Russland

Russiske forskere vender seg mot Kina 

Før samarbeidet russiske forskere mest med kolleger i Tyskland og USA, men nå har Kina overtatt plassen. Russiske forskere har også sluttet å dra på internasjonale konferanser. 

Kinas president Xi Jinping og Russlands president Valdimir Putin på et mottakelse i Kreml 21. mars. i fjor. Bildet er formidlet av russiske myndigheter.
Publisert Oppdatert

I 2021 var det Tyskland som var Russlands største forskningspartner, målt i antall samarbeidsartikler, tett fulgt av USA.

Men etter Russlands invasjon av Ukraina for to år siden, har bildet endret seg. I 2023 gikk Kina forbi begge, skriver nettstedet Science Business.

Russland har blitt mer isolert som følge av invasjonen, også innen forskning. EU har kastet ut russiske partnere fra forskningsprogrammet Horizon Europe. Land som Norge har sagt nei til samarbeid mellom institusjoner, men tillater kun en-til-en samarbeid mellom forskere. S

Trenden startet imidlertid før invasjonen.

  • På midten av 2000-tallet hadde nesten ni prosent av artiklene til russiske forskere tyske medforfattere. I 2023 var andelen nede i litt over tre prosent.
  • I 2006 var andelen artikler med kinesiske medforfattere på 1,5 prosent, mot 4,4 i 2023.

 Huawei øker sin forskningsaktivitet

Alexander Nozik, fysiker ved Moskva-instituttet for fysikk og teknologi, sier til Science Business at Kina-samarbeidet alltid har vært der.

— Men nå er en del samarbeid med Europa umulig, og folk må gjøre noe, og da må de samarbeide med Kina, sier han. 

Selskaper som Huawei har også økt sin forskningsaktivitet i Russland.

Konferanser: Dramatisk nedgang 

I en annen artikkel skriver Science Business at antallet russiske deltakere på internasjonale vitenskapelige konferanser har sunket med 40 prosent siden krigen brøt ut.

— Der jeg vanligvis ville forventet et dusin eller to russiske forskere, ser jeg nå ingen, eller 1-2, sier forskningsdirektør Andrey Kalinichev ved det franske universitetet IMT Atlantique til nettstedet.

Powered by Labrador CMS