Debatt ● guro lind

Normalarbeidsdagen må også gjelde forskere

May-Len Skilbrei treffer spikeren på hodet i sin beskrivelse av merarbeid og tidspress i akademia. Men hun tar feil når hun sier at ingen protesterer.

Mange vitenskapelige ansatte ser seg nødt til å forske på fritiden på grunn av administrativt og praktisk merarbeid. Normalarbeidsdagen og oppgavene går ikke opp. Tegning: Øivind Hovland
Guro Elisabeth Lind
Leder, Forskerforbundet Guro Elisabeth Lind
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

«Hvorfor protesterer ikke ansatte og deres organisasjoner høylytt over all forskningstid og fritid som spises opp av praktiske oppgaver» , spør professor og instituttleder May-Len Skilbrei i Khrono 10. november .

Hun ber «vitenskapelige ansatte, deres arbeidsgivere og fagorganisasjonene legge fra seg forestillingene om at vitenskapelige ansatte jobber så mye fordi de liker jobben sin så godt» . Jeg vil først og fremst takke Skilbrei for at hun setter skapet på plass. Og vi som fagorganisasjon kan nok også gjøre mer for å beskytte forskernes forskningstid og fritid.

Men Forskerforbundet deler ingen forestilling om at den store bredden av vitenskapelig ansatte gjør sitt omfattende merarbeid av glede. Tvert imot mener vi at også vitenskapelig ansatte må kunne løse sine arbeidsoppgaver innenfor normalarbeidsdagen. Svaret på tidspresset i akademia kan ikke være stadig flere arbeidstimer, men heller færre arbeidsoppgaver.

Denne uken la Forskerforbundet fram en egen Forskermelding, der vi gjør opp status for forskeryrket i 2021. Arbeidstidsundersøkelser viser at de vitenskapelige ansatte arbeider langt flere timer enn avtalt normalarbeidsdag – nærmere 45 timer i uka. Dette er merarbeid som i veldig liten grad kompenseres. Verken med overtidsbetaling, eller med avspasering.

De aller fleste oppgir at de må jobbe mye ekstra fordi summen av arbeidsoppgaver ikke lar seg løse innenfor normalarbeidsdagen, og 4 av 5 sier de bruker mer av fritiden enn ønskelig på jobb. Fritidsforskningen er altså ikke drevet av lyst, men av nødvendighet.

Nyeste artikler

Mest lest

Som fagforening er det en hovedoppgave å forsvare normalarbeidsdagen for våre medlemmer. Også de vitenskapelige ansatte. Alle skal kunne forske så mye de orker, også på fritiden. Men de pålagte arbeidsoppgavene må kunne løses innenfor en vanlig arbeidsdag, og merarbeid må kompenseres. Dette er viktig for den enkelte.

Også forskere har rett til fritid, familieliv og en normal arbeidsbelastning. Men det er også viktig for kvalitet på forskning og undervisning. Vi kan ikke basere forskningspolitikken på at de samme vitenskapelige ansatte skal løse stadig nye samfunnsoppdrag innenfor samme arbeidsdagen. Dette har vi gitt klinkende klar beskjed om. Til utdanningskomiteen på Stortinget. Til statens personaldirektør. I en egen informasjonsfilm om temaet som ble delt med institusjonsledelse ved alle virksomheter i universitets- og høyskolesektoren nå i høst. Ansikt til ansikt med den nye forskningsministeren da vi la fram Forskermeldingen denne uken.

Men til tross for massiv dokumentasjon (en rekke tidsbruksundersøkelser fra Nifu, en følgeevaluering av kvalitetsreformen, undersøkelser gjort av Arbeidsforskningsinstituttet, og våre undersøkelser), er det fortsatt vanskelig å få gehør for at tidspresset og merarbeidet er en forskningspolitisk utfordring.

Kort oppsummert : Vi protesterer. Men skal vi få gjennomslag, er det helt nødvendig at flere gjør som Skilbrei og sier klart ifra. Dessverre er en stor del av problemet i dag at mange med makt over forskerhverdagen ikke kjenner vår virkelighet. De vet ikke om merarbeidet, de tar det som en selvfølge ved merarbeid i arbeidslivet kompenseres, og de tenker på forskerne som en privilegert gruppe som klarer seg selv.

Vi i fagorganisasjonene kan bli flinkere i vårt arbeid for å endre dette bildet. Men vi er avhengig av at flere stemmer nyanserer bildet av forskerhverdagen hvis vi skal vinne frem.

Les også:

Les flere debattinnlegg på Khronos debattside

guro lind normalarbeidstid nifu merarbeid meninger may-len skilbrei hannah løke kjos tidsklemme forskningstid forskerforbundet debatt akademia
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS