Kommentar Tove Lie, redaktør i Khrono

Når det spekuleres i motiver

Anne Husebekk spekulerer i en «svertekampanje».

Det har stormet rundt både påtroppende UiT-rektor Dag Rune Olsen og avtroppende UiT-rektor Anne Husebekk de siste månedene.
Det har stormet rundt både påtroppende UiT-rektor Dag Rune Olsen og avtroppende UiT-rektor Anne Husebekk de siste månedene.
Publisert Oppdatert

Rektor ved Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet, Anne Husebekk, stilte nylig spørsmål i Khrono om at avgåtte rektor ved Universitetet i Bergen og påtroppende ved UiT, Dag Rune Olsen, var utsatt for en svertekampanje i mediene.

Olsen selv har ved flere anledninger sagt at han ikke kjenner seg igjen i medienes framstilling av saken med Tom Knudsen og en mulig avtaleinngåelse om en portal for kobling mellom næringsliv og studenter i praksis.

Avdøde sjefredaktør i Dagsavisen, Steinar Hansson, lanserte i sin tid begrepet «blodtåka» i norsk mediedebatt, situasjonen som oppstår når medier jager i flokk og tunnel-synet inntreffer i redaksjonene.

Det er aldri dumt for medier som alle andre å stoppe opp innimellom når det blåser som verst, og se selvkritisk på dekningen av kontroversielle saker. Vel så viktig er det å kjenne og forstå motivene til bakspillerne, til de som tipser og kommer med innspill til mulige kritiske vinklinger til journalistene i slike kontroversielle saker.

Dag Rune Olsen er ikke alene om å få kritikk etter en ansettelsesrunde. Også rundt daværende rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, gikk det en kule varmt da han var i to rekrutteringsprosesser i Sverige samtidig, både ved Gøteborgs universitet og Karolinska Institutet (KI).

I 2017 ba ansettelseskomiteen ved Gøteborgs universitet om at det svenske kunnskapsdepartementet skulle gripe inn mot ansettelsen av Ottersen ved KI og mente at en slik ansettelse var en skandale og ytterligere demoralisering av den svenske universitetssektoren.

De mente at både ledelsen ved det medisinske prestisjeuniversitetet Karolinska Institutet og deres rektorkandidat Ottersen, hadde oppført seg uhederlig, gått bak ryggen på styret og ansatte i Gøteborg og svenske myndigheter når de hadde unnlatt å fortelle sannheten om hvilke prosesser som hadde pågått i det skjulte.

De kom med kraftige beskyldninger mot Ottersen i et innlegg i Gøteborgsposten:

«Er det passende at Karolinska Institutet (KI) ansetter en person som ny rektor som ikke holder løftene sine? Ottersen har hatt en lemfeldig holdning til sannheten og bevist at han er uhederlig. Etter alle skandaler på Karolinska Institutet, er det virkelig en slik ny rektor man trenger», spurte innsenderne. En tid senere ble Ottersen, som selv var satt inn for å rydde opp i Macchiarini-saken, en stor forskningsskandale ved KI, selv anklaget for forskningsjuks, uten at anklagene førte fram.

«Mediene», i saken som gjelder kritiske saker rundt Dag Rune Olsen de siste månedene utgjør i all hovedsak Bergens Tidende (BT), avisa Nordlys og Khrono, som alle har omtalt saken med sine egne tilnærminger.

I tillegg har også journalistene fått drahjelp av et universitetsstyre i Bergen som har tatt en solid slurk med Møllers Tran og lagt opp til en svært omfattende ekstern gransking av sakskomplekset. Ikke bare Dag Rune Olsens håndtering av den, men også UiB-ledelsen som sådan og styrets. Og handlingene og utbetaling av 540.000 kroner til Olsen og Tom Knudsens samarbeidspartnere er en del av det hele.

