Debatt ● rune Dahl Fitjar

… men den lineære modellen var ikke død

Universitetene må jobbe forskningsbasert også når det gjelder hvordan de skal bidra til innovasjon, skriver prorektor ved Universitetet i Stavanger Rune Dahl Fitjar.

Rune Dahl Fitjar er professor i innovasjonsstudier og prorektor for innovasjon og samfunn ved Universitetet i Stavanger
Rune Dahl Fitjar
Professor i innovasjonsstudier, Prorektor for innovasjon og samfunn Universitetet i Stavanger Rune Dahl Fitjar
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

«Det er ingen som tror på den lineære modellen, så den kan vi legge helt død», slo Svein Stølen fast på det første møtet i Universitets- og høgskolerådets webinarserie om innovasjon i UH-sektoren. Men i innlegget fra ni dekaner og prodekaner ved de gamle universitetene 20. mars er det som om ånden til selveste Vannevar Bush reinkarneres i Khronos spalter.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Bush la grunnlaget for amerikansk forskningspolitikk i etterkrigstiden, ikke minst med rapporten «Science: The Endless Frontier» fra 1945. Grunnforskning hadde spilt en sentral rolle under krigen, og nå skulle også etterkrigstidens teknologiske kappløp vinnes ved hjelp av forskning. Til grunn lå det vi gjerne kaller den lineære innovasjonsmodellen: Grunnforskning gir ny kunnskap som senere kan tas videre i form av anvendt forskning og teknologiutvikling, og til slutt skape samfunnsnytte i form av innovasjon. Nye produkter, nye næringer og flere jobber krever at vi stadig lærer mer om naturlovene, og denne kunnskapen kan vi bare fremskaffe gjennom grunnforskning, skriver Bush i innledningen til rapporten.

Dekanene og prodekanene er inne på samme spor: «Det er liten tvil om at fremragende grunnleggende forskning fremmer nyskaping og innovasjon», skriver de, og videre at «hvor radikal innovasjonen blir er i betydelig grad styrt av hvor fremragende vår grunnleggende forskning er».

Grunnforskning kan selvsagt bidra til innovasjon, og det finnes mange gode eksempler på innovasjon som kommer fra grunnforskning. Problemet er bare at de siste 60 årene med forskning på innovasjon ettertrykkelig har tilbakevist den lineære modellen. Grunnforskning blir ikke automatisk til innovasjon, og mye innovasjon – også radikal innovasjon – blir til helt uten forskning.

For å starte med det siste: Det var ikke et senter for fremragende forskning som fant opp hjulet, eller et ERC-prosjekt som gjorde at vi oppdaget ilden. Svært ofte er det slik at innovasjonen kommer først, og deretter forsker vi for å forstå hvordan eller hvorfor noe fungerer. Innovasjon oppstår som regel når man må løse et problem. Det kan være at man trenger grunnforskning for å løse problemet, men som regel handler det om å sette sammen det man allerede vet på en ny måte. Dette involverer ofte prøving og feiling og bygger gjerne på erfaringer fra å lage eller bruke et nytt produkt eller en ny prosess.

Dette forklarer også hvorfor grunnforskning sjelden blir til innovasjon helt av seg selv. Det kan være at den nye kunnskapen ikke løser noe problem. Det kan også være at problemet finnes, men at de som skal løse det enten ikke kjenner til forskningen, ikke forstår den eller ikke klarer å bruke den. Derfor trenger vi virkemidler som knytter forskere sammen med de som skal bruke kunnskap fra forskning.

Dekanene og prodekanene er negative til slike virkemidler. «Tematiske programmer krever nesten uten unntak næringslivspartnere», skriver de. I stedet ønsker de mer penger til ordninger som gjør at man slipper å snakke med brukere, som sentre for fremragende forskning, FRIPRO eller ERC. Det er nok også fortsatt slik at det er bevilgninger fra disse programmene som gir mest status i forskningsmiljøene, på samme måte som publiseringer i høyt rangerte tidsskrifter er viktigere for forskernes karriereutvikling enn bidrag til å løse problemer. Hvis bidrag til innovasjon verken er meritterende eller gir status i forskningsmiljøene, er det grunn til å tvile på hvor mye innovasjon som kommer ut.

Dekanene og prodekanene mener det er i næringslivets interesse at forskerne får styre på med sitt. Jeg er ikke så sikker på at budskapet går rett hjem i målgruppen. Næringslivet har for lengst innsett at innovasjon ikke er noe som skjer i den interne FoU-avdelingen. I stedet har de gått over til åpne innovasjonsmodeller hvor de deler kunnskap og involverer kunder, leverandører og forskere i utviklingen av nye løsninger. Bedriftene lærer gjennom å samarbeide og dele kunnskap med andre. Det kan formodentlig også gjelde for forskningsmiljøene. Når vi spør forskere som faktisk deltar i samarbeid med brukere, rapporterer for eksempel et stort flertall at samarbeidet har gitt nye forskningsideer.

Det betyr selvsagt ikke at grunnforskning ikke er viktig. Søken etter sannhet og forståelse for hvordan naturen, samfunnet og mennesket er skrudd sammen er en grunnleggende menneskelig drivkraft som er viktig i seg selv. Grunnforskning skaper også kunnskap og forskningsmiljøer som vi ikke vet når vi vil få bruk for, noe ikke minst pandemien nylig har vist oss.

Det er lett å forstå at man ønsker å kjempe for grunnforskning og for å styrke viktige finansieringskilder. Men innovasjon kan ikke brukes som et påskudd, i hvert fall ikke uten at man setter seg inn i hva forskningen på innovasjon faktisk viser. Universitetene må jobbe forskningsbasert også når det gjelder hvordan de skal bidra til innovasjon.

Det er kanskje ikke så mange som bekjenner seg til den lineære modellen. Men den ser likevel ut til å leve i beste velgående.

fripro universitetet i stavanger erc rune dahl fitjar debatt norges forskningsråd grunnforskning meninger innovasjon svein stølen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS