USA

Frykter at amerikanske forskningsdata skal forsvinne

Alarmklokkene ringte for medisinske forskere over hele verden da databasen PubMed var nede forrige helg. Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg mener den norske regjeringen bør gjøre mer for å sikre forskningsdata.

Portrett av Lise Randeberg
Leder i Akademikerne og professor Lise Randeberg forteller at pulsen ble høy da hun så meldinger fra amerikanske kolleger som fortalte at PubMed var nede.

— Det første jeg gjorde i helga da databasen var ustabil, var å ta kontakt med mine studenter og si: Last ned alt! Last ned alt dere trenger for å få publisert det dere skal, sier Lise Lyngsnes Randeberg.

I tillegg til å lede Akademikerne, er Randeberg professor i biomedisinsk optikk og fotonikk ved Institutt for elektroniske systemer ved NTNU. Situasjonen hun beskriver er knyttet til nedetid i PubMed forrige helg. 

Databasen for biomedisinsk og helsefaglig forskning er blant verdens største, og er drevet av amerikanske National Library of Medicine. Den gir tilgang til millioner av forskningsartikler, samt artikler fra andre livsvitenskapelige tidsskrifter og bøker.

Panikken spredte seg derfor fort i sosiale medier forrige lørdag da databasen plutselig var utilgjengelig. 

Professor Alice Roberts ved Universitetet i Birmingham sammenlignet nedetiden med å brenne et bibliotek:

It seems PubMed has disappeared. This is the digital equivalent of burning a library.

— Alice Roberts (@profaliceroberts.bsky.social) March 2, 2025 at 9:17 AM

Var tilbake på søndag

Dagen etter var databasen tilbake i drift, og en representant for National Institutes of Health (NIH) forklarte i en e-post til Nature at «noen av NIH sine offentlige nettjenester opplevde tjenesteavbrudd». 

— NIH er forpliktet til å sikre robust og åpen tilgang til PubMed og andre NIH-nettjenester, fikk Nature opplyst.

Professor i medisin, Trygve Holmøy merket ikke selv nedetiden, men er tydelig på hvor viktig PubMed er for ham og andre medisinske forskere. 

— Jeg bruker PubMed mange ganger om dagen, i likhet med de aller fleste medisinske forskere. Det er den desidert viktigste databasen for klinisk og basalmedisinsk forskning. Det er sjelden jeg jobber med en søknad, et prosjekt eller en problemstilling uten at jeg er inne på PubMed, sier Holmøy, og fortsetter:

— Hvis databasen blir truet av nedskjæringer, vil det være et kjempetap.

Trygve Holmøy, professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo, mener PubMed er alfa og omega for medisinske forskere.

Randeberg frykter at den nye politiske linjen Donald Trump og hans administrasjon har tatt overfor den amerikanske forskningssektoren er årsaken til at PubMed var nede forrige helg. 

— Nå har vi sett at man har stoppet finansiering til forskningsprosjekter finansiert for National Institute of Health basert på en ganske tilfeldig ordliste. Den ordlista inneholder ord som er ganske generelle, og som finnes i veldig mange medisinske forskningsprosjekter. 

Oppfordring til politikerne

Hun viser til at rapporter om at Trump-administrasjonen fjerner forskningsdata og -artikler i stort omfang fra offentlige nettsteder. Utdanningsinstitusjoner som Harvard har satt i gang et storstilt arbeid for å laste ned og lagre informasjon i uavhengige lagringsfasiliteter.

— Selv om databasen var ustabil, ser det ut til at databasen nå fungerer som den skal, men jeg har en skummel følelse noe er rett rundt hjørnet. 

Randeberg beskriver det som skjer i USA som en «forskningskollaps».

— Ting er veldig uforutsigbart. Vi trodde det amerikanske forskningssystemet var robust, og så kollapser alt i løpet av noen få uker. 

Tirsdag begynner regjeringens budsjettkonferanse på Klækken hotell der budsjettet for 2026 skal legges. Randeberg mener Arbeiderpartiet bør kjenne sin besøkelsestid og legge penger på bordet for å sikre at forskningsdata blir lagret på en forsvarlig måte.

— Vi har en del systemer for å lagre forskningsdata, men det koster ganske mye å bruke det, og du er avhengig av langsiktig finansiering. Det skaper ikke robusthet over tid. Jeg tror det er viktig å skape en armlengdes avstand og det har en kostnad. Å sikre lagring av forskningsdata mener jeg bør tas inn i diskusjonen rundt forskningssystemmeldingen, i revidert statsbudsjett og neste års statsbudsjett. 

Tilbudt datalagring

— Jeg mener at vi bør lagre forskningsdata for amerikanske forskere mens denne galskapen foregår, sier Endre Tvinnereim.

Han er professor ved Institutt for politikk og forvaltning ved Universitetet i Bergen (UiB), og også prorektorkandidat i team Øvreås. 

Under rektordebatten som Khrono arrangerte tidligere i uken, sa han at han er svært bekymret for det som foregår i USA. Han har vært i kontakt med amerikanske forskerkolleger, og sagt at han kan ta vare på dataene deres.

— Hvorfor har du gjort det?

— Amerikanske forskere produserer mye data. Nå er det en bekymring for at Trump-administrasjonen skal slette data. Elon Musk går rundt og roter i statlige system. Noen forskere har også fått munnkurv, og våger ikke å sende e-poster, sier Tvinnereim.

Han sier at dersom forskere i USA føler at de er under press, er det bedre at dataene nå lagres i Europa. Men så langt er det ingen som har takket ja til tilbudet.

Professor ved Universitetet i Bergen, Endre Tvinnereim, har tilbudt seg å lagre data for sine amerikanske kolleger.

Inviterte til krisemøte

Torsdag forrige uke samlet forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) flere topper fra universitetene og forskningsinstituttene til krisemøte om USA.

Bekymringen var stor blant de fremmøtte. 

— Uroen er veldig stor, særlig for klimaforskningen. Det er en umiddelbar risiko for å miste tilgang til store databaser som lagres og forvaltes i USA, og som vi er avhengig av i vår forskning, særlig innen klima-, polar- og havforskning, sa UiB-rektor Margareth Hagen.

Sigrun Aasland var forsiktig med å love løsninger på problemene universitetstoppene tok opp, men var dypt bekymret over situasjonen for forskningen i USA. 

— Nå har jeg ikke en fiks ferdig løsning ennå, men jeg tror at datasett og tidsserier er noe vi skal følge nøye med på. I tillegg vil jeg følge med på hvordan vi innretter alle forskningssamarbeidene vi har. Det vil være viktig å følge med på hvordan det rammer våre forskere og deres forskningsprosjekter, og hva vi eventuelt da må prioritere fremover, sa Aasland.

Khrono har sendt en rekke spørsmål til National Library of Medicine om nedetiden forrige helg. De har ikke besvart vår henvendelse. 

Powered by Labrador CMS