Når statistikk blir brukt som våpen i den amerikanske maktkampen

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Etter presidentinnsettelsen 20. januar kunne det se ut som om det amerikanske statsapparatet gikk til angrep på seg selv. Ansatte ble oppsagt, Elon Musks ungkodere tok over datasystemer, og institusjoner som USAID ble nærmest nedlagt. 

Et av ofrene vi ikke hørte så mye om, men som kan bli svært viktig i årene som kommer, var statistikken. 

I USA er statens statistikkproduksjon spredt over flere institusjoner. U.S. Census Bureau har blant annet ansvaret for tiårige folketellinger og befolkningsstatistikk. Det er igjen grunnlag for valget og fordelingen av representanter i Kongressen mellom stater. 

USA

Frykter at amerikanske forskningsdata skal forsvinne

Andre institusjoner er Centers for Disease Control, som forvalter statistikk om dødelighet og smittsomme sykdommer, og Department of Labor Statistics, som samler inn og tolker data om arbeidsmarked, lønnsutvikling og mange andre økonomiske forhold. 

Tolvte mars ble alle ansatte i National Center for Education Statistics, en etat under Department of Education, oppsagt. Senterets historie går tilbake til 1860-årene. I over hundre år har de samlet inn viktige data om skolegang og utdanning i USA. NCES samlet også inn data om skolebarns sikkerhet på skolen — i et land med jevnlige skoleskytinger. Færre enn hundre personer var ansatt ved senteret, mindre enn to per amerikanske delstat. 

Besparelsen for skattyterne er begrenset. Tapet for samfunnet kan bli mye større, når man ikke lenger har gode og lett tilgjengelige data på barns læring og dermed ikke kan lage politikk for å løse problemer i utdanningssystemet. 

USA

Dypt bekymret for det som skjer med fri forskning og akademisk frihet i USA

Befolkningsstatistikk er et særlig ømtålig emne. Folketall er sentralt i den felles forestillingen om et nasjonalt fellesskap. I USA brukes resultater fra tiårige folketellinger til å fordele kongressrepresentanter mellom stater. Befolkningen kan brytes ned etter kjønn, rase og etnisitet. Tall over USAs befolkning brutt ned etter etnisitet ble kort tid etter maktovertagelsen slettet fra US Census Bureaus nettsider. Sannsynligvis var dette et ledd i kampen mot DEI. 

Centers for Disease Control har i mange år overvåket helsen til gravide kvinner med et system for datainnsamling som kalles Pregnancy Risk Assessment and Monitoring System (PRAMS). Dette systemet har siden 1980-tallet gitt viktig informasjon om gravide, nybakte mødre og deres barn. Det er truet med nedleggelse. I USA blir mødrehelse et politisk tema på grunn av abortspørsmålet, men begrunnelsen for stopp i PRAMS ser ut til å være at dataene inneholder informasjon om rase, seksuell legning og identitet og sosioøkonomisk status («klasse»). 

Om datainnsamlingen nå endres på fundamentale måter vil verdien av både nye og gamle data synke betraktelig. 

Er det så farlig? Offentlig statistikk kan kanskje virke kjedelig. En venn i bokbransjen spøkte i årevis om at man kunne utgi Statistisk årbok (mens den fortsatt fantes) som lydbok. Kan du tenke deg noe mer søvndyssende enn å høre en SSB-ansatt lese opp en tabell med kvartalsvise befolkningsendringer i kommunene? 

Spøk til side, for god og pålitelig offentlig statistikk er helt essensielt for et moderne samfunn. Det utgjør forskjellen på en stat som famler i blinde, og et moderne demokrati som har solid grunnlag for rasjonelle beslutninger. Statistikk er rett og slett en del av grunnmuren i vår sivilisasjon. Ikke alle har reflektert over at selve kristendommen har opphav i en folketelling i Palestina for omkring to tusen år siden. 

Debatt ● Dag Rune Olsen og Rolf Anker Ims

Kritisk klimakunnskap kan bli mangelvare

En ting er å produsere statistikk. Den må også være pålitelig: kompetent innsamlet og bearbeidet. Den bør publiseres uten hensyn til politiske vinder. Historiske eksempler på det motsatte, misbruk av og løgn om statistikk, er mange. De finner vi først og fremst i land som ikke har en like rik demokratisk historie som USA. 

I Sovjetunionen ble offentlig statistikk brukt til propagandaformål. Etter Holodomor — sultedøden i Ukraina — gjennomførte Sovjetunionen en folketelling. Resultatene ble ikke akseptert av Stalin. Han mente de negative tallene ikke speilet virkeligheten, og måtte skyldes feil hos statistikkprodusentene. Deretter rensket han statistikkapparatet for fagfolk som ikke ville lyve, og kvaliteten sank dermed ytterligere. Senere i Sovjetperioden blir statistikk viktigere for sentralstyring av økonomien. Da blir kun de gode nyhetene publisert. 

Potensialet for misbruk er også stort. Det er verdt å minne om at statistikk er et styringsinstrument, som brukes til det de som styrer ønsker å bruke den til. Om styresmaktene ønsker å forfølge minoritetspersoner, vil det kunne gjøres mer effektivt med god statistikk over hvor og hvordan de forfulgte bor. 

USA-samarbeid

Norske forskere rammes av Trumps forskningskutt. — Helt horribelt

Politisk påvirket statistikk inngir ikke tillit hos publikum eller næringsliv. Med lavere tillit til datainnsamling og publisering av statistikk, vil viljen til å bidra til og selv bruke tallgrunnlaget bli svakere. Dette kan bli en negativ spiral hvor kunnskapsgrunnlaget til slutt er ubrukelig. 

Uten solid kunnskap vil kvaliteten på beslutninger tatt av både offentlige myndigheter og privat næringsliv bli lavere, og vi blir alle fattigere. Politikere — både i posisjon og opposisjon — trenger faktagrunnlag for å argumentere. Mangler et slikt faktagrunnlag, står døren åpnere for konspirasjonsteori og løgn. 

Med dette som bakgrunn blir det enda mer skremmende at statistikkproduksjonen er mål for maktkamp i USA. 

USA

Analyse: I «frihetens hjemland» er universitets­toppene tause

Situasjonen i Norge er bedre. I Norge har vi en egen lov som regulerer dette feltet: Lov om offentlig statistikk og Statistisk sentralbyrå, også kalt Statistikkloven. Med den lovfestes uavhengigheten og fagligheten til Statistisk sentralbyrå. 

Men selv om vi har lovregulering og en sterk tradisjon for faglig uavhengighet og objektivitet, er nok ikke systemet i Norge vanntett. Det må forsvares hver dag av kompetente og uavhengige fagfolk, byråkrater og et politisk system som anerkjenner behovet for og betydningen av solid offentlig statistikk. 

Tenk på hvor heldige vi er som har et uavhengig og kompetent Statistisk sentralbyrå i ryggen. Byrået er til og med dynamisk og moderne. Det har for lengst lagt ned årboka til fordel for tilgjengelige databaser som leverer et vell av objektive fakta til stat og kommuner, forskere og publikum. Disse tallene er grunnlaget for våre politiske beslutninger og vår felles fremtid. Ta vare på dem. Statistikk er ingen selvfølge. 

Debatt ● Sveinung Arnesen

Vi bør hjelpe når krigen i Ukraina stopper samfunns­undersøkelser