Debatt ● vidar røeggen

Publiserings­­indikatoren og hva vi kan lære av Finland

I motsetning til Norge finner ikke finnene at publiserings­indikatoren er i strid med ambisjonene om mer åpen forskning, skriver Vidar Røeggen.

— Det ikke helt gitt at et insentiv for vitenskapelig publisering er til hinder eller fortrenger formidlingsaktiviteten, mener seniorrådgiver og sekretær Vidar Røeggen (Det nasjonale publiseringsutvalget).
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vidar Røeggen
Seniorrådgiver og sekretær for Det nasjonale publiseringsutvalget

Norske myndigheter vurderer å fjerne publiseringsindikatoren fra budsjettmodellen til universitets- og høgskolesektoren etter anbefaling fra Hatlen-utvalget. Dette utvalget utredet ikke selv virkningen av indikatoren og konsekvensene av å avvikle den.

Mange av spørsmålene som kunne vært utredet, er reist her i Khrono. Finland har en lik indikator (Jufo). Der har forskerne selv bidratt til å utrede mange av disse spørsmålene.

Kierulf-utvalget om akademisk ytringsfrihet skriver at insentivene for vitenskapelig publisering kan være i konflikt med formidlingsoppdraget, men våre data fra Cristin viser at de mest aktive forskerne også formidler mest.

Vidar Røeggen, seniorrådgiver og sekeretær for Det nasjonale publiseringsutvalget

Indikatoren i Finland utvikles og vedlikeholdes av forskersamfunnet, gjennom deres egen organisasjon Federation of Finnish Learned Societies (TSV). Samme organisasjon har også ansvaret for Finlands arbeid med åpen forskning, et område der Finland på mange måter er ledende i Europa.

En interessant forskjell på Finland og Norge er at finnene ikke i samme grad som miljøer i Norge vurderer at indikatoren er i strid med ambisjonene om mer åpen forskning. Hvorfor er det slik? Min vurdering er at Finland i større grad forstår at kvalitet i publiseringskanaler er viktig samtidig som den enkelte forsker og artikkel ikke skal vurderes uti fra publiseringskanal (Dora).

I 2021 leverte TSV en evaluering av sin indikator etter 10 års virke. Denne evalueringen har noen interessante funn som også har overføringsverdi for oss her i Norge, nå når vi har fått en ny debatt om vår egen indikator.

Publiseringsindikatoren i et internasjonalt perspektiv. Finansieringsmodeller som tar i bruk kvantitative indikatorer, er vanlig i mange land. Mange tar i bruk internasjonale databaser som oppdateres av kommersielle aktører (som Web of Science eller Scopus) til dette formålet. Disse databasene har betydelige mangler og dekker ikke alle fag, språk og publikasjonstyper like godt.

Jufo-indikatoren er heldekkende for den finske forskningsaktiviteten, har ikke de samme manglene som de kommersielle databasene og er dessuten kuratert av det finske forskersamfunnet selv. Indikatoren er en resultatbasert indikator som skal virke på institusjonsnivå og ikke på individnivå, og vurderes derfor i Finland som å ikke å være i konflikt med internasjonale standarder for ansvarlig evaluering av forskning og forskere (Dora, Leiden manifestet etc.).

Disse argumentene har tilsvarende gyldighet også for vår norske indikator.

Er Jufo-indikatoren organisert på en effektiv måte? Indikatoren vurderes som en kostnadseffektiv måte å kvalitetssikre publikasjoner for forskningsinstitusjonene. Sammenliknet med Norge og Danmark opererer Finland med langt færre paneler, men om vi ser på antall forskere involvert i panelene blir forskjellen mindre.

Finland har 23 overordnede paneler der Danmark (nå nedlagte BFI) hadde 67 og vi i Norge har 84 langt mindre og mer spesialiserte panel. Samtidig vurderer de at Jufo-panelene har en relativt stor arbeidsbelastning og peker på noen konkrete tiltak som kan redusere denne.

En viktig forskjell mellom Finland og Danmark på den ene siden og Norge på den andre er at arbeidsoppgaven med indikatoren hos oss i stor grad er lagt til allerede eksisterende nasjonale møteplasser for forskere (nasjonale fagorgan) og at dette er møter som uansett finner sted, også med andre arbeidsoppgaver.

