Store utfordringer krever mer grunnleggende forskning

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Verden står i dag ovenfor store samfunnsutfordringer som klimaendringer, reduksjon av biologisk mangfold, antibiotikaresistens og pandemi, samt ulike trusler mot demokratiet. Norsk næringsliv har assosierte utfordringer knyttet til det grønne skiftet, hurtig utvikling av digital teknologi, og en forventet nedtrapping av olje og gass-industrien. Det er bred politisk enighet om at forskning og utvikling (FoU) av ny kunnskap er helt nødvendig for å møte disse utfordringene. Denne forskningen utføres av universitets- og høgskole (UH-) sektoren, av instituttsektoren og av næringslivet.

Tradisjonelt har UH-sektoren stått for det meste av norsk grunnforskning, mens instituttsektoren primært arbeider med mer anvendt forskning og næringslivet i stor grad driver utviklingsarbeid mot kommersialiserbare produkter og prosesser. For å sikre at samspillet fungerer optimalt er det avgjørende at man har god rolleforståelse og arbeidsdeling mellom aktørene.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Debatt ● Svein Stølen og Åse Gornitzka

Grunnleggende forskning er ikke vinneren

Nylig publiserte Norges forskningsråd en rapport om norsk investering i FoU de siste ti årene. Den har avstedkommet en debatt om universitets og høgskole sektorens vekst har kommet på bekostning av investeringene i anvendt forskning i instituttsektoren. Representanter fra instituttsektoren har hevdet at veksten i FoU midler til universitets- og høgskole sektoren er bekymringsverdig og «stikk i strid med at verden trenger mer anvendt forskning». Påstanden ble imøtegått av rektoratet ved universitetet i Oslo som påpeker at forskningsrådets indikatorrapport viser at finansiering av anvendt forskning økte mer enn finansiering av grunnforskning i perioden 2009 til 2019. Dette skyldes at andelen anvendt forskning har økt i den samlede universitets- og høgskole sektoren. Ved de fire ‘gamle’ universitetene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø er likevel grunnforskningen dominerende. Grunnforskning inkluderer både ren nysgjerrighetsmotivert forskning og grunnleggende rettet forskning utført for å frambringe en bred kunnskapsbase som grunnlag for løsningen av kjente eller forventede problemer.

Finansieringen av grunnforskningen i Norge er primært basert på forskningskvalitet og kommer fra konkurranseutsatte ‘eksellensearenaer’, som Sentre for fremragende forskning (SFF) fra Norges forskningsråd og prestisjeprosjektene fra Det europeiske forskningsrådet, de såkalte ERCene. Ved siste SFF-runde var 32 av 36 finalister og alle 9 vinnere fra en av de fire gamle universitetene, og av totalt 180 ERC-prosjekter til forskere med norsk vertsinstitusjon er 152 fra de samme universitetene.

Debatt ● helmer fjellvåg

Vi må ikke nå rive ned det vi møysommelig har bygget opp

Finansiering av forskning kun basert på kvalitetskriterier fremmer på sikt også relevans. Det europeiske forskningsrådet publiserte i november 2022 rapporten ‘Assessing the influence of ERC-funded research on patented inventions’ basert på en evaluering gjort av uavhengige eksperter. Rapporten viser at ERC prosjekter frem til 2023 har ført til over 2200 patenter og andre søknader om immaterielle rettigheter. I tillegg har ERC vinnerne bidratt til over 400 nystiftet teknologi-selskaper (såkalte ‘start-ups’). ERC prosjekter generte dermed langt flere patenter per investerte Euro enn prosjekter i rammeprogrammet for forskning direkte rettet mot samfunnsutfordringer og konkuranseevnen til Europeisk industri (Pillar II). Mer enn 50% av alle ERC prosjektene finansiert gjennom rammeprogrammet FP7 har senere blitt sitert i en eller flere patentsøknader. Tilsvarende tall for det nye H2020 programmet er lavere (28.7%). Differansen indikerer at det tar tid før gjennombrudd fra grunnleggende forskning gir innovasjon. ERC bidrar derfor også til anvendt forskning selv om relevansaspektet ikke vektlegges ved utvelgelse. Vitenskapelig kvalitet viser seg å være et meget godt kriterium også for å finne de prosjektene som senere gir samfunnsrelevans.

Debatt ● Matthias Kaiser

Fra råd til direktorat?

Det er liten tvil om at fremragende grunnleggende forskning fremmer nyskaping og innovasjon, og vi har mange eksempler på dette i norske forskningsmiljøer. Kunnskapsutviklingen som er nødvendig for å sikre den fremtidige konkuranseevnen for norsk næringsliv og for å adressere de store samfunnsutfordringene Norge og resten av verden står ovenfor, krever dermed også økt satsing på fremragende grunnleggende forskning. I dag er finansieringsmuligheten av slik forskning svært begrenset i Norge. Foruten sentrene for fremragende forskning er Norges forskningsråd’s FRIPRO-program hovedkilden til finansiering av grunnforskning i Norge. Det er en klar ulempe for norsk fremragende forskning at vi mangler alternative finansieringskilder som våre naboland har gjennom f.eks. Carlsberg og Villum-fondene i Danmark og Wallenbergstiftelsen i Sverige. Resultatet er at store deler av norsk fremragende forskning konkurrerer om de samme midlene, uavhengig av om forskningen er ren nysgjerrighetsdrevet forskning eller grunnleggende rettet forskning motivert av samfunns- eller næringslivsbehov. Tematiske programmer krever nesten uten unntak næringslivspartnere og problemstillinger som fordrer utvikling eller forskning på middels eller høyt teknisk modenhetsnivå (såkalt TRL-nivå).

Det kreves radikal innovasjon for at nytt norsk næringsliv skal kunne hevde seg internasjonalt, og for å møte samfunnsutfordringer knyttet bl.a. til grønn omstilling. Hvor radikal innovasjonen blir er i betydelig grad styrt av hvor fremragende vår relevante grunnleggende forskning er. Kvaliteten på denne forskningen vil også i betydelig grad påvirke kvaliteten på utdanningen. Vi foreslår derfor at det opprettes særskilte program i Norges forskningsråd for å finansiere fremragende grunnleggende forskning for å bygge kunnskapsbasen som kreves for å kunne møte morgendagens samfunns- og næringslivsbehov. Det er i næringslivets interesse at Norge har verdensledende forskningsmiljøer innen energi og materialforskning, kvante- og nanoteknologi, grunnleggende data og beregningsvitenskap, marin forskning, livsvitenskap, og en rekke andre områder. Da må grunnleggende forskning innen disse områdene prioriteres. Ved å styrke denne forskningen vil også potensialet for radikal innovasjon øke.

Debatt ● Margareth hagen

Når grunnlagsdata er feil, blir konklusjonen feil

Innlegget er signert:

Bjørn Jamtveit, Prodekan, Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet, UiO

Solveig Kristensen, Dekan, Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet, UiO

Øyvind Frette, Prodekan, Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet, UiB

Gunn Mangerud, Dekan, Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet, UiB

Sveinung Løset, Prodekan, Fakultet for ingeniørvitenskap, NTNU

Magnus Rønning, Prodekan, Fakultet for naturvitenskap, NTNU

Ingelin Steinsland, Prodekan, Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk, NTNU

Cordian Riener, Prodekan, Fakultet for naturvitenskap og teknologi, UiT

Arne Smalås, Dekan, Fakultet for naturvitenskap og teknologi, UiT