Russland-ekspert: — Som å være med i en krigsfilm

Bodø (Khrono): June Borge Doornich (42) har sittet i kriseledelsen ved Nord universitet både under pandemien og da krigen i Ukraina brøt ut for fullt i 2022.

Hun er ikke i tvil om hva som var vanskeligst.

— Krigen var en mye mer emosjonell krisehåndtering enn pandemien — som var mer rasjonell. Det var lett å operere som kriseleder når man hadde klare rammer, og retningslinjer fra myndighetene. Men da krigen brøt ut, sto jeg blant mennesker som var i stor krise, og mange var i stor sorg. Jeg hadde ansvar for dem. Det var en helt forferdelig situasjon, sier Doornich.

Hun er førsteamanuensis i strategi og styring ved Handelshøgskolen ved Nord universitet.

— Vi fikk høre historier om studentene våre sine familier hjemme i Ukraina, som satt i kjelleren sin, fordi det er ikke var plass i bomberommet. Det er litt sånn … da våkner du om natten.

Doornich er ikke bare en tilfeldig ansatt som var prodekan fram til nylig. Hun er ikke «bare» en ekspert i økonomiske sanksjoner. Doornich har også vært tett på Russland og Ukraina i mange år, og kjenner kulturen, styringssystemer og folk, såpass at hun er en del av NRKs ekspertgruppe om dette.

Så hva skjedde i hodet hennes i begynnelsen av 2022, da flere piler begynte å peke i én retning?

— Allerede i januar 2022 ringte jeg prorektor ved Nord universitet og sa at vi måtte være forberedt på en krig, og hvordan vi skulle håndtere det, forteller hun.

Agerte på dagen

Doornich var tydelig på at de ikke kunne være reaktive hvis en krig oppsto. De måtte ha en plan. Ved Nord universitet har de mange russiske og ukrainske studenter og ansatte. Universitetet hadde også samarbeidspartnere i begge land.

— Så da krigen traff, da Russland invaderte Ukraina, var vi mentalt forberedt på at dette kunne skje. Og vi hadde allerede en viss forståelse om hvem som var nødt til å agere og håndtere situasjonen.

— Hva var dere opptatt av?

— Som prodekan for utdanning var det mitt ansvar å tenke på studentene. Vi hadde flere klasser med både russiske og ukrainske studenter. Vi visste ikke om det ville bli en utfordring, men vi måtte se for oss et scenario hvor det kunne bli det. Så vi agerte egentlig på dagen, sier hun.

Hentet inn en prest

På dag to av krigen hadde universitetet invitert studentene inn til dialog.

— Vi fikk inn en sokneprest fra Svolvær. Han var bedre i stand enn oss til å snakke om verdigrunnlag, og om hvor ulike styringssystemene og styresmaktene kan være. Han hadde en grunnleggende forståelse av hva det vil si å være i krise, fordi han har jobbet i Forsvaret og som feltprest.

De første månedene etter at krigen brøt ut, var hektiske og kaotiske — og bød på nye utfordringer, også ved Nord universitet.

— Det var nye ting hver dag, som at Vesten stengte pengesystemer. Plutselig hadde vi russiske studenter hos oss som ble rammet av sanksjoner, og ikke fikk tilgang til pengene sine. Det var en helt uvirkelig situasjon, sier Doornich.

— Ja, hva skal liksom være rollen til et universitet i den situasjonen? Det er ikke nødvendigvis opplagt.

— Nei, det er det ikke. Men vi er jo genuint interessert i å ta vare på studentene våre. Det var der all innsatsen vår gikk. Jeg hadde erfaring med å mobilisere folk, og skape situasjonsforståelse og slikt fra pandemien, men dette var noe helt annet.

Var fascinert av det som var forskjellig

Det var under et utvekslingsopphold i St. Petersburg, mens hun var student, at Doornichs karrierevei begynte å peke seg ut.

— Da jeg var i Russland ble jeg spurt om å skrive en doktorgrad ved Nord universitet.

Doornich begynte å forske på den norske leverandørindustrien og investeringer herfra i russisk olje- og gass-sektor. Hun var tett på sektoren, og fortsatte samtidig å reise til Russland.

— Når du reiser dit fire til seks ganger i året, over mange år, lærer du etter hvert mye om samfunnet og kulturen. Jeg har også valgt å virkelig fordype meg. Jeg har lest bøker, og har syntes det har vært utrolig interessant å prøve å forstå politikken og samfunnet der, sier hun.

— Russland har på en måte vært ditt andre hjem?

— Ja, jeg har vært veldig fascinert av landet, samfunnet og folkene.

— Hva har vært mest interessant? Hva har trukket deg dit?

— Man blir fascinert når man møter noe som er annerledes. Og Russland er jo annerledes.

I 2014 forsket Doornich fortsatt på olje og gass i Russland.

— Da Russland annekterte Krim var det ikke så aktuelt å forske på investeringer i Russland lenger, for da kom de første økonomiske sanksjonene, som egentlig stoppet opp norsk olje og gass i Russland. Utvinning til olje- og gass til havs, ulik teknologi knyttet til dette, ble sanksjonert. Jeg syntes dette med sanksjoner var veldig interessant. Hvordan kunne det påvirke politikk i et land? Så da begynte jeg å forske på det, sier hun.

— Hvorfor agerer vi i så stor skala nå?

— Hva tenker du om hvordan Vesten har håndtert dette, også sammenlignet med andre kriser?

— Det er veldig nytt at universitetene blir fortalt at de skal ta imot ukrainske studenter og forskere. Det har jo vært store flyktningstrømmer tidligere. Da har man ikke mobilisert den innsatsen. Det syns jeg er litt vanskelig å forstå, for vi har også studenter og ansatte fra andre konfliktfylte land. Hvorfor agerer vi i så stor skala nå? Er det fordi dette er så nært oss? Anser vi Ukraina som mer europeisk? Det er vanskelige spørsmål, sier hun.

— Hvordan påvirker isfronten mot Russland ting for dere ved Nord universitet?

— Jeg mener universiteter er viktige brobyggere mellom ulike nasjoner. De har en viktig rolle med å komme med kunnskap om samfunnet, om politikk og økonomi i andre land. Når samarbeidet nå stopper opp, tror jeg det er viktig å ta vare på kunnskapen vi har bygget opp, og fortsette å holde den oppdatert. Det må finnes en slags fortsettelse på dette. Jeg forstår at vi ikke kan ha et partner til partner-samarbeid, men man kan ikke neglisjere å videreutvikle kunnskap, sier hun.

Fått til mye med Russland

Én ting hun har irritert seg over er måten enkelte har snakket om norsk-russisk samarbeid på etter at krigen brøt ut:

— Fra høsten av og til nå er det flere som har uttalt at man har vært naive — både tidligere etterretningsfolk og journalister. At man på en måte har inngått et samarbeid med Russland, i den tro om at de da ville bli mer åpne mot Vesten. Jeg syns dette blir helt feil vurdering. Når andre land ønsker å åpne opp samarbeid, både innenfor økonomi, politikk og utdanning, så må man ha tillit og tørre å åpne for samarbeid.

Det var på 1990-tallet at universitetene begynte å rette seg mot Russland. I Nord-Norge har det vært et spesielt tett forhold til nabolandet.

— Vi har jo fått veldig mye ut av samarbeidet. Vi har hatt store forskningsprosjekter. Vi har utdannet studenter som har hatt erfaring både fra Norge og Russland. Og det har vært kjempeviktig å få russiske studenter til Norge, så de får se at styringssystemer og samfunn kan fungere på en annen måte enn der de kommer fra.

Som å være med i en krigsfilm

Vi benytter anledningen til å spørre Russland-kjenneren hva hun tenker om verdenssituasjonen. Svarene er ikke veldig oppløftende.

— Akkurat nå opplever jeg at dette er en mye større krise enn bare krigen i Ukraina. President Putin uttalte nylig at dette er en krig som Vesten har initiert. Da har vi eskalert til et krisenivå som er så høyt at vi er nødt til å ta det alvorlig.

— Putin har bygget opp sitt forsvar over flere år. Han bygget opp en forsvarsallianse mot Ukraina lenge før 2014. Han har brukt lang tid på å planlegge og mobilisere et forsvar mot den ukrainske grensen.

Doornich kjenner på et ansvar for å videreformidle kunnskapen sin, for å være den som alltid er oppdatert. Men i fjor måtte hun på et tidspunkt ta en pause fra å lese mer om krigen.

— Jeg husker at jeg sa under pandemien at jeg følte jeg var med i en skrekkfilm. Men nå er jeg med i en krigsfilm.