Forslag om belønning for å skrive på norsk

Bedre norskopplæring for utenlandske forskere, belønning for å skrive på norsk og mer penger til norske tidsskrifter og lærebøker. Det er noen av forslagene i høringssvarene som regjeringen har bedt om til en tiltaksplan for å styrke norsk som fagspråk.

Norsk språk taper terreng i akademia, og mange er bekymret over utviklingen. Stadig flere masteravhandlinger skrives på engelsk. Stadig mer undervisning foregår på engelsk. Norske forskere publiserer dessuten lite forskning på norsk. Tall fra Språkrådet viste at over 90 prosent av norske forskningsartikler ble skrevet på engelsk.

Regjeringen mener noe må gjøres og har derfor varslet en handlingsplan for norsk fagspråk i akademia før sommeren.

I slutten av april gikk høringsfristen ut. Høringsinstansene ble blant annet bedt om å komme med forslag til tiltak for å styrke norsk fagspråk.

Khrono har gått gjennom høringsuttalelsene. Her er åtte tiltak som høgskoler, universiteter og andre viktige aktører i kunnskapssektoren foreslår:

1) Belønning for å skrive på norsk

Flere foreslår insentivordninger for å få folk til å bruke mer norsk. Det bør belønnes og være karrierefremmende, mener de.

Høgskulen i Volda ser for seg at å endre kriteriene i tellekantsystemet slik at publisering av norske artikler belønnes bedre. Man kan for eksempel «sette inn tiltak» for å få flere norskspråklige tidsskrift opp på nivå 2, som vil innebære at publisering i disse tidsskriftene belønnes med mer penger.

Nå har riktignok regjeringen foreslått å fjerne tellekanter, blant annet at publisering av forskning ikke lenger skal gi økonomisk uttelling i det hele tatt.

Men Volda-rektor Johan Roppen synes uansett at publisering på norsk bør belønnes økonomisk.

— Ja, på en eller annen måte. Hvis det er det som virker. Vi har ikke så mange virkemidler til å få flere til å publisere på norsk. Og hvis 95 prosent av artiklene er på engelsk, så må vi gjøre noe drastisk. Og da er økonomi noe av det som kan virke aller best. Det har vi sett mange eksempler på i sektoren vår, sier han til Khrono.

Siden det er relativt få norskspråklige publiseringskanaler, må det bli meritterende å formidle på norsk, skriver Universitetet i Stavanger (UiS).

Dette gjelder også formidling utenfor vitenskapelige tidsskrifter, siden det mangler norskspråklige publiseringskanaler, mener universitetet.

«Ein bør innføre økonomiske insentiv for norskspråkleg publisering», skriver UiS videre.

Språk

Høgskolen krever at han skriver masteren på engelsk

Universitets- og høgskolerådet (UHR) vil også at det skal lønne seg å skrive norske lærebøker.

«Det er viktig at norske bøker ikke koster mer enn engelske, og det må være karrierefremmende å skrive dem. Denne type bidrag lar seg lett dokumentere og kan inkluderes på CV-er i forbindelse med ansettelser og opprykk», skriver UHR.

Høgskulen på Vestlandet skriver at det også bør være meritterende å bidra til å utvikle norsk fagterminologi, for eksempel gjennom å delta i såkalte termgrupper.

Å publisere i noen av de få norske tidsskriftene, bør «gi større avkastning enn det gjør i dag», skriver Stipendiatorganisajonene i Norge.

De og flere andre tar også til orde for at man må vurdere akademiske karriereløp bredere enn i dag, slik at mer enn bare artikler i vitenskapelige tidsskrifter tas med.

2) Støtte til norskspråklige tidsskrifter

Hvis norske forskere skal skrive på norsk, må det være norskspråklige tidsskrifter. I dag finnes det en nasjonal støtteordning for norskspråklige tidsskrifter og skriftserier innenfor humaniora og samfunnsvitenskap. Denne bør styrkes og videreutvikles, kanskje til å gjelde flere fagområder, mener flere.

Akademiet for yngre forskere skriver at det bør etableres gode, forutsigbare støtteordninger for vitenskapelige tidsskrifter på norsk og skandinaviske språk. Organisasjonen mener støtteordningene bør innebære økte ressurser til oversettelse, språkstøtte og redaksjonell oppfølging av bidrag fra forskere som ikke har norsk som morsmål.

3) Støtte til å skrive lærebøker på norsk

Det bør finnes økonomiske støtteordninger for utvikling av norskspråklige læremidler på fagfelt der engelsk er mye brukt, skriver blant annet Universitetet i Agder.

Universitetet i Bergen mener den enkleste og mest effektive måten å innarbeide norsk fagspråk på, er gjennom læremidler, og spesielt lærebøker. Det bør være støttemidler for lærebokskriving på norsk i alle fag på bachelornivå, mener universitetet.

Også oversettelsesarbeid bør støttes økonomisk, skriver andre.

språk

Mer enn hvert fjerde emne undervises på engelsk: – Går greit, men blir ikke like bra som på norsk

4) Bedre norskopplæring til utenlandske forskere

Hver tredje forsker i norsk akademia er innvandrer, og andelen er økende. En gjenganger i høringsuttalelsene er at norskopplæringen til disse må styrkes, og at det må settes av nok ressurser til dette. Mange lærer seg ikke norsk godt nok til å undervise på norsk.

Universitetet i Bergen (UiB) foreslår små og store tiltak, blant annet språkkafé, tilpassede kurs, mentorprogrammer, at norskopplæring blir en del av medarbeidersamtalen og at språkpolitikk og fagspråk blir noe institusjonene skal rapportere på.

Universitetet i Stavanger vil også ha øremerkede ressurser og støtteordninger til internasjonalt ansatte som for eksempel vil utvikle støttemateriell til undervisningen på norsk.

«Mange beherskar norsk på eit godt nivå, men vil likevel ha behov for hjelp til for eksempel korrektur, språkvask og omsetjing», skriver universitetet.

Pedagogisk utviklings- og læringssenter ved Universitetet i Agder foreslår at det settes ned et «nasjonalt fagorgan» for norskopplæring i akademia.

Norsk i arbeidsplanene

Norsk studentorganisasjon (NSO) understreker at norskundervisningen må legges inn i de ansattes arbeidsplaner så de faktisk får tid til å lære seg språket. Stipendiatorganisasjonene, som representerer mange av de internasjonalt ansatte, istemmer at norskkursene må være så fleksible at de lar seg kombinere med en ph.d.- og postdoktorstilling.

Akademiet for yngre forskere (AYF) skriver at midlertidig ansatte, som stipendiater og postdoktorer, ofte blir nedprioritert i språkopplæringen. Flere steder må de selv dekke kurskostnadene eller ta initiativ for å få dem dekket.

Språkopplæring må gå fra å være et individuelt ansvar til å bli institusjonenes ansvar, mener de. AYF mener også at dagens forventning om at utlendinger skal kunne undervise på norsk innen to til tre år er urealistisk. De vil heller ha en individuelt tilpasset progresjonsplan.

norsk fagspråk

Ny rapport: Å skriva på norsk fremjar ikkje karrieren

5) Utvikling av terminologi

Støtteordninger for utvikling av terminologi er en gjenganger blant høringsinstansene. Det finnes i dag såkalte termgrupper som jobber med å utvikle norske fagtermer, blant annet så folk kan søke dem opp i termportaler. Dette arbeidet bør styrkes og det bør etableres flere termgrupper, mener flere.

Høgskulen på Vestlandet mener utvikling av fagterminologi, for eksempel deltakelse i termgrupper, bør være meritterende.

Universitetet i Agder mener det bør være en sentral organisering av termgrupper, og at de som bidrar bør få kompensasjon for det.

Høgskulen på Vestlandet mener videre at Norge bør få et nasjonalt kompetansesenter for norsk fagspråk.

6) Sammendrag på norsk

Doktoravhandlinger skal innholdet sammendrag på norsk. Universitetet i Bergen mener det vil være naturlig å vurdere det samme for bachelor- og masteroppgaver, samt for publikasjoner en registrerer i databasen Cristin.

7) Oppfordre til formidling på norsk

Formidling av forskningsfunn på norsk er viktig, skriver blant annet Universitetet i Stavanger. Åpne formidlingsarrangementer med et bredt publikum kan være et språktiltak. Det samme er bidrag til nettressurser som Store norske leksikon og forskningsformidling på Forskning.no.

8) Gi studentene skrivetrening

Studentene må få trening i å skrive faglig på norsk, skriver blant annet Universitets- og høgskolerådet. De vil også at studentens språk skal vektlegges når eksamenskarakteren skal settes.

«Å inkludere språkføring i vurderingsgrunnlaget ved eksamen vil være en måte å øke studentenes oppmerksomhet. Det fordrer at de pedagogiske og didaktiske sidene ved fagspråk vies mer oppmerksomhet i den pedagogiske opplæringen av fagansatte.», skriver de.

Språk

Engelsk i akademia: — Nå må vi skjerpe oss