LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
USA-samarbeid
Norske forskere rammes av Trumps forskningskutt.
— Helt horribelt
Ringvirkningene av Donald Trumps politikk for forskning og vitenskap har også nådd Norge. — Vi aner ikke hva som skjer med våre amerikanske forskningspartnere, sier forskningsleder.
Publisert
Sist oppdatert
Har du et tips?
Er du også berørt av det som skjer i USA? Tips Khronos journalister Glenn Jensen Mangerøy og Kristin Jonassen Nordby.
Ordliste med forbudte ord for forskere, stillingskutt og sletting av forskningsdata. Donald Trumps andre presidentperiode har virkelig satt vitenskapen under lupen.
Nå merker også norske forskere mer og mer til hvordan den nye administrasjonen i Det hvite hus setter sitt preg på kunnskapspolitikken i USA. Konsekvensene av Trumps nye ordrer er at forskningssamarbeid knirker, forskningsdata uteblir, og konferanser blir nedringt av fortvilte forskere.
— At noen så få personer skal bestemme hva som er viktig og riktig kunnskap. Det er helt horribelt, sier utdanningsforsker Halla B. Holmarsdottir.
Stanset i amerikansk forskningsråd
På Cicero — Senter for klimaforskning i Oslo fikk forskningsleder Kristin Aunan en hyggelig beskjed i fjor. Sammen med blant andre britiske og amerikanske forskningspartnere fikk Cicero tilslag på et prosjekt som tar for seg klima og luftforurensning i India hos Belmont Forum, et internasjonalt samarbeidsorgan for forskningsfinansiering.
Men for de amerikanske partnerne kan prosjektet ha blitt stoppet alt før det kom i gang. I januar ble det gitt ordre om at all bruk av føderale midler skulle stanses. Denne ordren ble siden stoppet og trukket tilbake, men usikkerheten rundt hva som er situasjonen for offentlig forskning i USA er fortsatt stor.
— Belmont Forum-modellen er en litt spesiell ordning for finansiering. Etter først å få innvilget prosjektet sentralt i dette internasjonale forumet, går så prosjektpartnerne hver til sitt og forankrer finansieringen i eget forskningsråd, sier Aunan.
Dette gikk helt fint i Norge og i Storbritannia, forklarer hun.
— Men det gikk ikke bra hos våre amerikanske partnere.
Da de amerikanske forskerne, som jobber med klimamodellering ved University Corporation for Atmospheric Research (UCAR) og U.S. National Science Foundation National Center for Atmospheric Research (NSF NCAR), skulle forankre prosjektet hos forskningsrådet National Science Foundation (NSF), fikk de beskjed om at alle forskningsmidlene var fryst.
— De var helt sjokkerte. Vi hadde møte med dem om prosjektet i slutten av januar, og omtrent samme dag hadde de fått beskjed om at ingen prosjekter skulle godkjennes hos NSF, alt var frosset.
Klimamodeller savnet
Klimaforsker Bjørn Samset, som er Aunans kollega på Ciceros kontorer i Oslo, har liknende erfaringer med å samarbeide med amerikanske forskningspartnere den siste tiden. Han arbeider tett med folk både i National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) og NASA.
I en større sammenligning av resultater fra klimamodeller fra hele verden, hadde Samset ventet at han skulle få resultater fra NOAA omtrent nå.
— Disse kan det virke som det er blitt vanskelig å hente ut, i hvert fall ikke uten å gå en veldig lang og byråkratisk runde med tillatelser. Jeg kjenner dessverre ikke detaljene, men har fått beskjed om at jeg må belage meg på å ikke ha disse modellresultatene med i videre arbeid, sier Samset.
Samset påpeker at utviklingen skjer veldig fort i USA nå, og at det er vanskelig å si hvordan det ser ut om noen uker. Den siste tiden har det kommet rapporter om at Trump-administrasjonen fjerner forskningsdata og -artikler i stort omfang fra offentlige nettsteder, og at blant annet utdanningsinstitusjoner som Harvard har satt i gang et storstilt arbeid for å laste ned og lagre informasjon i uavhengige lagringsfasiliteter.
Det har også kommet rapporter om at ulike ordlister med forbudte ord sirkulerer som ordrer fra myndighetene til forskningsorganisasjonene. Forskning som inneholder visse ord skal flagges og vurderes for nedstenging. Det kan være ord knyttet til kjønn og mangfold — eller klimaendringer.
Kristin Aunan og kollegene vet foreløpig ikke hva som skjer med den amerikanske delen av prosjektet om forurensning i India. De fikk beskjed om å vente til begynnelsen av februar, men foreløpig er ikke avklaringen kommet.
— Hva blir konsekvensene for prosjektet om ikke den amerikanske finansieringen kommer?
— I verste fall må vi klare oss uten dem. De som sitter i USA er en sentral partner i prosjektet. Det er mulig å gjennomføre uten dem, men det blir i tilfelle et stort tap for prosjektet.
Aunan forteller at de skal arrangere en workshop i India i mars som foreløpig ser ut til å gå uten amerikanerne på plass.
— Vi håper det beste inntil det motsatte er bevist. Men vi vet ingenting, det er helt i det blå. Og man har ikke så lyst til å mase heller, for det er jo en veldig vanskelig situasjon for dem.
Usikkerhet rundt konferansedeltakelse
Halla B. Holmarsdottir, professor og lærerutdanner ved OsloMet, er påtroppende president i CIES, en forening for komparativ og internasjonal utdanningsforskning. I lengre tid har de planlagt en stor global konferanse i Chicago, som etter planen skal finne sted i slutten av mars.
Holmarsdottir får nå stadig henvendelser fra deltakere som er usikre på om de kan delta — eller om de kan delta med det bidraget de har sendt inn på forhånd. Mange deltakere kommer fra hele verden, men en stor del er fra USA, og det er særlig de amerikanske deltakerne som er usikre, forteller hun.
— Det er en del forskere som opplever at de har fått munnkurv, at det er noen ord man ikke kan snakke om i forskningen sin.
Holmarsdottir peker på de amerikanske myndighetenes forsøk på å stanse forskning som inneholder «feil» ord, og forskning på det myndighetene mener er feil tema.
Hun forteller om en samtale hun hadde med en ph.d.-student som skulle delta på konferansen i Chicago. Studenten hadde fått beskjed om at hun må endre tematikken på ph.d.-arbeidet, siden det dreide seg om mangfold i utdanning. Hva skulle hun da snakke om på konferansen? lurte hun på.
— Jeg tror en del er redde nå, for man vet ikke hva konsekvensen er av å forske på det myndighetene ikke ønsker. Man tenker: Kommer jeg til å miste jobben? Kommer jeg til å oppleve angrep på meg selv på grunn av forskningen min?
— Først var det ansatte fra ulike amerikanske universiteter som trakk seg på grunn av at Trump frøs all bruk av føderale midler i januar. Dette ble stoppet og senere trukket tilbake, men så kom det andre ordrer om stans, som den massive stansen i bistandsmidler gjennom stengingen av USAID.
Bistand og internasjonale studier trues
Det vakte stor oppsikt da Elon Musks effektiviseringsteam DOGE inntok lokalene til verdens største bistandsorganisasjon USAID. I løpet av kort tid hadde organisasjonen blitt avviklet og lagt under utenriksdepartementet. De fleste ansatte ble sagt opp og utgiftene kuttet til beinet.
Blant mange aktiviteter USAID har hatt, er også forskningsfinansiering. Magasinet Forbes anslår denne aktiviteten til å være verdt mange millioner dollar, men har ikke klart å regne sammen de nøyaktige summene siden Trump-administrasjonen har gjort nettsider og dokumenter utilgjengelige.
Chr. Michelsens Institutt (CMI) i Bergen er et av Norges fremste miljøer for utviklingsforskning. Direktør Espen Villanger forteller at de foreløpig ikke merker direkte konsekvenser av stansen i USAID-finansiering.
— Vi har ikke noen prosjekter for tiden som blir direkte finansiert av amerikanske midler, sier han til Khrono.
Han bemerker likevel at de trolig vil merke ringvirkningene av at USAID slik vi kjenner den nå, er historie. CMI samarbeider med aktører i bistandsfeltet som mottar bistand, og har gjerne forsket for og sammen med dem.
— Denne beslutningen i USA endrer virkeligheten ute i verden, det endrer rammebetingelser, kapitalstrømmer og internasjonale relasjoner. Og vi må tenke på andre forskningsspørsmål, sier direktør Villanger.
— Men først og fremst påvirker det fattige land. Det er ikke oss selv og vår forskning vi tenker på i denne situasjonen. Våre tanker går til alle de i verden som ikke får nødhjelp lenger.
— Ingen klare instrukser, men mye bekymring
For Halla B. Holmarsdottir og konferansen hun arrangerer i Chicago, er konsekvensene også merkbare. USAID var en av sponsorene for konferansen, men deres støtte falt bort da organisasjonen ble lagt ned. Det skulle også være flere deltakere på konferansen som jobbet med utdanning i USAID, men de måtte trekke seg siden de ikke lenger var ansatt der.
— Og selv om de likevel skulle betale av egen lomme og komme, hadde de ikke kunnet si noe: tidligere ansatte i USAID har også fått munnkurv om å snakke om hva de har jobbet med, sier hun.
Usikkerheten om hva man kan si og gjøre kjenner også UiO-professor Inger Skjelsbæk på.
Hun er ansatt ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning og hadde nylig et møte med kolleger ved United States Institute of Peace (USIP). USIP er finansiert av den amerikanske Kongressen. De planlegger å gi ut en bok om FNs kvinner, fred og sikkerhetsagenda.
— Vi vet nå ikke om denne boken kan utgis, og venter på å høre hva ordlisten med forbudte ord vil bety. Ingen klare instrukser ennå, men mye bekymring. Boken skal handle om betydningen av å ha et kjønnsperspektiv på deltakelse i fredsprosesser, beskyttelse, og straffeforfølgelse av kjønnsbasert vold i væpnet konflikt, sier hun.
— Det er helt horribelt
— Jeg har hørt fra flere at man stiller seg spørsmålet nå om vi i det hele tatt skal samarbeide med amerikanske samarbeidspartnere, sier utdanningsforsker Halla B. Holmarsdottir.
— Og jeg har fått høre fra kolleger her at: «Åh, jeg er egentlig glad jeg ikke kan dra til den konferansen i Chicago».
— Holder det akademiske samarbeidet med USA på å gå i oppløsning?
— Det er for tidlig å si — men hvis dette holder på i lengden … Jeg tror flere vil tenke at de heller vil styre samarbeidet mot Canada eller Japan, for eksempel.
Det er særlig signalene som kommer fra myndighetene om hva man skal forske på — og ikke — som får henne til å reagere.
— At noen så få personer skal bestemme hva som er viktig og riktig kunnskap. Alle de mange års arbeid som har blitt gjort for å forske på et mangfoldig samfunn blir revet ned. Det er helt horribelt, sier hun.
— Skal vi skru tiden tilbake 60 år? Skal kvinnene tilbake på kjøkkenet? Skal vi ikke diskutere ulikhet og mangfold? Det virker som det er dette som er Trumps mål.