I tillegg er panelene i Finland og Danmark i større grad også involvert i godkjenning av kanaler på nivå 1, der de norske panelene i hovedsak er involvert i å identifisere de ledende kanalene i sitt fag (nivå 2). De norske fagpanelene har mindre arbeidsbelastning enn sine nordiske kolleger.

Er Jufo-indikatoren fagnøytral? Finnene vurderer at kvalitetsnivåene i indikatoren i stor grad samsvarer med mer kjente internasjonale indikatorer for tidsskrifters siteringshyppighet og at indikatoren i stor grad tar hensyn til ulike publiseringstradisjoner og formater på tvers av fag.

Dag W. Aksnes ved Nifu har funnet det samme i Norge. Jufo-indikatoren tar også godt hensyn til publisering på eget språk og kanaler med åpen publisering. Min vurdering er at disse argumentene har tilsvarende gyldighet også for vår norske indikator.

Nyeste artikler

Mest lest

Hvordan brukes Jufo-indikatoren i Finland? Hovedformålet er å fungere som en kvalitetsindikator som synliggjør universitetenes forskningsaktivitet i finansieringsmodellen. Men, universitetene i Finland og andre nærliggende institusjoner velger også å bruke indikatoren til andre, mer uoffisielle formål.

Indikatoren brukes også for å støtte opp under evaluering av universiteter, til å følge med på og stimulere publiseringsaktiviteten og til fordeling av midler nedover mot instituttnivået. For å unngå utilsiktet bruk av Jufo-indikatoren, for eksempel ved evaluering av forskere, har Jufos styringsgruppe laget retningslinjer for ansvarlig bruk av Jufo-inndelingene.

Forskningspolitikk har tidligere omtalt en rapport av Lone Wanderås Fossum fra OsloMet og Khrono har omtalt en annen rapport fra UiO av Ingvild Reymert (Nifu) om problemstillingen her i Norge. Vi kjenner derfor igjen tilsvarende bruk av indikatoren i Norge, der noen enkeltinstitusjoner har valgt å bruke informasjon fra indikatoren på individnivå, for eksempel ved tildeling av forskningstid etc.

Derfor har vi også i Norge laget retningslinjer for ansvarlig bruk av bibliometri på individnivå. Disse retningslinjene er tatt inn i UHRs Veileder for akademiske karriereløp (NOR-CAM). Også på dette punktet ligner Finland og Norge på hverandre.

Hvilke endringer kan man spore i publiseringsmønsteret i Finland som følge av Jufos nivåinndeling? Evalueringen viser at vitenskapelige publikasjoner fra Finland i økende grad er publisert i ledende kanaler på nivå 2 og 3, og det har vært en markant nedgang av publisering i kanaler som ikke er nivåinnplassert.

Denne utviklingen har ikke funnet sted på bekostning av forskeres deltakelse på andre arenaer, de publiserer fortsatt i kanaler på eget språk, i monografier og antologier, og på konferanser. De publiserer mer i kanaler med åpen tilgang, samarbeider både nasjonalt og internasjonalt og publiserer fortsatt for et mer allment publikum.

Dette bildet er i all hovedsak likt i Norge. Kierulf-utvalget om akademisk ytringsfrihet skriver at insentivene for vitenskapelig publisering kan være i konflikt med formidlingsoppdraget, men våre data fra Cristin viser at de mest aktive forskerne også formidler mest. De minst aktive i forskningen formidler mist.

Dermed er det ikke helt gitt at et insentiv for vitenskapelig publisering er til hinder eller fortrenger formidlingsaktiviteten.

Funnene i Finland kan oppsummeres slik:

  • De finner betydelig økning i åpen publisering, særlig på nivå 2 og 3.
  • Indikatoren er ikke i konflikt med internasjonale standarder for ansvarlig evaluering (DORA, for eksempel).
  • Indikatoren er kostnadseffektiv (det fant også evalueringen av den norske indikatoren i 2014).
  • Den er fagnøytral og tar godt hensyn til publisering på eget språk.
  • Den konkurrerer ikke med formidlingsaktivitet og samfunnskontakt.
  • Den er til hjelp for daglig forskningsledelse.
  • Den gir informasjon til evalueringer (i Finland evaluerer universitetene seg selv).

Samtidig har den finske evalueringen en rekke anbefalinger som kan komme til nytte i Norge hvis indikatoren ikke legges ned, men ønskes videreutviklet.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

dora-erklæringen vidar røeggen jufo ingvild reymert publisering hatlen-utvalget publiseringsindikator finland meninger debatt dag w aksnes nifu
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS