forskningsrådet
Opposisjonen krever svar fra Borten Moe
Flere stortingsrepresentanter krever svar fra Borten Moe om uroen i Forskningsrådet. Kari-Anne Jønnes (H) vil vite hvorfor han forkastet andre alternativer enn å avsette styret.

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
De siste dagene har forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe fått fem skriftlige spørsmål i Stortinget om kuttene i Forskningsrådets budsjetter, hvorfor han kastet styret og konsekvenser for forskningen.
Bare et av disse spørsmålene er foreløpig besvart.
Spørsmålene kommer fra representanter fra Høyre, Venstre og MDG.
Vil vite hvorfor styret ble avsatt
Denne uken leverte Høyres utdanningspolitiske talsperson, Kari-Anne Jønnes, inn to skriftlige spørsmål til Borten Moe. Der ber hun om svar på en rekke forhold ved regjeringens håndtering av situasjonen i Forskningsrådet.
— Jeg stiller spørsmålene fordi vi ønsker mer informasjon i saken rundt Forskningsrådet. Vi håper svarene fra statsråden vil være oppklarende, sier hun til Khrono.
I det ene spørsmålet viser hun til at statsråden møtte i styret i Forskningsrådet 10. mars for å diskutere rapporten fra Direktoratet for økonomiforvaltning (DFØ), som hadde fått jobben med å sjekke om Forskningsrådets sjonglering mellom poster er i tråd med statens økonomireglement.
Hvilke styringssignaler ble gitt 10. mars, spør Jønnes. Hvilke alternativer enn å kaste styret ble vurdert? Og hvorfor ble ikke disse fulgt og hva endret seg i situasjonen mellom 10. mars og 12. mai som førte til statsrådens konklusjon om å avsette hele styret, spør hun.
Ber om redegjørelse for avsetninger
Jønnes har mer å spørre om og i et annet skriftlig spørsmål levert inn samme dag ber hun om en redegjørelse om hvorfor avsetningene i Forskningsrådet har gått fra 4 milliarder ved inngangen til 2021 til et anslått negativt avsetningsnivå på 2,9 milliarder ved utgangen av 2024. Hun vil vite hvilke konkrete grep fra Stortinget, regjering eller styre og administrasjon i Forskningsrådet som har bidratt til denne utviklingen.
I tillegg har Jønnes et spørsmål i Stortingets spørretime 25. mai, der hun spør Borten Moe hvordan han vil sikre norsk deltakelse i EUs programmer for utdanning, forskning og innovasjon, Horisont Europa, fremover.
Hun er ikke den eneste i Stortinget som stiller spørsmål til Ola Borten Moe om forskningskuttene.
Venstres Abid Raja vil vite hvordan Borten Moe vil sørge for «langsiktighet og evne til stabilitet og til å planlegge», slik Nobelprisvinnerne May-Britt Moser og Edvard Moser etterlyser.
Returandel i fare
Partikollega Alfred Jens Bjørlo spør hvordan statsråden tenker at det politiske målet om 2,8 prosent returandel i EUs rammeprogram Horisont Europa kan nås, dersom EU-støtten til instituttsektoren (RES-EU) blir kuttet. Bjørlo spør også hvordan statsråden vil sikre at forskningsinstituttene har rammevilkår til å delta i EU-prosjekter.
Også Rasmus Hansson (MDG) viser til at statsråden har kastet styret i Forskningsrådet og påpeker at dette bidrar til uforutsigbarhet for dem som skal forske fram kunnskapen vi trenger i omstillingen av Norge.
«Fri, uavhengig forskning er sentralt for å få fram banebrytende løsninger og nå FNs bærekraftsmål. Hvordan vil statsråden sikre midlene og forutsigbarheten som trengs for at norsk forskning skal kunne levere på bærekraftsmålene», spurte Hansson 16. mai.
Vil skaffe oversikt over konsekvensene
Ola Borten Moe svarte på spørsmålet fra Rasmus Hansson onsdag 24. mai.
I svaret viser han til den krevende økonomiske situasjonen i Forskningsrådet og at regjeringen mener det må settes inn tiltak for å rydde opp.

Statsråden sier at han er enig med Hansson i at Forskningsrådet har en viktig funksjon for gjennomføringen av norsk forsknings- og innovasjonspolitikk, herunder forskning for å bidra til å nå bærekraftsmålene.
— Regjeringen ønsker derfor å kartlegge situasjonen, samt at vi ønsker å få god oversikt over konsekvensene av ulike tiltak. Regjeringen vil deretter komme tilbake til Stortinget med oppdatert status og forslag til ytterligere tiltak i forbindelse med statsbudsjettet for 2023, skriver han.
Han avslutter svaret med at han ser det som nødvendig å gi Forskningsrådet noe tid til å rydde opp i situasjonen, noe som han sier også vil bidra til å redusere konsekvensene for forskningsmiljøene.
Nylige artikler
— Jeg kan fint være inne i to uker i strekk for å jobbe
Å publisere én artikkel kan koste over 100.000 kroner. Nå innfører USA makspris
Veien videre for entreprenør-skap i høyere utdanning
Forlag gransker 1000 artikler for forskningsfusk
Han vurderte utanlandsoppdrag. I staden vart det doktorgrad
Mest leste artikler
Komiker erstatter Nicolai Tangen
Studerte likestilling og mangfold — fikk jobb etter to måneder
Reagerer på at studenter bruker ordet skole om å studere på universitetet
«Du er ubrukelig. Det er ingen her som liker deg» Stipendiater forteller om hvorfor de byttet veileder
Han har sett ansatte som har slitt med angst hver gang de skulle komme på jobb