Norge må øke støtten til akademisk samarbeid med Ukraina

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det pågår for tiden en debatt om hvorvidt Norges støtte til Ukraina er tilstrekkelig. De umiddelbare behovene for våpenhjelp er åpenbare og må naturlig nok ha høyeste prioritet. Parallelt med våpenhjelpen har imidlertid Norge også prioritert sivil bistand for å støtte den ukrainske befolkningen, både med henblikk på akutte humanitære behov og den langsiktige gjenoppbyggingen av landet. Den sivile bistanden skal bidra til at Ukraina står sterkt også etter at krigen er over.

Etter vårt syn bør støtte til den ukrainske utdannings- og forskningssektoren inngå som en integrert del av den sivile bistanden. Ukraina vil trenge høyt utdannet arbeidskraft i den viktige gjenoppbyggingsfasen, samtidig som krigen har gått hardt utover ukrainske universiteter og forskningsinstitusjoner. Mange av landets dyktigste forskere har flyktet, og landet risikerer ytterligere hjerneflukt av både studenter og universitetsansatte dersom mulighetene for akademisk utvikling og forskning fortsetter å forverres.

Debatt ● Svein Stølen

Høyere utdanning bør være tema i debatten om Nansen-programmet

Norge er i en gunstig posisjon til å fremme universitets- og forskningssamarbeid som kan bidra til å styrke ukrainske universiteter og forskningsinstitusjoner. Gjennom tidligere samarbeidsprogrammer, som Eurasia-programmet i HK-dir og forskningsprogrammet NORRUSS Pluss i Forskningsrådet, ble det etablert solide samarbeidsrelasjoner mellom ukrainske og norske forsknings- og utdanningsmiljøer.

I dag, når behovet er som størst, er slike programmer nedlagt, og vi har ikke fått signaler om at det skal etableres nye. Dermed risikerer vi også at norske fagmiljøer som har kompetanse på Ukraina, vil måtte se seg om etter andre forskningsområder, og at denne kompetansen på sikt forvitrer.

Ved å gjenopprette eller utvide slike programmer, kunne Norge ikke bare videreføre de sterke partnerskapene som allerede er etablert, men også posisjonere seg som en nøkkelaktør i å styrke Ukrainas akademiske sektor. Det har vært et stort engasjement for Ukraina ved norske universiteter. Derfor er det grunn til å ha tillit til at norske UH-institusjoner har kapasitet til å forvalte midler til samarbeid med Ukraina på en god måte.

Gjennom et aktivt samarbeid med ukrainske forskningsmiljøer vil norske forskere ikke bare kunne støtte ukrainske kolleger, men også bidra til den kunnskaps­byggingen om Ukraina som norsk forvaltning trenger når vi skal sørge for at den langsiktige bistanden til Ukraina blir mest mulig effektiv.

ukraina

Lanserer forskernettverk— vil holde den norske støtten til Ukraina oppe

Bildet er ikke bare dystert. Etter den russiske fullskalainvasjonen ble det etablert et norsk nettverk for ukrainaforskning, UKRAINETT, som nå nærmer seg 100 medlemmer. Nettverket har fått en treårig bevilgning fra Forskningsrådet som nettopp skal bidra til å styrke partnerskap mellom norske og ukrainske utdannings- og forskningsinstitusjoner. I nettverket blir det arrangert felles seminarer og årlige konferanser, og en rekke andre formidlingsaktiviteter til ulike målgrupper, både i Norge og Ukraina, gjennomføres. Det er også etablert en ordning for såkornmidler til prosjektutvikling.

Nettverkets partnerinstitusjoner i Ukraina er universiteter og forskningsinstitusjoner som har eller har hatt samarbeid med norske forskere. Vi som sitter i styringsgruppen for nettverket, etterlyser imidlertid muligheten for finansiering av felles forskningsprosjekter og mer ambisiøse utdanningsprogrammer.

Ukraina

Rektor på ukrainabesøk: — Sterke inntrykk

Vi mener også at norske universiteter og høyskoler, i solidaritet med våre ukrainske kolleger, bør være mer proaktive i å støtte ukrainske utdanningsinstitusjoner. Etablering av stipendordninger, åpning for digital deltakelse i utdanningsprogrammer, utvekslingsavtaler, materiell støtte og opprettelse av vennskapsavtaler kan være viktige tiltak. Noen norske universiteter har allerede gjort en stor innsats, men de fleste kan gjøre mer.

Det er avgjørende at slikt samarbeid utvikles til noe mer enn fine taler og solidaritetserklæringer, og at de resulterer i konkrete tiltak som er til nytte for våre ukrainske kolleger og som samtidig bidrar til å begrense ytterligere hjerneflukt. Vi utfordrer Universitets- og høgskolerådet til å ta initiativ til en opptrapping av denne innsatsen, og vi i UKRAINETT, sammen med våre ukrainske partnerinstitusjoner, bidrar gjerne til en slik styrket satsing.

Ukraina er i dag på mange måter et annet land enn det det var ved fullskalainvasjonen, og kunnskapen om landet må derfor kontinuerlig utvikles og oppdateres. For at norske forskere skal kunne bidra til å produsere slik kunnskap, er det nødvendig at de får anledning til å følge utviklingen tett gjennom aktiv forskningsvirksomhet og samarbeid med ukrainske kolleger.

Det er viktig å frigjøre den kreativiteten og dynamikken som ligger i samarbeidet mellom Ukraina og Norge på forsker- og institusjonsnivå. Forskere og universiteter/forskningsinstitusjoner i de to landene vil kunne være sterke støttespillere for norske myndigheter i arbeidet med Ukraina. Ved å investere i utdannings- og forskningssamarbeid kan Norge samtidig bidra til å styrke et selvstendig Ukraina som er bedre rustet for framtiden.

KRIGEN I UKRAINA

Ukrainsk forsker flyktet til Norge: — Jeg kan gjøre mer for Ukraina fra Norge

Medlemmer av UKRAINETTs styringsgruppe:

Geir Flikke, ILOS, Universitetet i Oslo

Anne Gry Gudmundsdotter, Universitetet i Sørøst-Norge

Olga Iermolenko, Handelshøgskolen, Nord universitetet

Gaiane Nuridzhanian, UiT Norges arktiske universitet

Martin Paulsen, Universitetet i Bergen

Anne Pintsch, Universitetet i Agder

Tom Røseth, Forsvarets høgskole

Nataliya Yeremeyeva, Det Europeiske Wergelandsenteret

Aadne Aasland, NIBR, OsloMet (leder UKRAINETT)

Kristian Åtland, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)