Siste fra forsiden:
Nyeste artikler
Debatt ● anne borg og tor grande
Norges deltakelse i Horisont Europa i fare for å svekkes
Vi anbefaler sterkt at EU-insentivet i finansieringssystemet for universitets- og høgskolesektoren videreføres og at åpen ramme bør vurderes.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Norske forskere har i mange år vært aktive deltagere i EUs rammeprogrammer for forskning, nå Horisont Europa. Gjennom dette samarbeidet utvikler vi kvaliteten i norsk forskning, og vi bruker samarbeidet aktivt for å hente hjem kunnskap som utvikles i andre land.
Det er spesielt viktig for en liten forskningsnasjon som Norge. I dag bidrar finansieringsordningen for høyskoler og universiteter til dette samarbeidet.
Nå har Hatlen-utvalget, som har utredet finansieringsordningen for universitet og høyskolesektoren, foreslått en betydelig forenkling, der bidraget til samarbeid gjennom Horisont Europa (EU-insentivet) fjernes, sammen med 5 andre av dagens 8 resultatindikatorer.
Forenkling er bra. Samtidig må vi advare om at fjerning av denne indikatoren kan svekke muligheten for å innfri regjeringens høye ambisjoner for norsk deltagelse i Horisont Europa.
Et hovedbudskap i Styringsmeldingen er å styre mer i det store og mindre i det små, og Hatlen-utvalget har lagt vekt på dette som et klart signal om forenkling, inklusiv også de økonomiske styringsvirkemidlene. Et av de viktigste forslagene fra utvalget er en vesentlig forenkling av finansieringsordningen, som innebærer at kun to av dagens åtte insentiver skal videreføres —studiepoeng og avlagte doktorgrader.
Utvalget argumenterer for at å redusere til kun disse to insentivene vil bidra til bedre samlet måloppnåelse for sektoren over tid. Forutsetningen for forslaget er at gjeldende budsjettrammer blir videreført og at uttellingen på indikatorer som avvikles, øker basisfinansieringen.
I dag får institusjonene uttelling i finansieringssystemet for midler som de mottar fra EUs rammeprogram for forskning og definerte randsoneaktiviteter tilknyttet dette. Dette skal stimulere universiteter og høyskoler til å konkurrere på den europeiske forskningsarenaen.
Vi mener at å fjerne dette insentivet vil svekke sektorens vilje og evne til å nå de nasjonale målene om en sterk økning i norsk deltagelse i Horisont Europa.
EU satser tungt på forskning og innovasjon, og Horisont Europa - det niende i rekken av rammeprogram - er verdens største åpne forsknings- og innovasjonsprogram.
Norges deltakelse i Horisont Europa gir oss tilgang til et samarbeid der vi, sammen med internasjonale partnere, kan bidra til et konkurransedyktig og bærekraftig Europa og til å fremme forskning av høy kvalitet og innovative miljøer.
Vi vurderer at EU-insentivet i dagens finansieringsordning har vært helt avgjørende for vår sterkt økende deltagelse i det forrige rammeprogrammet, Horisont 2020
Innleggsforfatterne
Budsjettet for Horisont Europa, inkludert Next Generation EU, er fastsatt til 95,5 mrd. Euro, og det samlede norske bidraget er anslått til drøyt 25 mrd. kroner.
I Strategi for norsk deltakelse i Horisont Europa og Det europeiske forskningsområdet har regjeringen høye ambisjoner om norsk deltagelse i Horisont Europa.
Regjeringen har satt som mål at norske bedrifter, forskningsmiljøer og offentlig sektor skal hente hjem 2,8 prosent av det utlyste budsjettet. For å nå de høye ambisjonene i strategien er det avgjørende at norske forskningsmiljø mobiliserer til økt deltagelse, og her er EU-insentivet for universiteter og høyskoler meget betydningsfull.
Forskningsmidlene som Norge bidrar med i Horisont Europa, er i motsetning til nasjonale virkemiddel, tapt for norske forskningsmiljø om vi ikke deltar og vinner fram i konkurransen med de beste i Europa.
Hatlen-utvalgets forslag innebærer et større ansvar for faglige resultater ved hver enkelt institusjon. Og med det også et større ansvar for ledelsen ved institusjonene. Det er et ansvar vi ønsker og er beredt til å ta, men vi trenger fortsatt drahjelp i enda noen år framover for å nå de ambisiøse målene for EU-forskning.
Vi vurderer at EU-insentivet i dagens finansieringsordning har vært helt avgjørende for vår sterkt økende deltagelse i det forrige rammeprogrammet, Horisont 2020. Det er to grunner til det. For det første har EU-insentivet virket sterkt stimulerende for å øke innsatsen med å søke om nye prosjekter. Konkurransen er meget hard, og det er krevende å sette seg inn i alle mulige virkemidler og bygge opp forskningssamarbeid over tid.
Den andre årsaken til at EU-indikatoren har vært viktig er knyttet til selve finansieringen. Det er ikke mulig å få full dekning av våre kostnader i prosjekter finansiert av rammeprogrammet, og EU-indikatoren har på en relativt forutsigbar måte kompensert for egeninnsatsen som institusjonene må bidra med. Dette er viktig for fagmiljøene, instituttene og fakultetene.
Det er spesielt to kostnadselement som mangler i finansiering fra kommisjonen: manglende inndekning av indirekte kostnader eller «overhead» og direkte kostnader knyttet til bruk av infrastruktur.
Manglende inndekning betyr at fagmiljøene må gå inn med en betydelig egenandel i finansiering av prosjektene. Fordelen med dagens system slik vår interne økonomiske modell ved NTNU fungerer er at det ikke er økonomien ved det enkelte fagmiljø, institutt eller fakultet som avgjør om det søkes eller ikke.
Det er ikke økonomisk bærekraftig for universitets- og høgskoleinstitusjonene å dekke en betydelig uforutsigbar egeninnsats uten kompensasjon. Dette blir enda mer krevende om vår deltagelse skal økes betraktelig i tråd med nasjonale mål. For norske forskingsinstitutter har RES-EU (tidligere STIM EU) vært et avgjørende finansielt bidrag for at prosjekter finansiert av EU skal være økonomisk bærekraftig.
For at Norge skal nå sine mål om en sterk økning i norsk deltagelse i Horisont Europa, anbefaler vi sterkt at EU-insentivet i finansieringssystemet for universitets- og høgskolesektoren videreføres og at åpen ramme bør vurderes.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Stenger heisene og slukker lysene på universitetet
Politisk innspurt må gi klarere retning
Kritisk til å fravike karakterkrav ved årets opptak
Frykter at Norge sitter igjen med bare tysk, fransk og spansk om ti år
Professor ber dekan om å gå av: — Null tillit
Mest lest
Takk og farvel, masteroppgaven
Litt tyngre å få jobb med master
Her får ansatte lønnsbonus for å publisere: — En god anerkjennelse
Student ble tatt for fusk og saksøkte Kunnskapsdepartementet. Nå har hun tapt i to rettsinstanser.
Går hardt ut mot rektor i lokalavisa