finansiering

Ekspertråd om finansiering i motbakke

Utviklingsavtaler blir tatt mer seriøst hvis det kobles penger til dem, ifølge nederlandsk ekspert, som dermed er på linje med Hatlen-utvalget.

Professor og tidligere UiT-rektor Anne Husebekk er medlem av utvalget som har gått gjennom finansieringen av universiteter og høgskoler. Hun konstaterer at støtten til utvalgets anbefaling om å knytte finansiering til utviklingsavtalene er liten.
Professor og tidligere UiT-rektor Anne Husebekk er medlem av utvalget som har gått gjennom finansieringen av universiteter og høgskoler. Hun konstaterer at støtten til utvalgets anbefaling om å knytte finansiering til utviklingsavtalene er liten.
Publisert Oppdatert

Hatlen-utvalget som har gått gjennom finansieringen av universiteter og høgskoler, har som en av sine anbefalinger at det bør kobles finansiering til utviklingsavtalene.

I disse dager holder alle de statlige universitetene og høgskolene på med å formulere hva de vil måles på i de nye avtalene som de skal inngå med Kunnskapsdepartementet. De har fått frist 20. mai med å levere målene og ny frist 20. september med å presentere utkast til ny avtale, som skal gjelde fra 2023.

Utviklingsavtaler brer om seg

På det forskningspolitiske seminaret til Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) tirsdag ettermiddag var utviklingsavtalenes rolle i finansieringsystemet et av temaene. Professor Ben Jongbloed ved Universitetet i Twente i Nederland viste til at mange høyere utdanningsinstitusjoner i EU har gått over til mer dialogbaserte finansieringssystemer, for eksempel gjennom utviklingsavtaler, der man fokuserer mer på kvalitative mål.

Professor Ben Jongbloed
Professor Ben Jongbloed

Jongbloed er ekspert på styring og ressursallokering i høyere utdanning.

— Jeg er fan av utviklingsavtaler, de kan virkelig gjøre en forskjell til det bedre og bidra til at landenes mål for høyere utdanningsinstitusjoner nås på en mer fleksibel måte, sa han, og viste til at trenden i Europa er mer finansiering basert på utviklingsmål.

Fakta

Utviklingsavtaler

  • De første avtalene ble inngått i 2016, og var en del av tildelingsbrevene for 2017.
  • Alle statlige UH-institusjoner i Norge har nå en utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet.
  • Avtaler inn gått 2016: NTNU, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Sørøst-Norge og Høgskolen i Østfold.
  • Inngått 2017: Nord universitet, UiT Norges arktiske universitet, Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Bergen og Høgskolen i Innlandet.
  • Inngått 2018: Arkitektur og designhøgskolen i Oslo, Høgskolen i Molde, Høgskulen i Volda, Kunsthøgskolen i Oslo, Norges handelshøgskole (NHH), Norges idrettshøgskole, NMBU, Norges musikkhøgskole, OsloMet, Samisk høgskole og Universitetet i Agder.
  • Fra 2023 skal alle institusjonene inngå nye utviklingsavtaler med Kunnskapsdepartementet.
  • De har fått frist til 20. mai med å foreslå hva de skal måles på og ril 20. september med å sende inn utkast til ny avtale.

Jongbloeds observasjon er at avtalene blir tatt mer seriøst hvis de gir finansielle konsekvenser.

På tvers av sektoren

Professor og tidligere rektor ved UiT, Anne Husebekk, er et av medlemmene i Hatlen-utvalget, som foreslår å gi utviklingsavtalene en tyngre rolle i styringen av universitets- og høgskolesektoren. Hun er på linje med sin nederlandske kollega.

— Vi mener at det bør knyttes finansiering til avtalene, men her går vi på tvers av sektoren, ifølge innspillene vi har fått, sa hun på seminaret.

Både politiske signaler, blant annet i styringsmeldingen, og de fleste innspillene fra universiteter og høgskoler til utvalget, er tydelige på at man ikke ønsker å knytte økonomi til utviklingsavtalene.

Ifølge utvalgets rapport vil finansiering gi avtalene større effekt og utvalget anbefaler Kunnskapsdepartementet å gå i dialog med sektoren om hvordan en slik kobling bør gjennomføres.

Hatlen-utvalgets rapport er nå på høring med frist 10. juni.

Uklar status

Nifu-forsker Mari Elken ledet arbeidet med å evaluere utviklingsavtalene i 2020, dette på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og som en del av forarbeidet til styringsmeldingen.

Hun mener at Hatlen-utvalget bidrar til at utviklingsavtalene får en uklar status, når spørsmålet om finansiering dras fram igjen. Hun minnet om at avtalene oppsto fra en diskusjon om finansiering av sektoren, da de ble foreslått av Hægeland-utvalget i 2015. Etter dette kom det helt tydelige signaler i styringsmeldingen i 2021 om at det ikke skulle kobles penger til avtalene.

— Nå har vi hatt et nytt utvalg og en kontrabeskjed om at det må kobles penger til avtalene for at de skal bli tatt seriøst. Det gir avtalene en uklar status, og det gjør noe med hva slags verktøy disse avtalene kan bli. Det gjør også noe med målformuleringene, sa hun på Nifus seminar.

Betent debatt om autonomi

Professor Jongbloed pekte på flere utfordringer ved avtalene, blant annet debatt om avtalene går utover institusjonenes autonomi.

— Mange land sier at avtalene bidrar til at de kan nå målene regjeringen har satt for dem mer effektivt, men det har oppstått en debatt om de virker negativt på autonomien. Det er et betent tema, også i Nederland, sa han.

Han påpekte også at avtalene kan forsterke ulikheter mellom institusjonene, noe som vil være en uønsket effekt. Han viste også til at myndighetene kan ha en tendens til å lesse stadig flere mål over på utdanningsinstitusjonene.

— Det er en tendens til å putte på stadig flere mål og det kan lede til «mikro-management», sa han og trakk fram et eksempel fra Berlin, der universitetene har klaget på at de blir pålagt stadig flere mål; likestillingsmål, internasjonalisering, digitalisering og så videre.

Mari Elken understreket at avtalene bør være spissede, så de ikke eser ut som i eksempelet fra Berlin.

— Det er allerede signaler her, om krav om formidling, arbeidslivsrelevans, fagspråk med mer i avtalene. Det er noen utfordringer her, vil jeg påstå, sa hun.

Powered by Labrador CMS