir 77 prosent at de er kritiske til hva de leser på nett, men bare 32 prosent mener folk de kjenner også er kritiske.

    Bolstad mener språkmodeller kan brukes til mye, men de er upålitelige som kunnskapskilder.

    — Det at Google har brukt denne teknologien for å gå fra å være en søkeside til å bli en svarside er egentlig ganske hårreisende. Det gjør at folk serveres upålitelige KI-tekster, og dermed utfordres samfunnets felles kunnskapsforståelse, sier sjefredaktør Erik Bolstad.

    Erik Bolstad, sjefredaktør i Store norske leksikon, bekymrer seg for at KI-sammendrag på Google inneholder feilinformasjon.



  • Storbritannia formelt tilbake i Erasmus +

    Njord V. Svendsen

    Avtalen er ferdigforhandla med EU, og dei juridiske rammene er på plass. Dermed er det klart at Storbritannia frå 2027 kjem tilbake i utdannings og utvekslingssamarbeidet Erasmus +.

    Det vart allereie i desember 2025 stadfesta at Storbritannia ville kome tilbake etter at Brexit ført til exit for seks år sidan.

    I perioden frå 2014 til 2020 finansierte British Council over 8000 prosjekt, og nær 600.000 var involvert i utdanningssamarbeidet.

    Ifølgje Times Higher Education reknar den britiske regjeringa med at minst 100.000 personar vil få glede av støtteordningane det første året landet er tilbake.

    Etter seks år utanfor tar Storbritannina steget inn igjen i europeisk utveksling.

  • NTNU leder ny europeisk vannallianse

    Elise Lystad

    NTNU står i spissen for et nytt europeisk samarbeid om vann.

    Over 100 organisasjoner samles i det nye One Water Alliance, med mål om å styrke Europas vanninnovasjon. I en pressemelding heter det at vann flyter tvers gjennom ulike sektorer, grenser og fagdisipliner. Derfor er forskning og innovasjon på vannsystemer ofte fragmenterte.

    — Det er en stor ære for NTNU å få koordinere dette initiativet. Det ligger et stort potensial i partnernes vilje til å fortsette samarbeidet og styrke både samhandling og kunnskapsdeling, sier prorektor for forskning og innovasjon ved NTNU, Toril Hernes, i en pressemelding.

    Alliansen sikter på å finne nye løsninger for god vannforvaltning med organisasjoner fra 26 europeiske land. Den nye alliansen bygger på arbeid fra det som het One Water Consortium, som ble etablert på forespørsel fra det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi.

    NTNU koordinerer samarbeidet mellom de ulike partene, i samarbeid med Universitetet i Bergen (UiB) og det italienske nasjonale instituttet for oseanografi og geofysikk.

    — For UiB representerer One Water Alliance en naturlig videreføring av vårt langsiktige arbeid for fremragende forskning innen hav og vann, sier Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen.

    Alliansen ledes av Massimo Busuoli, som er ansvarlig for NTNU sitt Brussel-kontor.

    Prorektor for forskning og innovasjon Toril Hernes er glad for at NTNU kan lede den nye europeiske vannalliansen.

  • Høgskole inn i Senter for grunnforskning

    Elise Lystad

    Høgskolen i Østfold er tatt opp som medlem i CAS - Senter for grunnforskning.

    — Jeg er svært stolt av at Høgskolen i Østfold har blitt tatt opp i dette fremragende fellesskapet, sier prorektor for forskning ved høgskolen Ellen-Marie Forsberg på høgskolens nettside.

    Senteret har som mål å fremme fremragende og nysgjerrighetsdrevet forskning på tvers av samfunnsvitenskap, naturvitenskap og humaniora. Når høgskolen går inn i senteret kan deres forskere søke på midler senteret utlyser.

    — Dette er en anerkjennelse av at HiØ har styrket seg betydelig på forskningssiden i løpet av de siste ti årene. Jeg håper vi skal se mange gode søknader fra HiØ-forskere og at dette fellesskapet skal bidra til å utvikle både oss og våre samarbeidspartnere, til samfunnets beste, sier Forsberg.

    Senteret holder til i lokalene til Det Norske Videnskaps-Akademi.

    Prorektor for forskning ved Høgskolen i Østfold, Ellen-Marie Forsberg, er stolt over høgskolen etter at de er tatt opp som medlemmer i Senter for grunnforskning.
  • Siste
  • Mest lest

Nylige artikler

Mest leste artikler

Powered by Labrador CMS