Mer bekymret for uro hos forskerne enn omdømmet til Forskningsrådet

Toppsjefen i Forskningsrådet har vært ganske taus siden forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe avsatte styret og varslet midlertidig stopp i tildelingsområdene til Forskningsrådet som viser røde tall.

Mari Sundli Tveit hevder at at det kun har vært hektisk aktivitet som har gjort at det har vært lite å høre fra henne.

kommunikasjon

Jurist: Uheldig, men ikke ulovlig med instruks om å ikke være politisk

Akutt situasjon

— Hvordan har dagene vært etter at styret ble kastet og økonomien ble satt under lupen?

— Vi har jobbet over tid både med Kunnskapsdepartementet og det tidligere styret når det gjelder avsetninger, og med langtidsbudsjettet med tanke på å unngå en situasjon med negative avsetninger. Så kom rapporten fra Direktoratet for økonomiforvaltning (DFØ) med presiseringer som gjorde at situasjonen blir mye mer akutt. Vi har hatt god dialog med departementet også i fasen etter rapporten.

— Jeg har ellers ingen kommentar til forholdet mellom statsråden og styret, sier Mari Sundli Tveit.

Hun er urolig for forskningsmiljøene og prioriterer dem.

— Det som er viktig for meg nå er å raskest mulig å finne fram til de best mulige løsningene vi kan ha for forskningsmiljøene. De er helt avhengige av langsiktighet og forutsigbarhet. Den uroen og bekymringen som er i forskningsmiljøene nå er bekymringsverdig i seg selv, sier Sundli Tveit.

Hun fortsetter:

— Min oppmerksomhet må være å gjøre de riktige tingene for forskningsmiljøene. Der er vi inne på et godt spor og har en tett og god dialog med Kunnskapsdepartementet og politisk ledelse der. Det er vi helt avhengige av. Så vil vi komme ut fortløpende med avklaringer, sier forskningsrådsdirektøren.

les også

Opposisjonen krever svar fra Borten Moe

Har kjent negative prognoser

— Du sier dere har en løpende dialog med styre og departement om finansiering. I hvilken grad var det overraskende for deg at situasjonen etter DFØ-rapporten ble såpass akutt?

— Vi har jobbet med tallene over tid. Og vi har gjennom hele året hvor jeg har vært i Forskningsrådet hatt veldig tett dialog med departementet om avsetningene og hvilket nivå de burde ligge på. Det har vært veldig sterk oppfatning om at de har vært for høye. Så har vi kjent de negative prognosene en tid. Vi gjorde det første styrevedtak i fjor høst om korrigerende tiltak.

— Men kom rapporten overraskende?

— DFØ-rapporten er veldig tydelig på at vi ikke kan håndtere avsetninger på et samlet eller aggregert nivå. De skal følge hvert kapittel og hver post. Dermed øker likviditetsbehovet svært brått på enkeltposter. Det er derfor jeg bruker uttrykket at situasjonen ble langt mer akutt.

les også

«Gordisk knute» i Forskningsrådet har vært diskutert i over 20 år

Samme med annen regjering

— DFØ-rapporten ble en slags fasit når det gjelder forholdet til formelt regelverk og styringskrav. Den var bestilt av den forrige regjeringen. I hvilken grad ville situasjonen blitt akutt om dette hadde skjedd under forrige regjering?

— Den rapporten ville hatt den samme konklusjonene uansett. DFØ gjør sin gjennomgang av regelverket og er ikke avhengig av hvilken regjering som sitter.

— Det forrige styret betegner situasjonen som oppkonstruert. Hva tenker du om den beskrivelsen?

— Likviditetssituasjonen når det gjelder forskningsfinansiering er krevende. Og de avklaringene som ligger i DFØ-rapporten fører til at det må gjøres endringer. Naturligvis skal vi følge regelverket. Så er det slik at DFØs avklaringer viser til at det er mulig å få fullmakter forskuddsvis. For Stortinget er det mulig fremover, men inntil vi har de fullmaktene er situasjonen det den er. Slik ser jeg på det.

Mistanke og uro

— På hvilken måte har Forskningsrådet endret sitt arbeid siden beskjeden om nytt styre og en gransking av økonomien kom?

—Det er klart at når dette oppsto var det viktig at alle prognosene som skulle inn i langtidsbudsjettet til styret skulle være i samsvar med regelverket. Dette måtte derfor gås opp på nytt. Og vi måtte umiddelbart starte nye beregninger på disse størrelsene.

— I hvilken grad føler du at rapporten og reaksjonen fra departementet kaster et slags mistankens lys over Forskningsrådet og at det virker som dere ikke har orden i eget hus?

— Som jeg startet med å si er enhver uro rundt systemene som sørger for forskningsfinansiering uheldig. Uro i forskningsmiljøene, og da tenker jeg særlig på de yngre forskerne, øker risikoen for at vi mister talenter raskt. Det må vi gjøre hva vi kan for å unngå. Vi står i en tid hvor det mer enn noen gang er viktig at vi møter de store samfunnsutfordringene kunnskapsbasert. Derfor har vi ikke råd til å miste et eneste talent.

les også

Forskningsrådet: Det blir kutt i juni-tildelingene

Forskerne foran omdømme

Sundli Tveit tror på en løsning som ikke blir for belastende.

— Det er veldig viktig for meg og hele tiden gjøre det jeg kan sammen med styret for å berolige og trygge forskningsmiljøene. Da er beskjeden at ja, situasjonen er krevende nå, men vi jobber veldig hardt og vi rykker stadig fremover på de nødvendige avklaringene. Og vi jobber med det for øyet at dette skal gå bra. At denne situasjonen skal bli minst mulig belastende for forskningsmiljøene.

— Men denne situasjonen gir jo inntrykk av at ting ikke er på stell?

— Jeg kan godt bekymre meg for omdømmet til Forskningsrådet, men min egentlige bekymring handler om forskningsmiljøene.

— Formuleringen at det «skal gå bra» hva innebærer den? Har du et prosentvis anslag på kutt som følge av denne situasjonen som likevel er til å leve med?

— Det er vanskelig å anslå en prosent. Men stikkordene er forutsigbarhet og langsiktighet. Så har vi et spesielt øye for de yngre forskerne. Når vi snakker om en myk landing så handler det om forutsigbarheten og tilgang på forskningsmidler som er det som gjelder.

les også

Venstre frykter nytt hvileskjær. MDG gir Borten Moe stryk.

Be om frivillig utsettelse

Forskningsrådet er allerede i gang med å møte forskningsmiljøene.

— Nå snur vi hver sten med departementet, politisk ledelse der og forskningsmiljøene. Vi har allerede hatt et møte med miljøene og har en dialog med dem hva slags grep som er mulig.

— Dere har en rekke løpende prosjekter som har fått tilsagn om finansiering. I hvilken grad står de i fare for å oppleve kutt?

— Det vi jobber ut i fra når det gjelder eksisterende prosjektportefølje er grep basert på frivillighet. Det er en del av dialogen med institusjonene. Det kan for eksempel handle om forskyvning og forlengelse av prosjekter, som kan bidra til økt likviditet. Men her har vi ikke gått ut med noen endelig bestilling. Men det kan ha stor innvirkning på den faktiske likviditetssituasjonen. Så det er en viktig dialog og runde å ha.

Sundli Tveit ber også de som har fått tildelinger om å beholde roen.

— Det er viktig for meg å presisere at allerede innvilgede prosjekter går som planlagt. Og de som sitter der ute og har fått et tildelingsbrev, men ikke noen kontrakt skal ikke bekymre seg. Det kommer, understreker direktøren.

Stopp i tildelinger

— Men i kommende utlysninger, og der det ennå ikke er innvilget søknader, der kan det bli endringer til det verre?

— Vi har gått ut med at vi vil tildele fra postene som har positive avsetninger. Så er det en midlertidig stans som er omtalt i revidert nasjonalbudsjett som er områder med negative avsetninger. I den midlertidige perioden vil vi ikke tildele fra poster som har negative avsetninger. Vi gjennomfører tildelinger, men kun fra postene som har positive avsetninger, forklarer Mari Sundli Tveit.

— Så nå er det penger og regler som styrer?

— Vi skal alltid følge regelverket. Og vi følger selvfølgelig opp den setningen som står i revidert nasjonalbudsjett om midlertidig stans.

les også

En oppkonstruert krise i Forskningsrådet

Positivt, selv om..

— Hva tenker du om muligheten for at det ut av denne turbulensen og ryddingen kommer et bedre system for finansiering av forskning i Norge?

—Jeg ser positivt på den muligheten, selv om det akkurat nå ikke nødvendigvis er så. Men i det lange løp så får vi kastet lys på hvordan dette er å forstå. Det er også et utgangspunkt for å jobbe videre med hvordan systemet kan være. Det ser jeg fram til å bidra til. Jeg hører at den diskusjonen er i ferd med å komme opp.

— Men man kan også tenke at tilgangen på forskningsmidler blir tøffere fremover?

— Da er vi tilbake til hva vi kan gjøre innenfor gjeldende regelverk og hvilke fullmakter som gis til Forskningsrådet. Hvordan dette innrettes i fremtiden er en annen diskusjon, slik jeg ser det.

les også

KPMG skal granske Forskningsrådet

Ikke kaste kortene

— Mange lurer på hvordan du kan sitte i jobben i denne situasjonen? I hvilken grad har du tenkt på å kaste kortene?

— Jeg har ikke tenkt å gjøre det. Min tanke er å jobbe alt jeg kan for at situasjonen skal bli best mulig for forskningsmiljøene. Jeg har stort engasjement og sterk lojalitet til å bidra for å løse dette på best mulig måte.

— Hvordan har de ansatte reagert?

— Det er klart en slik situasjon er tøff for våre medarbeidere. Derfor oppfordrer jeg også dem til å stå på for å løse situasjonen best mulig sett fra forskningsmiljøenes side. Jeg er stolt av hvordan medarbeiderne har stilt opp, sier Mari Sundli Tveit.