Debatt ● ketil rønning og agnes landstad
Norge må ikke havne i skyggen av Horisont Europa
Uten å opprettholde RES-EU støtten blir norske forskningsinstitutter, bedrifter og offentlige virksomheter stående på gangen, med jakka på og lua i handa.
Publisert
Oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Samfunnsutfordringene er globale, og Norge må være aktiv medspiller i det internasjonale forskningssamarbeidet for å løse dem. EUs rammeprogram Horisont Europa er sentralt for norske forskningsmiljø, bedrifter og offentlige virksomheter. Skal vi greie omstillingen til lavutslipp, grønn verdiskaping og bærekraftig velferdssamfunn, må alle sektorer øke sin deltagelse i EUs forskningssamarbeid.
Forskningsinstituttene står for 30 prosent av den norske EU-deltakelsen og er blant de aktørene med størst suksessrate i rammeprogrammet. Forskningsinstituttene er viktige aktører for det grønne og digitale skiftet, og for mobilisering til økt konkurransekraft.
Som verdens største program for forskning og innovasjon er Horisont Europa en spesielt godt egnet arena for å få til dette, og med et totalbudsjett på 955 milliarder kroner er det duket for tidenes forsknings- og innovasjonsløft i Europa.
Til tross for store budsjetter er finansieringsmekanismene i EUs rammeprogram innrettet slik at deltakere må bære deler av prosjektkostnadene selv. For forskningsinstituttene er det i snitt bare 60 prosent kostnadsdekning fra EU. Forskningsinstituttene har ikke statlig grunnbevilgning som er stor nok til å dekke opp for dette.
Kunnskapsdepartementet har derfor innført en ekstra resultatbasert grunnbevilgning, RES-EU (tidligere STIM-EU), som gir instituttene bedre muligheter til å delta. Uten RES-EU vil instituttene altså tape 40 øre for hver krone det forskes for.
Den resultatbaserte grunnfinansieringen er avgjørende for at instituttene skal øke EU-aktiviteten og bidra med sin del av returen. Etter at ordningen ble styrket og differensiert i Horisont 2020 har instituttene økt sin EU-aktivitet med mer enn 50 prosent. På tre år!
De mest aktive instituttene har strategier og planer for en nær dobling av sin EU-aktivitet innen 2027. Det betyr at instituttene vil hente hjem opp mot 800 millioner kroner per år fra rammeprogrammet, og vil bidra til å nå målet som myndighetene har satt for norsk deltakelse; retur på 2,8 prosent av tilgjengelige midler i Horisont Europa.
For forskningsinstituttene er det svært dramatisk dersom RES-EU ikke styrkes i takt med budsjettene i EUs rammeprogram og Regjeringens økte ambisjoner for deltakelse.
Innleggsforfatterne
Ettersom RES-EU er resultatbasert, utbetales det kun når instituttene har fått innvilget et EU-prosjekt. For Norge er dette altså en investering med garantier og uten risiko. Den viktigste avkastningen er likevel samfunnseffekten av forskningen i form av økt omstillingsevne, økt konkurransekraft og nye løsninger på de store samfunnsproblemene.
RES-EU kompenserer forskningsinstituttene litt ekstra for å ta koordinatoransvar og for å samarbeide med norsk næringsliv og offentlig sektor. Effekten av disse insentivene er stor, og de har bidratt til økt deltakelse for disse sektorene i tillegg til instituttsektoren.
Koordinatoransvaret medfører at norske deltakere blir mer sentrale og det arbeides oftere på problemstillinger som er spesielt viktige for Norge. Det gjelder særlig samarbeidsprosjekter som skal løse globale samfunnsutfordringer.
Statistikk fra forrige rammeprogram, Horisont 2020, viser at Forskningsinstituttene deltar i mer enn en tredjedel av alle EU-prosjekter som næringslivet deltar i. Det nyter næringslivet godt av også økonomisk, for i disse prosjektene har bedriftene i snitt hentet tre ganger så mye støtte per prosjekt sammenliknet med prosjekter hvor de samarbeider med andre aktører enn forskningsinstituttene.
Det er også disse prosjektene som gir Norge mest igjen for investeringen, siden totalverdien av forskning og innovasjon i disse prosjektene er 10 ganger så stor som den støtten som går direkte til instituttene. Norge får altså tilgang til 10 ganger så mye forskning i disse samarbeidsprosjektene sammenliknet med såkalte monokontrakter.
For forskningsinstituttene er det svært dramatisk dersom RES-EU ikke styrkes i takt med budsjettene i EUs rammeprogram og Regjeringens økte ambisjoner for deltakelse. Det vil ha en direkte effekt på instituttenes mulighet til å delta, og i tillegg påvirke deltakelsen hos norsk næringsliv og offentlig sektor.
I en spørreundersøkelse som FFA (Forskningsinstitutttenes fellesarena, red.anm) har utført hos de 10 instituttene med størst EU-aktivitet, er det estimert at EU-deltakelsen hos næringsliv og offentlig sektor vil avta med 15-20 prosent dersom forskningsinstituttene ikke lenger har mulighet til å delta. Det vil særlig ramme SMB'er og offentlig sektor som ikke har bygget opp kapasitet til å ta initiativer på egenhånd.
Et enstemmig Storting vedtok i juni norsk deltakelse i Horisont Europa. Kontingenten for norsk deltakelse kommer til å koste om lag 25 milliarder kroner, og det er en forventning om å hente hjem mer enn dette. Samtidig trengs det også nasjonal investering i RES-EU for å utløse returen.
Hittil har 50 øre til RES-EU gitt 1 kr fra EU og tilgang til forskning for 10 kr. For å kunne delta i den store forsknings- og innovasjons-dugnaden i Europa trenger vi en forutsigbarhet og en RES-EU-ordning som følger takten i EUs budsjetter og Norges returmål.
Uten å opprettholde RES-EU støtten blir norske forskningsinstitutter, bedrifter og offentlige virksomheter stående på gangen, med jakka på og lua i handa.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Går hardt ut mot rektor i lokalavisa
Det trengs en framtidsrettet politikk for profesjonsutdanningene
UiO undergraver medisinsk forskning på norsk
Halvparten av Kristins informanter i doktorgraden sluttet i skolen
Elisabeth og UiO har samlet inn over 400 datamaskiner til ukrainske skolebarn
Mest lest
Reaksjoner etter Kjerkol-avgangen: — Ren sleiphet
Vurderte Kjerkols oppgave og kom til en annen konklusjon enn nemnda
Takk og farvel, masteroppgaven
Tekstlikhet, plagiat, fusk — samme sak?
I Kjerkol-sakens kjølvann