Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk

I siste nummer av det vitenskapelige tidsskriftet Nordisk Østforum, slapp redaktørene en bombe i lederartikkelen med tittelen «Siste kapittel for Nordisk Østforum (1986—2025)»: 

«Dessverre er tiden nå kommet for å legge ned tidsskriftet.»

FAKTA

Nordisk Østforum

• Vitenskapelig tidsskrift som publiserer forskning om den politiske, økonomiske og kulturelle utviklingen i Øst-Europa (inkludert Balkan), Russland, Sør-Kaukasus og Sentral-Asia 
• Utgis av Cappelen Damm i samarbeid med Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og nordiske redaksjoner
• Nordisk Østforum publiseres løpende og retter seg mot forskere og studenter innen samfunnsfag, humaniora og områdestudier i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island
• Tidsskriftet rangeres på vitenskapelig nivå 1 i UHRs liste over publiseringskanaler. Fra 2016 er Nordisk Østforum et vitenskapelig Open Access-tidsskrift
• Tidsskriftet backlist tilbake til 2002 ligger åpent tilgjengelig på Idunn og NOASP
  
• Forløperen til Nordisk Østforum ble opprettet i 1983 som Forum Øst, et medlemsblad for en forening av Russland- og Øst-Europa-entusiaster. I 1986 slo Forum Øst seg sammen med den svenskdominerte Bulletin for Øst-statstudier i Norden, og  Nordisk Østforum født
• Nordisk Østforum legges ned fra 1. januar 2026

Nordisk Østforum eies av Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) og utgis av Cappelen Damm Akademisk, som et Open Access-tidsskrift.

Flere faktorer har vært medvirkende årsaker til nedleggelsen, skriver redaktørene, men de peker særlig på et stadig økende press på å publisere forskning i internasjonale engelskspråklige tidsskrift som har ført til at flere velger bort å publisere fagfellevurderte artikler på skandinavisk. 

«Som et resultat har antall innsendte manuskripter sunket, og redaksjonen har måttet bruke stadig mer tid på å nå ut til mulige bidragsytere. Dessverre samsvarer ikke ressursene som legges inn i produksjonen av Nordisk Østforum med den mengden fagartikler som tidsskriftet har lykkes med å publisere de senere årene,» skriver redaktørene.

Tidsskriftet legger ned fra 1. januar 2026, men planlegger å publisere normalt gjennom 2025.

— Vemodig

— Det er vemodig. Vi er jo glad i tidsskriftet — som så mange andre også er, sier Kristian Lundby Gjerde, seniorforsker ved NUPI. 

Han har vært redaktør i Nordisk Østforum siden 2013, sammen med NUPI-kollega Natalia Moen-Larsen (redaktør siden 2012) og OsloMet-forsker Marthe Handå Myhre (redaktør siden 2018).

Natalia Moen-Larsen forklarer at den viktigste årsaken til at de nå velger å legge ned tidsskriftet, er at mange prioriterer bort å publisere på norsk og andre skandinaviske språk. 

— I hele vår redaksjonstid har vi måtte drive headhunting. Men vi ser at med presset om å publisere internasjonalt, klarer vi ikke å få inn nok manuskripter til å holde det gående, sier hun.

Redaktørtrioen forteller at de lenge har jobbet aktivt med å hente inn bidrag og oppfordre fagmiljøet til å skrive. Redaksjonen planla temanummer rundt et bestemt tema, skrev manuslokker, og sendte det rundt direkte til aktuelle bidragsytere. 

— Men dette arbeidet medfører jo at det går en del ressurser med til å bare dra inn stoff inn til tidsskriftet. Dette er ressurser vi gjerne skulle brukt på å på å vurdere manuskripter som kommer inn av seg selv. Det er en mye bedre situasjon for et tidsskrift, sier Marthe Handå Myhre.

Handlingsplan

Forslag om belønning for å skrive på norsk

Har undersøkt alternativer

Redaktørene sier de har fått flere reaksjoner etter at nyheten sprakk i lederartikkelen i siste utgave. De sier folk er triste, men at de fleste forstår hvorfor det blir nedleggelse.

