Debatt ● vidar røeggen
Publiseringsindikatoren og hva vi kan lære av Finland
I motsetning til Norge finner ikke finnene at publiseringsindikatoren er i strid med ambisjonene om mer åpen forskning, skriver Vidar Røeggen.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Norske myndigheter vurderer å fjerne publiseringsindikatoren fra budsjettmodellen til universitets- og høgskolesektoren etter anbefaling fra Hatlen-utvalget. Dette utvalget utredet ikke selv virkningen av indikatoren og konsekvensene av å avvikle den.
Mange av spørsmålene som kunne vært utredet, er reist her i Khrono. Finland har en lik indikator (Jufo). Der har forskerne selv bidratt til å utrede mange av disse spørsmålene.
Kierulf-utvalget om akademisk ytringsfrihet skriver at insentivene for vitenskapelig publisering kan være i konflikt med formidlingsoppdraget, men våre data fra Cristin viser at de mest aktive forskerne også formidler mest.
Vidar Røeggen, seniorrådgiver og sekeretær for Det nasjonale publiseringsutvalget
Indikatoren i Finland utvikles og vedlikeholdes av forskersamfunnet, gjennom deres egen organisasjon Federation of Finnish Learned Societies (TSV). Samme organisasjon har også ansvaret for Finlands arbeid med åpen forskning, et område der Finland på mange måter er ledende i Europa.
En interessant forskjell på Finland og Norge er at finnene ikke i samme grad som miljøer i Norge vurderer at indikatoren er i strid med ambisjonene om mer åpen forskning. Hvorfor er det slik? Min vurdering er at Finland i større grad forstår at kvalitet i publiseringskanaler er viktig samtidig som den enkelte forsker og artikkel ikke skal vurderes uti fra publiseringskanal (Dora).
I 2021 leverte TSV en evaluering av sin indikator etter 10 års virke. Denne evalueringen har noen interessante funn som også har overføringsverdi for oss her i Norge, nå når vi har fått en ny debatt om vår egen indikator.
Publiseringsindikatoren i et internasjonalt perspektiv. Finansieringsmodeller som tar i bruk kvantitative indikatorer, er vanlig i mange land. Mange tar i bruk internasjonale databaser som oppdateres av kommersielle aktører (som Web of Science eller Scopus) til dette formålet. Disse databasene har betydelige mangler og dekker ikke alle fag, språk og publikasjonstyper like godt.
Jufo-indikatoren er heldekkende for den finske forskningsaktiviteten, har ikke de samme manglene som de kommersielle databasene og er dessuten kuratert av det finske forskersamfunnet selv. Indikatoren er en resultatbasert indikator som skal virke på institusjonsnivå og ikke på individnivå, og vurderes derfor i Finland som å ikke å være i konflikt med internasjonale standarder for ansvarlig evaluering av forskning og forskere (Dora, Leiden manifestet etc.).
Disse argumentene har tilsvarende gyldighet også for vår norske indikator.
Er Jufo-indikatoren organisert på en effektiv måte? Indikatoren vurderes som en kostnadseffektiv måte å kvalitetssikre publikasjoner for forskningsinstitusjonene. Sammenliknet med Norge og Danmark opererer Finland med langt færre paneler, men om vi ser på antall forskere involvert i panelene blir forskjellen mindre.
Finland har 23 overordnede paneler der Danmark (nå nedlagte BFI) hadde 67 og vi i Norge har 84 langt mindre og mer spesialiserte panel. Samtidig vurderer de at Jufo-panelene har en relativt stor arbeidsbelastning og peker på noen konkrete tiltak som kan redusere denne.
En viktig forskjell mellom Finland og Danmark på den ene siden og Norge på den andre er at arbeidsoppgaven med indikatoren hos oss i stor grad er lagt til allerede eksisterende nasjonale møteplasser for forskere (nasjonale fagorgan) og at dette er møter som uansett finner sted, også med andre arbeidsoppgaver.
I tillegg er panelene i Finland og Danmark i større grad også involvert i godkjenning av kanaler på nivå 1, der de norske panelene i hovedsak er involvert i å identifisere de ledende kanalene i sitt fag (nivå 2). De norske fagpanelene har mindre arbeidsbelastning enn sine nordiske kolleger.
Er Jufo-indikatoren fagnøytral? Finnene vurderer at kvalitetsnivåene i indikatoren i stor grad samsvarer med mer kjente internasjonale indikatorer for tidsskrifters siteringshyppighet og at indikatoren i stor grad tar hensyn til ulike publiseringstradisjoner og formater på tvers av fag.
