Debatt ● 13 rektorer
Norge trenger flere grunnskolelærere som er faglig sterke
Det er allerede ropt varsko flere ganger om mangel på kvalifiserte lærere, og dersom det nå blir vedtatt en underfinansiering av masterutdanningen, frykter vi konsekvensene, skriver artikkelforfatterne.
Norge trenger flere grunnskolelærere som er faglig sterke, og som kan bidra til å utvikle både elever og skole, skriver tolv rektorer ved høgskoler og universiteter. Her fra sommerskolen til Oslo kommune i 2017, praksislærer var Sunniva Braaten.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Da dagens regjering lanserte «Lærerløftet», var femårig masterutdanning for grunnskolelærere en viktig satsing. Blant annet uttalte daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at vi må utdanne de lærerne som Norge trenger i framtiden. Da er det synd at finansieringen som det nå legges opp til i statsbudsjettet for 2021, ikke setter oss i stand til å følge opp dette.
Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne kandidater som møter kravene i dagens skole, men skal også være bidra til å utvikle morgendagens skole slik regjeringa ønsker. Da er en femårig utdanning riktig og viktig. Kandidatene skal ha solide kunnskaper og ferdigheter både i fag, pedagogikk og fagdidaktikk.
Men omleggingen av grunnskolelærerutdanningen har konsekvenser for hele studieløpet og utdanningen. Når den er masterutdanning, kreves tettere oppfølging enn da studiet var på bachelornivå. Masterprogram har mer spesialisering og krever flere fag enn bachelornivå. I rammeplanen for grunnskolelærerutdanning er det lagt inn økte kvalitetskrav fra første studieår, og dette gir økte driftskostnader gjennom hele studieløpet. Dette er det ikke tatt høyde for i nyeste forslag til statsbudsjett, ei heller i de foregående budsjettene, noe som gir et utilstrekkelig finansieringsgrunnlag over tid.
Dette ble varslet også i 2019 da vi var flere rektorer som gikk sammen for å belyse konsekvensene av overgangen til femårig studium, spesielt på tre punkter:
● Økte lønnskostnader på grunn av andre kompetansekrav til de faglig ansatte.
● Enda høyere utbetalinger til praksis i skolene som fortsatt dekkes over institusjonenes budsjetter.
● Det femte studieåret gir 25 prosent flere studenter i lærerutdanningene, noe som medfører økte arealbehov og driftskostnader fra høsten 2021.
Dersom finansieringen ikke er tilstrekkelig, vil det bli svært utfordrende å realisere ambisjonene for den femårige grunnskolelærerutdanningen, både kvalitativt og kvantitativt. Dette vil ha betydning både for de ansatte og studentene. Men først og fremst vil det kunne ha betydning for lærermangelen i Norge. Det er allerede ropt varsko flere ganger om mangel på kvalifiserte lærere, og dersom det nå blir vedtatt en underfinansiering av masterutdanning for grunnskolelærere, er vi redd for hvilke konsekvenser dette vil få for samfunnet.
Norge trenger flere grunnskolelærere som er faglig sterke, og som kan bidra til å utvikle både elever og skole. Skal vi få det til, er vi nødt til å ha grunnfinansieringen i orden. Endringen til en femårig masterutdanning med mer integrering med praksisfeltet og krav til forskningskompetanse hos fagmiljøet har økonomiske konsekvenser.
Det er flott at regjeringen har høye ambisjoner for de nye grunnskolelærerutdanningene. Men skal vi få det til må finansieringen av disse utdanningene styrkes. Dette kan best skje ved at det femte året finansieres ved tildeling av nye studieplasser, og at disse utdanningene får høyere kategori i KDs finansieringssystem. Det er vår klare oppfordring til Stortinget om å ta tak i grunnskolelærerutdanningen og sikre en tilstrekkelig finansiering