— Det er ikke noe vi tar lett på, dette, å bare plutselig legge ned et tidsskrift som man har holdt på med siden midten av åttitallet. Vi har jo lagt mye energi i å holde det gående, og prøvd med nye initiativ og fornyelse. Men det er her vi har landet, sier redaktør Moen-Larsen.

Sammen med NUPI har de undersøkt flere alternative løsninger til å legge ned. De har diskutert om noen andre norske fagmiljøer kunne over, og at tidsskriftet skulle hadde en rullerende løsning. De har også diskutert en mer delt nordisk løsning, hvor redaksjonen sirkulerte mellom de ulike nordiske landene.

— Selv om det er mange som synes det er trist og skulle ønske at det kunne fortsette, så er det ikke så mange av forskningsmiljøene som sitter på masse ledige ressurser, kapasitet og tid. Det krever både tid og penger å kunne ta på seg dette ansvaret, sier Kristian Lundby Gjerde.

— I hvor stor grad er økonomi en del av beslutningen?

— Det høres veldig kjedelig og diplomatisk ut, men det var en helhetsvurdering. Hvis det hadde vært mer aktivitet og større manuskriptflyt, så kunne det nok ha gjort at vi hadde fortsatt. Så det var ikke en ren økonomisk vurdering, sier Lundby Gjerde.

Natalia Moen-Larsen sier at de fortsatt har et lite håp om at noen andre vil tenke at dette er noe for dem.

— Vi skal ikke gjøre oss vanskelige når det gjelder domene og sånn, hvis noen ønsker å ta over stafettpinnen, skyter Marthe Handå Myhre inn.

Mister en arena

Kåre Johan Mjør, førstelektor i russisk ved Universitetet i Bergen, sier til Khrono at han selv hadde en av sine første artikler på trykk i Nordisk Østforum, og har senere hatt flere bidrag der.

— Dette har vært en viktig arena i Norden lenge. De fleste i fagområdet har publisert der. Tidsskriftet har også vært flinke med bokanmeldelser, noe som har gjort det til en fin plass å holde seg oppdatert på. 

— Hva betyr nedleggelsen for forskningsmiljøet?

— Man får jo mindre å velge i om en ønsker å publisere på norsk eller andre skandinaviske språk. I dag er Nordisk Østforum et opplagt førstevalg i slike tilfeller. I tillegg er det et viktig tidsskrift for ferske forskere på feltet. Jeg har sett artikler som baserer seg på nylig avlagte masteravhandlinger, og også kolleger som publiserer i tidsskriftet som en del av doktoravhandlingen. For dem er det også en arena som er borte. 

Mjør peker også på at nedleggelsen kan trekke i retning av enda større engelskandel av vitenskapelig publisering i Norge. Samtidig sier Mjør at han skjønner begrunnelsen fra redaksjonen. 

— Man konkurrerer med internasjonale tidsskrift, og forskere må velge aktivt å skrive på norsk. Man får færre lesere. Mange på dette fagområdet samarbeider også i tillegg mye internasjonalt og har utenlandske medforfattere.

Russland

Russiske forskere vender seg mot Kina

Lite meritterende å publisere på norsk

For Åse Wetås, direktør i Språkrådet, er ikke problemstillingen ukjent når Khrono ringer.

— Redaksjonen i Nordisk Østforum er nok dessverre ikke de eneste som sitter med denne type vurderinger, sier hun.

I 2022 utarbeidet Rambøll en undersøkelse om norsk fagspråk og terminologi i universitets- og høyskolesektoren på vegne av Språkrådet og Termportalen ved Universitetet i Bergen.

Majoriteten av de som svarte i undersøkelsen fortalte at den viktigste grunnen til at de ikke skriver mer på norsk, er at det ikke er karrierefremmende å skrive fagtekster på norsk. Dette gjør at man ikke prioriterer å bruke tid på å skrive fagtekster på norsk — spesielt vitenskapelige artikler.

I tillegg oppfatter flertallet at ledere og kolleger oppfordrer mer til å skrive fagtekster på engelsk enn å skrive fagtekster på norsk, men det rapporteres om lite, men noe, direkte fraråding av å skrive på norsk.