Dag W. Aksnes ved Nifu har funnet det samme i Norge. Jufo-indikatoren tar også godt hensyn til publisering på eget språk og kanaler med åpen publisering. Min vurdering er at disse argumentene har tilsvarende gyldighet også for vår norske indikator.
Hvordan brukes Jufo-indikatoren i Finland? Hovedformålet er å fungere som en kvalitetsindikator som synliggjør universitetenes forskningsaktivitet i finansieringsmodellen. Men, universitetene i Finland og andre nærliggende institusjoner velger også å bruke indikatoren til andre, mer uoffisielle formål.
Indikatoren brukes også for å støtte opp under evaluering av universiteter, til å følge med på og stimulere publiseringsaktiviteten og til fordeling av midler nedover mot instituttnivået. For å unngå utilsiktet bruk av Jufo-indikatoren, for eksempel ved evaluering av forskere, har Jufos styringsgruppe laget retningslinjer for ansvarlig bruk av Jufo-inndelingene.
Forskningspolitikk har tidligere omtalt en rapport av Lone Wanderås Fossum fra OsloMet og Khrono har omtalt en annen rapport fra UiO av Ingvild Reymert (Nifu) om problemstillingen her i Norge. Vi kjenner derfor igjen tilsvarende bruk av indikatoren i Norge, der noen enkeltinstitusjoner har valgt å bruke informasjon fra indikatoren på individnivå, for eksempel ved tildeling av forskningstid etc.
Derfor har vi også i Norge laget retningslinjer for ansvarlig bruk av bibliometri på individnivå. Disse retningslinjene er tatt inn i UHRs Veileder for akademiske karriereløp (NOR-CAM). Også på dette punktet ligner Finland og Norge på hverandre.
Hvilke endringer kan man spore i publiseringsmønsteret i Finland som følge av Jufos nivåinndeling? Evalueringen viser at vitenskapelige publikasjoner fra Finland i økende grad er publisert i ledende kanaler på nivå 2 og 3, og det har vært en markant nedgang av publisering i kanaler som ikke er nivåinnplassert.
Denne utviklingen har ikke funnet sted på bekostning av forskeres deltakelse på andre arenaer, de publiserer fortsatt i kanaler på eget språk, i monografier og antologier, og på konferanser. De publiserer mer i kanaler med åpen tilgang, samarbeider både nasjonalt og internasjonalt og publiserer fortsatt for et mer allment publikum.
Dette bildet er i all hovedsak likt i Norge. Kierulf-utvalget om akademisk ytringsfrihet skriver at insentivene for vitenskapelig publisering kan være i konflikt med formidlingsoppdraget, men våre data fra Cristin viser at de mest aktive forskerne også formidler mest. De minst aktive i forskningen formidler mist.
Dermed er det ikke helt gitt at et insentiv for vitenskapelig publisering er til hinder eller fortrenger formidlingsaktiviteten.
Funnene i Finland kan oppsummeres slik:
- De finner betydelig økning i åpen publisering, særlig på nivå 2 og 3.
- Indikatoren er ikke i konflikt med internasjonale standarder for ansvarlig evaluering (DORA, for eksempel).
- Indikatoren er kostnadseffektiv (det fant også evalueringen av den norske indikatoren i 2014).
- Den er fagnøytral og tar godt hensyn til publisering på eget språk.
- Den konkurrerer ikke med formidlingsaktivitet og samfunnskontakt.
- Den er til hjelp for daglig forskningsledelse.
- Den gir informasjon til evalueringer (i Finland evaluerer universitetene seg selv).
Samtidig har den finske evalueringen en rekke anbefalinger som kan komme til nytte i Norge hvis indikatoren ikke legges ned, men ønskes videreutviklet.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Går hardt ut mot rektor i lokalavisa
Det trengs en framtidsrettet politikk for profesjonsutdanningene
UiO undergraver medisinsk forskning på norsk
Halvparten av Kristins informanter i doktorgraden sluttet i skolen
Elisabeth og UiO har samlet inn over 400 datamaskiner til ukrainske skolebarn
Mest lest
Vurderte Kjerkols oppgave og kom til en annen konklusjon enn nemnda
Reaksjoner etter Kjerkol-avgangen: — Ren sleiphet
Takk og farvel, masteroppgaven
Tekstlikhet, plagiat, fusk — samme sak?
I Kjerkol-sakens kjølvann