Jurist: Uheldig, men ikke ulovlig med instruks om å ikke være politisk

Saken er oppdatert med kommentar fra Forskningsrådet.

Forskningsrådet er i hardt vær for tiden. Forsknings- og høyere utdanningsminister, Ola Borten Moe (Sp) varsler budsjettmessige innstramminger og han har kastet det gamle styret, fordi han mener styringen ikke har vært i tråd med regelverket.

Likevel er det tyst fra administrerende direktør, Mari Sundli Tveit. Khrono har den siste uken kontaktet henne flere ganger, uten å få svar.

Kanskje har det sammenheng med det som kan oppfattes som et munnkurv-pålegg fra Borten Moe i fjor høst. Det skjedde etter at Mari Sundli Tveit hadde vært tydelig i saken om Fellesløft-midlene som ikke kom som forventet.

— Kan være uheldig

24. november 2021 var nemlig politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet (KD) og ledelsen i Forskningsrådet samlet i et møte. I et referat fra møtet heter det at:

les også:

Forskningsrådet får beskjed om å ikke uttale seg politisk

«...siden Forskningsrådet er en etat under regjeringen er det viktig at rådet ikke opptrer som en politisk aktør».

Videre kommer det fram at Kunnskapsdepartementet ba om at det etableres en rutine i Forskningsrådet om at departementet skal varsles når Forskningsrådet er invitert til Stortinget.

Professor i rettsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, Johan Aulstad, mener slike instrukser kan være uheldige.

— En slik uttalelse fra politikere — om at man må huske på at man ikke er et politisk organ, kan fort gjøre at man sier mindre enn man ellers ville gjort. Man blir så opptatt av å overholde instruksen at for å være på den sikre siden sier man ingenting. Sånn sett kan det være litt uheldig å gi den type instrukser, selv om det ikke er direkte ulovlig, sier han.

Andre har ikke fått samme pålegg

I referatet fra møtet mellom ledelsen i Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet heter det at det «er etablert tilsvarende rutiner for KDs (Kunnskapsdepartementets red.mrk) øvrige underliggende etater».

Kunnskapsdepartementets underliggende etater er alt fra De nasjonale forskningsetiske komiteene til Lånekassen til norske universiteter og høgskoler.

Khrono har vært i kontakt med tre av de andre underliggende etatene til Kunnskapsdepartementet — Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut), Utdanningsdirektoratet og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Ingen av disse er pålagt en slik rutine av Kunnskapsdepartementet.

Må opplyse om faktiske forhold

Johan Aulstad er professor i rettsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, med spesialkompetanse på forvaltningsrett.

Han sier at det ikke er klare rettsregler som regulerer dette.

— Jeg tror nok ikke det rettslig sett er noe i veien for en slik instruks fra Kunnskapsdepartementets side. Men om man etter å ha fått beskjed om en slik innkallelse til Stortinget, begynner å gi enda mer detaljerte instrukser om hva det er lov å si og ikke — da begynner det å nærme seg noe usunt.

Aulstad sier at i utgangspunktet er ingen uenige om at overordnede organer i forvaltningshierarkiet har instruksjonsmyndighet overfor underordnede organer.

— Til en viss grad vil de også kunne instruere om hva de underordnede organene kan uttale seg om. Det som blir problematisk er hvis man bli instruert om at man ikke får komme med opplysninger om faktiske forhold, hvis det blir spurt om. At forvaltningsorganene da sier «ingen kommentar» eller at de må undersøke saken, selv om de har opplysningene. Da fortrenger man faktisk informasjonsgrunnlaget for Stortinget. Men nå snakker vi selvsagt hypotetisk.

— Hva er det å «være politisk», tenker du?

