Vil ta imot forskere i Trump-eksil: — Norge har et ansvar, og vi har penger

Miljøpartiet de grønne (MDG) er ikke fornøyd med regjeringens innsats for amerikanske forskere, og fremmer nå forslag på Stortinget om å opprette en egen søknadspott for forskningsprosjekter som har mistet finansiering i USA. 

Tanken er at disse skal kunne videreføres ved norske universiteter og høgskoler.

— Trump utraderer nå forskningsmiljøer som er viktige for hele verden, også Norge. Vi ser det på klimafeltet, med en politikk som egentlig er politisk sensur, og som vil forsinke klimaforskningen i verden enormt. Det er også synlig på mange andre felt, sier MDGs nestleder Ingrid Liland.

I tillegg til å foreslå at penger kanaliseres fra Forskningsrådet til amerikanske prosjekter, krever partiet at regjeringen må gjøre mer for å tilrettelegge for at norske universiteter og høgskoler kan ta imot amerikanerne og integrere dem raskt.

Bakteppet for MDGs forslag er det som flere nå har betegnet som en mulig hjerneflukt fra amerikanske læresteder, som følge av Trump-regjeringens kutt i finansiering og angrep på akademisk frihet.

Frankrike

300 forskere fra USA har søkt om akademisk asyl i Marseille

— Ekstra god grunn

Khrono har blant annet skrevet om Universitetet Aix Marseille i Frankrike, et av de eldste og største i Frankrike, som har satt av 20 stillinger til amerikanske forskere på flukt — og har mottatt 300 søknader. 

Norske rektorer har i Khrono stilt seg avventende til å innføre lignende tiltak, og pekt på at regjeringen i så fall må sette av penger. 

Ifølge en undersøkelse i Nature for vurderer 3 av 4 amerikanske forskere å flytte fra USA etter at Trump-administrasjonens angrep på akademia har økt i styrke.

Tidligere har stortingspolitiker for Venstre, Alfred Bjørlo, kritisert regjeringen for å gjøre for lite og jobbe for sakte for å legge til rette for amerikanske forskere som nå kan være på flukt.

— Den norske regjeringen burde aktivt invitere amerikanske akademikere til å komme, sier han.

Bjørlo mener det bør komme finansieringspakker allerede i revidert budsjett for å sikre nødvendig finansiering for institusjonene som skal ta imot forskerne.

MDGs Ingrid Liland deler dette synet. 

— Institusjonene må selv definere hvordan dette skal gjøres. Men det er nå en ekstra god grunn til å sette av mer penger til forskningsinstitusjonene. Norge har en mulighet og et ansvar, og er det noe vi også har i Norge, så er det penger, sier hun. 

Forskerflyktninger

Venstre ber Aasland sette av penger til amerikanske forskerflyktninger

— Sitter og observerer

MDG-nestlederen tviler likevel på at det blir flertall på Stortinget for mer drastiske grep med sikte på åpne for å etablere stillinger til amerikanske forskere på norske universiteter og høgskoler.

— Det er synd at regjeringen bare sitter og observerer tilbakestegene for forskning og utvikling som Trump nå har satt i gang.

Forsknings- og høgere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) har pekt på at regjeringen har lettet på kravene til å lære norsk språk, og dermed generelt gjort det lettere for forskere fra andre land å jobbe i Norge. 

Hun har også vist til dialog med Forskningsrådet.

Men det er så langt ingen tegn til at det blir opprettet særskilte ordninger for amerikanske forskere som vil til Norge.

Støre: — Må ordne opp selv

Da Khrono møtte statsminister Jonas Gahr Støre i Brussel på mandag, var han tydelig på at det ikke er Norges oppgave å få amerikanere hit. 

— Amerikanske forskere står fritt til å reise til andre land. Vi ser også flere akademiske profiler som allerede har valgt å gjøre det, men ellers er dette noe amerikanske politikere og det amerikanske systemet må ordne opp i selv, sa han til Khrono.

Støre la til at han vil bruke internasjonale fora til å forsvare akademisk frihet, ytringsfriheten og demokratiske verdier.

USA

Forskerflukt fra USA: — Ser på det som en mulighet