Opposisjonen raser mot for lite penger til lærermasteren

Denne uka var det høring om forslag til statsbudsjett i utdannings- og forskningskomiteen. Ett av mange temaer var finaniseringen av den nye lærermasteren.

Torstein Tvedt Solberg er utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet. Han er ikke nådig i sin omtale av finansieringen av femte år for lærerutdanningene.

— Det er hårreisende at Høyre-regjeringen ikke fullfinansierer 5-årig lærerutdanning, og de er et klart brudd på enigheten i Stortinget om ny masterutdanning for lærere, skriver Solberg i ene post til Khrono.

Han legger til:

— Kvalitet koster, og det var en tydelig forutsetning fra Stortinget at den nye 5-årige lærerutdanningen skulle fullfinansieres.

— Spenner bein på kamp mot økt lærermangel

Tvedt Solberg framhever at det er alvorlig nok at Høyre nok en gang spenner bein på kampen mot den økende lærermangelen og det økende antallet ukvalifiserte som underviser i norske klasserom, lærerutdanningen har en avgjørende rolle for å løse dette.

— Vi må ha helt andre ambisjoner for kvaliteten på lærerutdanningen for å rekruttere og utdanne fagfolkene skolen trenger. Arbeiderpartiet har flere ganger foreslått å satse på mer praksis, mer pedagogikk og en mer intensiv og bedre lærerutdanning. Det Høyre her foreslår, er ikke vegen å gå for norsk skole, mener Tvedt Solberg.

Skuffa på lærerutdanningene

Ledelsen ved alle landets lærerutdanninger har i mange år etterlyst tydelige signaler fra departementet, regjeringen og Stortinget om og hvordan det femte året av den nye lærermasteren skal finansieres.

De har hele veien fått beskjed om at bevilgningen kommer, men først i 2021. Alle landets lærerutdanninger er svært skuffa etter at forslag til statsbudsjett er lagt fram.

Lærerutdanningene har krevd at utdanningen blie hevet en finansieringskategori, og de har krevd at studieplassene blir fullfinansiert.

Departementet har ikke foreslått noen kategoriheving, og når de beregner finansiering tar de ikke utgangspunkt i studieplasser med i såkalte kandidatmål.

Og reaksjonene har ikke latt vente på seg.

Les også:

• Stor skuffelse over budsjettforslag for lærerutdanningene
• Hvorfor er det helt tyst etter regjeringas løftebrudd?

Har krevd 1,1 milliard

Opprinnelig har Universitets- og høgskolerådet (UHR) krevd nye studieplasser for det femte året samt kategoriheving fra D til C for å kompensere overgang fra bachelor- til masterutdanning med helt andre kompetansekrav.

Dekan på lærerutdanningen ved Høgskolen i Innlandet, Morten Ørbeck, poengterte til Khrono dagen da statsbudsjettet ble lagt fram at prislappen på UHR sine krav er 1,1 milliarder kroner på årsbasis.

— Når vi nå får 89,1 millioner kroner i 2021, tilsvarende en helårseffekt på 178,2 millioner kroner utgjør det bare rundt 16 prosent av UHR-kravet og det vi trenger for å gi den kvaliteten i utdanningen som er etterspurt av politiske myndigheter i strategien Lærerutdanning 2025, sa Ørbeck.

Frp: — Tøffe fohandlinger

Roy Steffensen (Frp), er utdanningspolitisk talsperson for Fremskrittspartiet og han leder også utdannings- og forskningskomiteen på stortinget.

Det har tidligere blitt kjent at Frp vil at regjeringen skal se på nettopp kategoriheving av lærerutdanningene.

• Les også: Flertall for å gjennomgå finansieringen av lærer- og ingeniørutdanninger

— Frp har tatt opp med regjeringen om det er mulig å løfte lærer- og ingeniørutdanningene opp en kategori, og vi mener at dette er studier som bør prioriteres, og dette fremmet vi konkret forslag om i trontaledebatten og ga regjeringen marsjordre om å se på finansieringskategoriene med spesielt fokus på ingeniør- og lærerutdanninger, skriver Steffensen i en epost til Khrono.

Steffensen fortellet at regjeringen har gjort mange grep hvor Frp ikke er enig, også innenfor utdanningssektoren, og det vil bli tøffe forhandlinger om årets statsbudsjett.

— For Frp er kuttet i pensjonstilskuddet til de private barnehager det mest opprørende, men vi er også skuffet over flere andre prioriteringer, eksempelvis følger ikke regjeringen opp opptrappingsplanen for fagskoler som Stortinget har vedtatt, de har redusert ambisjonsnivået for studentboliger, og de følger ikke opp den forventede økningen på utstyrsstipend på videregående skole, forteller Steffensen.