— Ja, det er ikke så lett å si. Man kan avgrense det snevert eller vidt. Kanskje mener man med «politisk» at man ikke skal mene ting som kan henføres direkte til politiske partier og skillelinjer. Det kan jo være greit. Eller kanskje mener man i betydningen mer generelle samfunnsspørsmål. Dette er det naturlig at ledere av offentlige etater skal kunne uttale seg om til en viss grad.

Statsviter: — Bør ikke gå i front mot regjeringen

Kristoffer Kolltveit er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han er spesielt opptatt av temaer som byråkrati, politisk kommunikasjon og organisering i offentlig sektor.

— Det har variert hvor tydelige lederne av Forskningsrådet har vært. John-Arne Røttingen trillet jo terningkast over statsrådenes innsats. Det ble av mange oppfattet som litt utidig, sier han.

Han forteller at det er vanlig at man ønsker å få penger til sin sektor, og at det foregår en dragkamp.

— Men man vil ikke at en underliggende etat som er underlagt en statsråds myndighet skal gå i front mot regjeringen. Det hadde vært annerledes hvis det var snakk om et tilsyn eller ombud, sier Kolltveit.

En spesiell og mer «fri» sektor

Samtidig mener Kristoffer Kolltveit det er glidende overganger her.

— Det er jo en legitim kamp om ressurser. Det er slik det norske systemet fungerer. Og universitets- og høgskolesektoren er ikke bare hvilken som helst underliggende etat. Dette er en sektor man ønsker at skal være fri og uavhengig av politisk detaljstyring, sier han.

Universitets- og høgskolesektoren har en tradisjon for å ha en viss autonomi, forteller han.

— Det ville nok vært høyere ramaskrik i sektoren hvis politikerne direkte styrte hva man skulle forske på og hva forskerne fikk publisere om. Denne saken handler så vidt jeg forstår om hvordan man forvalter en pengesekk, og at praksisen kanskje har vært i strid med statens regelverk.

— Universiteter og høgskoler er også teknisk sett underliggende etater til Kunnskapsdepartementet, men man forventer ikke samme oppførsel fra dem?

— Det er fordi universiteter og høgskoler har et særskilt ansvar for å kunne snakke fritt. Man skal kunne snakke makta imot. Forskningsrådet er derimot primært byråkrater, og skal rådgi regjeringen, sier han.

Uheldig om man forsvinner helt

Kolltveit viser samtidig til at universiteter og høgskoler har blitt kritisert hvis de ikke har klart å bruke opp midlene sine.

— Hvor mener du grensen går for hva byråkrater kan mene i offentligheten da?

— Det er en vanskelig debatt. Da Robert Mood i Forsvaret fikk Fritt ords ytringsfrihetspris problematiserte Kristin Clemet dette, ettersom han var embetsmann og dermed underlagt lojalitetsplikten. Jeg vet ikke helt. Det er jo også synd hvis etatsledere og ledende byråkrater i departementer skal holdes helt unna offentlig debatt. De bør for eksempel kunne svare på faktaspørsmål, men bør passe seg for vurderinger som oppfattes som politiske. Men det er en hårfin balanse her altså, sier han.

— Kan det bli et demokratisk problem hvis man blir altfor forsiktige?

— Det er kanskje litt store ord. Men jeg mener det uheldig hvis for eksempel administrerende direktør i Forskningsrådet forsvinner helt fra det offentlige ordskiftet. Da blir debatten fattigere. Samtidig kan utspill bli for politiske. Jeg synes embetsverket skal være forsiktige med å gå inn i politiske diskusjoner og kritisere regjeringen, med mindre de har en kontrollfunksjon som ombud eller tilsyn, sier han.

Kommer med innspill om det faglige

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut), Utdanningsdirektoratet og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) er alle underliggende etater til Kunnskapsdepartementet, på linje med Forskningsrådet.

Khrono har spurt dem om de har fått en instruks om å varsle Kunnskapsdepartementet hvis de blir invitert til Stortinget, og hvordan de tenker om sin egen rolle utad. Hvor mener de grensene går for hva de kan mene noe om utad?