— Så dette er ikke noe nytt, sier Åse Wetås.

Språkdirektøren mener det et tankekors at nedleggelsen av det skandinavisk-språklige tidsskriftet kommer nå, ettersom vinden har blåst i retning av å anerkjenne viktigheten av norsk fagspråk den siste tiden. 

Hun peker på at regjeringen nylig lanserte en språkstrategi med en handlingsplan for norsk fagspråk som viser viktigheten av å ha relevante publiseringskanaler på norsk. I tillegg har man Helsinki-initiativet om flerspråklighet i formidling av forskning, som blant annet UHR stiller seg bak.

— Om det er slik at det å publisere på norsk fortsatt fremstår som lite meritterende i forskersamfunnet, så hjelper det bare litt med store planer og initiativer, sier Åse Wetås.

— For det kan være langt fra de overordnede språkstrategier og ned til det som skjer på bakken.

Debatt ● Åse Wetås

Forenklet framstilling om norsk fagspråk fra publiserings­utvalget

Legger ned mens krigen raser

Kåre Johan Mjør på Universitet i Bergen sier han ble overrasket da han leste om beslutningen om å legge ned, og særlig at det skjer akkurat nå. Det var nylig tusen dager siden Russland gikk til fullskalaangrep på Ukraina, og han mener det er viktigere enn på lenge å publisere forskning om Øst-Europa.

— Det gjør det ekstra synd, og vi mister en arena for å belyse krigen. Forskning på for eksempel arven fra Sovjetunionen, som er tilgjengelig for allment interesserte, er viktigere enn noen gang, i en tid med desinformasjonskampanjer og såkalt hybrid krigføring fra russisk side.

Redaktør Kristian Lundby Gjerde ser at dette tilsynelatende kan fremstå som et paradoks.

— Men det er jo først og fremst et akademisk tidsskrift som har eksistens­berettigelse i å publisere akademisk. Og når forskere prioriterer å publisere akademisk andre steder, har vi kanskje havnet litt mellom forskjellige stoler, sier han.

Kåre Johan Mjør peker også på det at Nordisk Østforum kan ha havnet mellom ulike stoler i publiseringslandskapet som en årsak til at forskere ikke har prioritert å bidra i tidsskriftet:

— Dette er et vitenskapelig tidsskrift, men det minner også litt om et allmennkulturelt tidsskrift — det har ikke en så snever akademisk leserkrets som andre, internasjonale tidsskrift har, sier han.

Redaktørene peker på at store deler av backlisten ligger åpent tilgjengelig på nettet, og vil fortsatt være det etter nedleggelsen.

— Her er det mye interessant stoff for de som vil fordype seg i det geografiske området vårt, sier Marthe Handå Myhre.

krigen i ukraina

Russland-ekspert: — Som å være med i en krigsfilm

Gravøl i 2025

Nordisk Østforum legger etter planen ned fra 1. januar 2026, og går mot en myk nedleggelse hvor de tar imot nye bidrag helt til mars. Planen er å publisere gjennom 2025.

— Skal dere planlegge gravøl neste år, da?

— Ja, det må vi. Vi har snakket om å få på plass et nordisk seminar en gang på høstparten, sier Natalia Moen-Larsen. 

— Vi håper også å finne andre måter å vedlikeholde nettverket av forskere som forsker på disse områdene i Norge og i Norden, sier Kristian Lundby Gjerde.

Redaktørtrioen forteller at de er stolte av tidsskriftet de har laget, og krysser fingrene for at forskningsmiljøet vil sende dem artikler også i 2025 — selv om å kunngjøre nedleggelsen muligens ikke er den beste oppfordringen.

— Vi håper bidragsyterne våre vil hjelpe oss med å avslutte med flagget til topps, sier Marthe Handå Myhre. 

— Dette er siste sjanse til å få en publikasjon i Nordisk Østforum på CV-en.

Endringslogg: 22.12 kl 10.57: Lagt til at Termportalen ved UiB også stod bak Rambøll-undersøkelsen