Han forteller også at han har merket seg at mange mener lærerutdanningene er underfinansiert. Men han skriver samtidig at angående finansieringen av lærerutdanningene er hans inntrykk at bildet er noe mer nyansert.

— Det er ikke helt rimelig for sektoren å forvente at man skal få finansiert for antall studenter som starter studiene, uten å ta hensyn til frafallet av studenter frem til femte året. Det som nå er viktig er å sørge for en riktig finansiering, slik at de reelle kostnadene dekkes. Da må vi forholde oss til det reelle antallet studenter. Hvis det viser seg å fortsatt være en faktisk feil fra regjeringen i måten å beregne dette på, forventer jeg at regjeringen selv tar initiativ til å justere dette uten at det skal måtte bli noe Frp må bruke forhandlingene til å rydde opp i, skriver Steffensen.

SV: — Flaut at regjeringen ikke satser

Mona Fagerås er utdanningspolitisk talsperson for SV. Hun forteller at SV var for at det ble innført masterutdanning for lærere, og at partiet også vil være med å betale prisen for en slik utdanning.

— Det overrasker meg at et parti som Høyre, som virkelig ivret for denne hevningen i utdannelsen, ikke er villig til å se på hva dette egentlig koster, skriver Fagerås i en epost til Khrono.

Hun fortsetter:

— Det er flaut at regjeringen som gang på gang snakker om sin «satsning» på lærerne ikke følger opp dette vedtaket med de nødvendige midlene. Det er et enormt gap mellom hva som bevilges til institusjonene og hva som trengs for å skape de beste lærerne – det gapet må tettes. Jeg er redd konsekvensen av at dette ikke er godt nok finansiert vil gå ut over kvaliteten på undervisningen og at praksisen til studentene blir dårligere.

Fagerås skriver at SV i sitt alternative budsjett vil finne penger til å finansiere lærerutdanningene.

Hun har derimot ikke noe tro på at SV vil få gjennomslag for sitt budsjett og sine krav.

— Regjeringen forhandler i første omgang med Frp, men vi hvis regjeringspartiene ikke gjør noe med dette kan de, med respekt å melde, ikke lenger kalle seg «skolepartier».

Hun legger til:

— Vi ser at etter sju år med ostehøvelkutt i offentlige institusjoner nå går på bekostning av avgjørende oppgaver som utdanning av lærere. ABE-kuttene må ta slutt og lærerutdanningene må få den finansieringen de trenger.

— Vi får et likvitetsproblem

I en kronikk først i Dagsavisen og så i Khrono skriver dekan og instituttleder for lærerutdanningen på Oslomet, Sarah J. Paulson og vibeke Bjarnø, om om at de oppevers ituasjonen som dramatisk.

«I forslaget til statsbudsjettet er det til vår forskrekkelse utelukkende gitt basisfinansiering. Ikke nok med det: denne basisfinansieringa er regna basert på gamle kandidattall fra de 4-årige grunnskolelærerutdanningene. Dette er et mye lavere antall enn hva vi har av studieplasser, og ikke minst, av faktiske studenter», skriver de to – og legger til:

«I forslaget til statsbudsjett ligger det heller ingen kompensasjon for manglende resultatbaserte inntekter for det året uten kandidatproduksjon, og heller ikke for de neste to åra uten riktig dimensjonert studiepoengproduksjon. Forsinka resultatbevilgning er vanligvis uproblematisk, men ikke mulig når det er snakk om å bygge opp et nytt studieår slik som i dette tilfelle. Da må lærerutdanningsinstitusjonene faktisk ha penger til å gjennomføre studieåret i de to åra før de resultatbaserte inntektene kommer. Vi har tidligere varsla at om det ikke gis en midlertidig kompensasjon, vil lærerutdanningene føres inn i et likviditetsproblem».

Asheim svarer i Dagsavisen

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H), er ikke enig i beskrivelsen til de to lærerutdannerne.

Han skriver i et svar i Dagsavisen at lærerutdanningene har fått økte bevilgninger de siste årene for å sikre kvaliteten på den nye lærermasteren.

I tillegg:

«Neste år får universiteter og høgskolene 89,1 millioner kroner, og i 2022 får de 178 millioner kroner. det er ikke beløp regjeringen har funnet opp. de fire første årene har allerede universitetene og høgskolene fått, nå får de altså penger til det femte og siste året».

Asheim skriver også:

«I tillegg til denne grunnfinansieringen får utdanningsinsitusjonene penger etterhvert som studentene består eksamen og til slutt fullfører studiet. Med andre ord: jo flere studenter som består eksamen og som fullfører utdanningen, jo mer penger til universitetene og høgskolene få., Det er også et godt insentiv for at de skal jobbe godt med kvalitet i utdanningene og god oppfølging av studentene sine».