— Vi har ikke fått en slik instruks rettet mot oss, men vi er jo åpne om hva vi snakker mer forskjellige aktører om — også overfor Kunnskapsdepartementet. Vi ser ikke på dette som et stort problem for oss, sier administrerende direktør i Nokut, Kristin Vinje. Hun er blant annet tidligere stortingsrepresentant fra Høyre.

— Hvordan tenker dere om rollen ute i offentligheten? Er dere opptatt av å ikke være politiske?

— Vi skal absolutt ikke være en politisk aktør, men opptre som et faglig organ, og komme med innspill og utsagn basert på det vi har faglig kompetanse på, sier hun.

Opplever god takhøyde

Direktør i Utdanningsdirektoratet, Hege Nilssen, skriver i en e-post at de har et godt samarbeid med Kunnskapsdepartementet og opplever den løpende kommunikasjonen som ryddig.

— Det kan være faglige uenigheter i enkeltsaker, men vi opplever god takhøyde i diskusjoner med departementet, også når det gjelder vår kommunikasjon utad, skriver hun.

Nilssens kommunikasjonsrådgiver opplyser at direktoratet ikke har fått noen instruks om å varsle Kunnskapsdepartementet når de blir invitert til Stortinget. Han forteller likevel at «det er helt vanlig å varsle departementet ved slike anledninger».

HK-dir: — Det forekommer ofte at vi er uenige

Direktør for HK-dir, Sveinung Skule, skriver i en e-post at de ble etablert for under ett år siden og at så langt han er kjent med har de ikke mottatt noen beskjed «verken formelt eller uformelt» om å varsle departementet når de blir invitert til Stortinget.

— Problemstillingen er ikke så aktuell for oss, noe som blant annet skyldes forskjeller mellom oss og Forskningsrådet. Forskningsrådet er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter og et eget styre, mens HK-dir er direkte underlagt departementet, uten et styre, skriver han.

Han viser til at HK-dir ikke deltar i høringer organisert av Stortingets komiteer.

— Vår rolle i saksprosessene er normalt at vi gir departementet råd før en sak skal til Stortinget, og deltar i høringer og oppfølging/iverksetting etter Stortingets behandling. Vår direkte kommunikasjon med Stortinget er derfor svært begrenset. Fra tid til annen får vi henvendelser fra Stortingets utredningsseksjon, og svarer da normalt skriftlig.

Skule sier uavhengige og kunnskapsbaserte innspill er viktig for dem. Samtidig mener han at faglig uenighet bør legges fram åpent. Han viser til praksis under pandemien, der Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet la fram ulike vurderinger.

— HK-dir uttaler seg ofte for eller mot forslag fra regjeringen som er på høring, og gjør det fritt, på faglig grunnlag og etter vårt beste faglige skjønn. Det forekommer ofte at vi er uenige i forslag fra en sittende regjering, og gir uttrykk for det i en høring. Grensene for hva vi kan uttale oss om går ved hva vi har faglig kompetanse om. Vi kan uttale oss om lov- og regelverk som vi forvalter, skriver han.

Når det gjelder statsbudsjettet gir de hvert år innspill til dette gjennom formaliserte prosesser. I etterkant kan HK-dir ifølge Skule «svare på spørsmål om sannsynlige konsekvenser av økte eller reduserte bevilgninger til konkrete tiltak innenfor vårt ansvarsområde».

Khrono ba også fredag formiddag om å få en kommentar fra Mari Sundli Tveit. Klokken 13.23 svarte hun skriftlig via kommunikasjonsavdelingen:

Forskningsrådet har en viktig vedtektsfestet rådgiverrolle og skal være en tydelig stemme for forskning og innovasjon også i det offentlige rom. Vi opplever ikke at det er uenighet om dette.

les også:

Nobelprisvinnerne roper varsku om forskningskutt. — Vi er sjokkerte