Omtrent samtidig med Olsen/Knudsen-saken i Bergen, pågår en sak med flere likhetstrekk ved OsloMet. Styret ved den tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus (nå OsloMet) vedtok allerede i 2016 å flytte aktiviteten sin bort fra studiested Kjeller til Lillestrøm på Romerike. I 2018 ombestemte de seg og ville bli værende på Kjeller likevel, etter å ha fått forhandlet ned en altfor dyr leiekontrakt. I 2020 ombestemmer styret seg ennå en gang og vedtar at de skal ha en fullverdig campus på Romerike et eller annet sted, men bare ikke på Kjeller.

Gårdeier på Kjeller stevner OsloMet og staten for tapte leieinntekter i flere hundermillioners klassen. De har planlagt for at OsloMet blir værende på Kjeller til 2043 slik den framforhandlede avtalen sa, som til og med Kommunal- og moderniseringsdepartementet hadde godkjent og sagt ja til at OsloMet kunne signere. Men avtalen ble aldri signert.

Rett før rettssaken skulle starte inngår partene, i regi av regjeringsadvokaten, forlik - og nå skal OsloMet bli værende og betale en ukjent sum i husleie på Kjeller ut 2024 i første omgang. Årlige leiekostnader har hittil ligget på over 50 millioner kroner i året. Og det er ennå uklart om eller hvor universitetet skal ha sin framtidige campus på Romerike.

Hvor mange millioner et vinglete HiOA/OsloMet-styre har brukt av statens penger på campusprosjektet på Romerike er ikke kjent, men det er mange. De har også fått kritikk fra departementet for håndteringen. Men ingen har krevd gransking av saken, eller at «noen må gå».

Det er helt åpenbart at det er medienes rolle å følge med på hvordan landets universiteter bruker og forvalter statens penger. Og ingen av de to nevnte sakene - verken Campus Romerike ved OsloMet eller Knudsen-saken i Bergen hadde blitt offentlig kjent hvis de ikke hadde blitt avslørt av journalister.

Det er likevel et paradoks hvilken av de to sakene som har fått aller mest oppmerksomhet, og som skal granskes både med etisk og juridisk blikk.

Uroen rundt tidligere UiB-rektor Dag Rune Olsen har vart lenge, første gang uttalt da han allerede i oktober 2019 signaliserte at han var på vei ut av topplederstillingen ved UiB ved å søke rektorjobben ved NTNU. Det har også vært kjent lenge at den andre topplederen, universitetsdirektør Kjell Bernstrøm, har ønsket seg over i pensjonistenes rekker tidligere enn ved siste årsskifte.

Man trenger ikke mye forskningskompetanse på ledelse for å forstå at denne situasjonen gjør noe med nettopp ledelsen, når man har to toppledere på oppsigelse over så lang tid. Det blir heller ikke bedre av at tre av de gjenværende i rektoratet driver valgkamp mot hverandre om å overta posisjonen etter Olsen, eller av at universitetsdirektøren er nyansatt og verken kjenner UiB eller kunnskapssektoren inngående. Her kan det være mange ulike motiver for å posisjonere seg.

På torsdagens styremøte ved Universitetet i Bergen denne uka ble en samlet ledelse møtt med en storm av kritiske spørsmål fra universitetsstyret når det gjelder håndteringen, eller manglende håndtering, av intensjonsavtaler inngått med et kinesisk universitet i 2018. Forklaringen fra viserektor Annelin Eriksen på hvorfor saken hadde trukket i langdrag var ikke spesielt overbevisende, og de fleste innrømmet at det var mange «læringspunkter» i saken, som BT først omtalte. Når det dukker opp flere kritiske saker i kjølvannet av en sak, så gir det lett et kampanjeinntrykk.

Kritiske saker i mediene mot enkeltpersoner og institusjoner skal selvfølgelig være både nyanserte, balanserte og dokumenterte. Det samme bør man kreve av kritikere som påstår at det kan være en svertekampanje som pågår. Man kan ikke se bort ifra at kampanjebeskyldningene stemmer, men enn så lenge er det kun spekulasjoner, og dokumentasjonen mangler.

Powered by Labrador CMS