ukraina

Lanserer forskernettverk
— vil holde den norske støtten til Ukraina oppe

Interessen er stor for et nytt forskernettverk skal jobbe med å gjøre forskning på Ukraina mer synlig i Norge.

Aadne Aasland og Oleksandra Deineko er to av initiativtagerne til nettverket. Begge jobber ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet.
Aadne Aasland og Oleksandra Deineko er to av initiativtagerne til nettverket. Begge jobber ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet.
Publisert Oppdatert

— Vi trodde det ville være ganske få som hadde en spesifikk Ukraina-interesse. Da vi skrev en søknad til Forskningsrådet om arrangementsstøtte, anslo vi at det var 15-20 forskere som kunne tenke seg å være med i nettverket. Nå er vi godt over 40 interesserte.

Det sier OsloMet-forsker Aadne Aasland. Han jobber ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR og har lenge forsket på Ukraina, Russland og de baltiske landene.

Han er initiativtager til et nytt forskernettverk kalt Ukrainett, som offisielt lanseres med et frokostmøte 7. september.

Idéen til nettverket kom etter en kronikk i Khrono denne våren.

«Altfor ofte har Ukraina blitt forstått og forklart av Russlandforskere- og eksperter med et begrepsapparat og analyser som passer for og er hentet fra Russland, ikke Ukraina», skrev Alexander Tymczuk, Jana Sverdljuk, Maryna Rabinovych og Oleksandr Ryndyk.

— Poenget i kronikken er at mange kommer fra russlandsforskning. Det er tilfelle her ved NIBR og meg selv inkludert, selv om jeg også har bakgrunn fra andre felt. Som mange andre kan jeg russisk, og ikke ukrainsk, for eksempel, sier Aasland.

Forskningen er skjult

Formålet med det nye nettverket er blant annet å gi kunnskap om Ukraina til norske beslutningstakere, offentlig administrasjon, næringsliv og sivilsamfunn og «fremme forskning på og undervisning i ukrainske forhold ved norske universiteter og forskningsinstitusjoner».

I tillegg ønsker nettverket å være en samlingsarena for de ukrainske forskerne som er i landet.

Blant dem er Oleksandra Deineko, som tidligere i år flyktet fra Ukraina til Norge.

Hun er førsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Kharkiv, og for øyeblikket forsker ved NIBR.

Deineko sier den ukrainske forskningstradisjonen gjør at forhold i Ukraina er litt «skjult».

— Ukrainske forskere publiserer ikke ofte i internasjonale tidsskrifter. Det er mer vanlig å publisere forskningen sin i Ukraina. På grunn av språkbarrieren betyr det at kunnskapen om Ukraina er litt skjult. En del av idéen bak nettverket er å gjøre stemmen til ukrainske forskere og ukrainere generelt hørt i Norge, sier Deineko.

Frykter mindre oppmerksomhet

Krigen i Ukraina er inne i sin sjuende måned etter at det russiske invasjonen 24. februar. Kamphandlingene pågår fortsatt for fullt i de østlige og sørlige delene av Ukraina.

I et intervju med Dagbladet sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen at han er bekymret for at krigen i Ukraina skal få mindre oppmerksomhet i media og i befolkningen.

— Vi må holde oppe oppmerksomheten på det som skjer, selv om krigen nå har vart i over seks måneder og ikke ser ut til å stanse med det første, sier Kristoffersen til Dagbladet.

Aasland er opptatt av at vi må ikke glemme Ukraina og deres sak.

— De har blitt urettmessig invadert og det er utrolig viktig at ukrainerne fortsetter å få støtte. Særlig nå som krigen kanskje er inne i en avgjørende fase. Det er ikke gitt hvordan denne krigen vil ende.

En samlingsarena

Deineko tror nettverket kan hjelpe med å holde støtten til Ukraina oppe.

— Mange har fortalt meg etter at jeg har holdt en forelesning at de ikke visste så mye om Ukraina og at en del var basert på stereotypier og russisk propaganda. Nå var informasjonen de fikk basert på forskning. Det tror jeg er viktig. Det gjør at vi kan hjelpe med å holde den norske støtten til Ukraina oppe.

For forskere som Deineko, som har flyktet fra hjemlandet, kan nettverket også være en viktig sosial arena.

— Gjennom nettverket har jeg møtt ukrainere jeg kjente fra Ukraina. Det gir følelsen av å være hjemme samtidig som du er langt hjemmefra.

Planen er å avholde en årlig Ukraina-konferanse. Men planene stopper ikke med det.

Hvor er dere om et år?

— Da har vi kanskje utvidet nettverket til resten av Norden. Vi har fått til en årlig Ukraina-konferanse og arrangerer seminarer med gode, faglige diskusjoner. Jeg håper også at det kommer programmer i Forskningsrådet om Ukraina-forskning.

Powered by Labrador CMS