Misforståelser om samspillet mellom grunnforskning og innovasjon

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vi skrev nylig et innlegg i Khrono hvor vi tar til orde for at grunnleggende forskning spiller en svært viktig rolle som grunnlag for løsningen av kjente eller forventede samfunns og næringslivsutfordringer. Videre hevdet vi at finansiering av forskning primært basert på kvalitetskriterier også fremmer langsiktig relevans og nytte av forskningen.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Vi er derfor overrasket over at prorektor og innovasjonsprofessor ved Universitetet i Stavanger, Rune Dahl Fitjar, i et innlegg i Khrono anklager oss for å bekjenne oss til den lineære innovasjonsmodellen. Dahl Fitjar mener vi kjemper for finansiering av grunnforskning med innovasjon som et påskudd uten å sette oss inn i hva forskningen på innovasjon faktisk viser. Han viser til at grunnforskning sjelden blir til innovasjon helt av seg selv og bruker oppfinnelsen av hjulet og ilden som eksempler på innovasjon som ikke er basert på fremragende grunnforskning

Debatt ● Jamtveit M. FL.

Store utfordringer krever mer grunnleggende forskning

Poenget vårt er at vi må sikre at samspillet mellom Universitet- og Høgskolesektoren, instituttsektoren og næringslivet fungerer optimalt. Da er det viktig at alle aktører i samspillet har reelt handlingsrom og har mulighet til å påvirke dagsorden og progresjonen i samarbeidet.

I likhet med Norges forskningsråd skiller vi mellom ren nysgjerrighetsdrevet forskning og «grunnleggende rettet forskning utført for å frambringe en bred kunnskapsbase som grunnlag for løsningen av kjente eller forventede problemer». Det er i den siste kategorien vi foreslår at det avsettes separate midler. Det er altså ikke riktig, som Dahl Fitjar antyder, at vi er motstandere av virkemidler som knytter forskere sammen med de som skal bruke kunnskap fra forskning når vi poengterer at «tematiske programmer nesten uten unntak krever næringslivspartnere».

Vi ønsket å poengtere at grunnleggende rettet forskning også trenger virkemidler hvor premissene for prosjektene legges av de grunnleggende forskningsmiljøene selv og hvor det viktigste finansieringskriteriet er forskningskvalitet og ikke nødvendigvis det et næringslivspanel vil oppfatte som relevans. Vi kunne kommer med en lang liste av eksempler på at dette på kortere eller lengre sikt både bidrar til radikal innovasjon og et produktivt samspill med næringslivet.

Debatt ● rune Dahl Fitjar

… men den lineære modellen var ikke død

Når Dahl Fitjar ønsker å publisere sin avvisning av ‘den lineære modellen’ bruker han vårt innlegg som et skrekkens eksempel og tillegger dette egenskaper som gjør at det passer inn i hans historie. Dessverre må vi melde at heller ikke vi er tilhengere av at grunnleggende forskning skal foregå i isolasjon fra resten av verden. Der er vi helt på linje med Universitetet i Oslo’s rektor Svein Stølen som Dahl Fitjar bruker som representant for de mange som har satt seg inn i hva forskning på innovasjon sier om den lineære modellen.

Innlegget er signert:
Bjørn Jamtveit, Prodekan, Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet, UiO
Solveig Kristensen, Dekan, Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet, UiO
Øyvind Frette, Prodekan, Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet, UiB
Gunn Mangerud, Dekan, Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet, UiB
Sveinung Løset, Prodekan, Fakultet for ingeniørvitenskap, NTNU
Magnus Rønning, Prodekan, Fakultet for naturvitenskap, NTNU
Ingelin Steinsland, Prodekan, Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk, NTNU
Cordian Riener, Prodekan, Fakultet for naturvitenskap og teknologi, UiT
Arne Smalås, Dekan, Fakultet for naturvitenskap og teknologi, UiT