Debatt ● anne borg og tor grande

Norges deltakelse i Horisont Europa i fare for å svekkes

Vi anbefaler sterkt at EU-insentivet i finansierings­systemet for universitets- og høgskolesektoren videreføres og at åpen ramme bør vurderes.

— Vi mener at å fjerne EU-insentivet vil svekke sektorens vilje og evne til å nå de nasjonale målene om en sterk økning i norsk deltagelse i Horisont Europa, skriver innleggsforfatterne.
Anne Borg
Rektor Anne Borg
Tor Grande
Prorektor, forskning og formidling Tor Grande
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Norske forskere har i mange år vært aktive deltagere i EUs rammeprogrammer for forskning, nå Horisont Europa. Gjennom dette samarbeidet utvikler vi kvaliteten i norsk forskning, og vi bruker samarbeidet aktivt for å hente hjem kunnskap som utvikles i andre land.

Det er spesielt viktig for en liten forskningsnasjon som Norge. I dag bidrar finansieringsordningen for høyskoler og universiteter til dette samarbeidet.

Nå har Hatlen-utvalget, som har utredet finansieringsordningen for universitet og høyskolesektoren, foreslått en betydelig forenkling, der bidraget til samarbeid gjennom Horisont Europa (EU-insentivet) fjernes, sammen med 5 andre av dagens 8 resultatindikatorer.

Forenkling er bra. Samtidig må vi advare om at fjerning av denne indikatoren kan svekke muligheten for å innfri regjeringens høye ambisjoner for norsk deltagelse i Horisont Europa.

Et hovedbudskap i Styringsmeldingen er å styre mer i det store og mindre i det små, og Hatlen-utvalget har lagt vekt på dette som et klart signal om forenkling, inklusiv også de økonomiske styringsvirkemidlene. Et av de viktigste forslagene fra utvalget er en vesentlig forenkling av finansieringsordningen, som innebærer at kun to av dagens åtte insentiver skal videreføres —studiepoeng og avlagte doktorgrader.

Utvalget argumenterer for at å redusere til kun disse to insentivene vil bidra til bedre samlet måloppnåelse for sektoren over tid. Forutsetningen for forslaget er at gjeldende budsjettrammer blir videreført og at uttellingen på indikatorer som avvikles, øker basisfinansieringen.

I dag får institusjonene uttelling i finansieringssystemet for midler som de mottar fra EUs rammeprogram for forskning og definerte randsoneaktiviteter tilknyttet dette. Dette skal stimulere universiteter og høyskoler til å konkurrere på den europeiske forskningsarenaen.

Vi mener at å fjerne dette insentivet vil svekke sektorens vilje og evne til å nå de nasjonale målene om en sterk økning i norsk deltagelse i Horisont Europa.

EU satser tungt på forskning og innovasjon, og Horisont Europa - det niende i rekken av rammeprogram - er verdens største åpne forsknings- og innovasjonsprogram.

Norges deltakelse i Horisont Europa gir oss tilgang til et samarbeid der vi, sammen med internasjonale partnere, kan bidra til et konkurransedyktig og bærekraftig Europa og til å fremme forskning av høy kvalitet og innovative miljøer.

Vi vurderer at EU-insentivet i dagens finansieringsordning har vært helt avgjørende for vår sterkt økende deltagelse i det forrige rammeprogrammet, Horisont 2020

Innleggsforfatterne

Budsjettet for Horisont Europa, inkludert Next Generation EU, er fastsatt til 95,5 mrd. Euro, og det samlede norske bidraget er anslått til drøyt 25 mrd. kroner.

I Strategi for norsk deltakelse i Horisont Europa og Det europeiske forskningsområdet har regjeringen høye ambisjoner om norsk deltagelse i Horisont Europa.

Regjeringen har satt som mål at norske bedrifter, forskningsmiljøer og offentlig sektor skal hente hjem 2,8 prosent av det utlyste budsjettet. For å nå de høye ambisjonene i strategien er det avgjørende at norske forskningsmiljø mobiliserer til økt deltagelse, og her er EU-insentivet for universiteter og høyskoler meget betydningsfull.

Forskningsmidlene som Norge bidrar med i Horisont Europa, er i motsetning til nasjonale virkemiddel, tapt for norske forskningsmiljø om vi ikke deltar og vinner fram i konkurransen med de beste i Europa.

Nyeste artikler

Mest lest

Hatlen-utvalgets forslag innebærer et større ansvar for faglige resultater ved hver enkelt institusjon. Og med det også et større ansvar for ledelsen ved institusjonene. Det er et ansvar vi ønsker og er beredt til å ta, men vi trenger fortsatt drahjelp i enda noen år framover for å nå de ambisiøse målene for EU-forskning.

Vi vurderer at EU-insentivet i dagens finansieringsordning har vært helt avgjørende for vår sterkt økende deltagelse i det forrige rammeprogrammet, Horisont 2020. Det er to grunner til det. For det første har EU-insentivet virket sterkt stimulerende for å øke innsatsen med å søke om nye prosjekter. Konkurransen er meget hard, og det er krevende å sette seg inn i alle mulige virkemidler og bygge opp forskningssamarbeid over tid.

Den andre årsaken til at EU-indikatoren har vært viktig er knyttet til selve finansieringen. Det er ikke mulig å få full dekning av våre kostnader i prosjekter finansiert av rammeprogrammet, og EU-indikatoren har på en relativt forutsigbar måte kompensert for egeninnsatsen som institusjonene må bidra med. Dette er viktig for fagmiljøene, instituttene og fakultetene.

Det er spesielt to kostnadselement som mangler i finansiering fra kommisjonen: manglende inndekning av indirekte kostnader eller «overhead» og direkte kostnader knyttet til bruk av infrastruktur.

Manglende inndekning betyr at fagmiljøene må gå inn med en betydelig egenandel i finansiering av prosjektene. Fordelen med dagens system slik vår interne økonomiske modell ved NTNU fungerer er at det ikke er økonomien ved det enkelte fagmiljø, institutt eller fakultet som avgjør om det søkes eller ikke.

Det er ikke økonomisk bærekraftig for universitets- og høgskoleinstitusjonene å dekke en betydelig uforutsigbar egeninnsats uten kompensasjon. Dette blir enda mer krevende om vår deltagelse skal økes betraktelig i tråd med nasjonale mål. For norske forskingsinstitutter har RES-EU (tidligere STIM EU) vært et avgjørende finansielt bidrag for at prosjekter finansiert av EU skal være økonomisk bærekraftig.

For at Norge skal nå sine mål om en sterk økning i norsk deltagelse i Horisont Europa, anbefaler vi sterkt at EU-insentivet i finansieringssystemet for universitets- og høgskolesektoren videreføres og at åpen ramme bør vurderes.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

finansieringsutvalget meninger horisont europa horisont 2020 hatlen-utvalget forskningsmidler forskningsfinansiering tor grande siri hatlen debatt anne borg styringsmeldingen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS