Debatt ● Dag Rune Olsen og Rolf Anker Ims

Kritisk klimakunnskap kan bli mangelvare

Norges internasjonale ansvar som kunnskapsleverandør om klimaendringer i Arktis blir stadig tydeligere. Det må vises i statsbudsjettet.

Vi kan vende oss både til øst og vest og konkludere: Dette er ikke tiden for å avvikle et kritisk system for klimaovervåking, skriver forfatterne. Her besøker forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland UiT 4. mars.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

«Vi står overfor store samfunnsutfordringer på klimaomstilling», sa Norges nye forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland da hun overtok nøkkelen i departementet for en måned siden. Kunnskap om konsekvensene av en akutt og akselererende klimakrise er ferskvare. Det som var sant i går, er ikke nødvendigvis sant i morgen.

Kunnskapen om klimaendringene i Arktis kan dessverre også bli en mangelvare. Etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina ligger halvparten av arktiske landområder i en vitenskapelig blindsone. 

Tre år senere er statsråden med rette bekymret for at også den amerikanske klimaforskningen går inn i ei mørketid. I USA mister klimaforskere jobben. Eksisterende klimadata blir fjernet fra amerikanske offisielle nettsider. I tillegg har Trump beordret stans i innsamlingen av nye klimadata. Dermed blir lange tidsserier som dokumenterer klimaendringer brutt.

Norges internasjonale ansvar som kunnskapsleverandør om klimaendringenes effekter i nordområdene blir stadig tydeligere. Da Stortinget vedtok årets statsbudsjett, fikk statsråd Aasland ansvaret for et sentralt virkemiddel til å forvalte dette ansvaret. På kunnskapsdepartementet del av statsbudsjettet ligger det 20 millioner kroner til COAT, systemet som løpende overvåker og varsler klimaendringene i nord.

For mer enn ti år siden ga forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland i Stoltenberg II-regjeringen UiT i oppdrag å bygge opp et verdensledende overvåkingssystem for å dokumentere effekter av klimaendringer på de arktiske landområdene. 

Siden den gang har UiT, sammen med partnerinstitusjonene Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning, brukt til sammen 247 millioner kroner og bygd en omfattende infrastruktur og kompetanse. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Finnmark og på Spitsbergen. Avanserte datadrevne modeller i systemet forutsier klimaeffekter på økosystem og biomangfold.

Norge og det internasjonale samfunnet bruker data fra COAT for å håndtere klimakrisens konsekvenser på naturen i nord. COAT er særlig relevant for samarbeidet i Arktisk råd og helt nødvendig for arbeidsgruppen Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP). Denne arbeidsgruppen skal kartlegge nivået og effektene av forurensning og klimaendringer på arktiske økosystem. COAT er ifølge AMAP «det norske flaggskipet» for å forstå klimaendringenes konsekvenser på landbaserte økosystem i Arktis.

Norge og det internasjonale samfunnet bruker data fra COAT for å håndtere klimakrisens konsekvenser på naturen i nord.

Olsen og Ims

Samarbeid og utveksling i den delen av Arktisk der klimaforskning ikke er stengt ned eller gjort utilgjengelig, blir nå avgjørende. COAT har derfor initiert økt samarbeid med Aarhus Universitet og deres økosystemforskning på Øst-Grønland. Vi har også gode relasjoner til kanadiske prosjekter i Arktis.

Internasjonale vitenskapelige samarbeid er imidlertid ikke de eneste som bruker rapporter og prognoser fra COAT. Det samme gjør forvaltningsorgan som Miljødirektoratet, Sysselmesteren på Svalbard og Finnmarkseiendommen. Naturbaserte næringer i nord, som reindrift, skogdrift og reiselivsbedrifter, trenger løpende oppdatert kunnskap for å omstille seg til et Arktis som forvandler seg raskt.

I dette området skal også Forsvaret og allierte øke sin aktivitet betraktelig. De nordiske landmaktene har derfor vist stor interesse for COATs kunnskap om akutte farer knyttet til is, snøforhold — og mer langsomme prosesser som gjengroing og tining av permafrost. COAT kan også gi landmakten kunnskap som minimerer risikoen for at deres infrastruktur og aktivitet, kombinert med klimaendringene, gir en større samlet belastning på sårbar natur.

Arbeiderpartiet skal på landsmøtet om en måned vedta partiprogrammet for den neste stortingsperioden. I utkastet som nestleder Tonje Brenna presenterte i februar, foreslår programkomiteen å utvikle COAT videre til et arktisk kunnskapssenter for klimaendringer, fordi «de unike natur- og samfunnsforholdene i Arktis skaper muligheter i utvikling av kunnskap og kompetanse som Norge og det internasjonale samfunnet trenger».

De siste ukene er det dessverre blitt enda tydeligere at det internasjonale samfunnet trenger rapportene og prognosene fra observasjonssystemet COAT. 

Vi er derfor helt trygge på to ting: For det første beholder Arbeiderpartiet punktet om COAT i det endelige programmet som de går til valg på. For det andre sørger finansminister Stoltenberg og forsknings- og høyere utdanningsminister Aasland for at COAT beholder sine 20 millioner på statsbudsjettet.

Vi kan vende oss både til øst og vest og konkludere: Dette er ikke tiden for å avvikle et kritisk system for klimaovervåking. Dette er ikke tiden for å bryte vitenskapelige tidsserier som dokumenterer klimaendringene og klimaendringenes effekter i Arktis.

Powered by Labrador CMS