Mener regjeringen burde vurdert å legge ned Nesna for 13 år siden: — Blant landets svakeste

Da Nord universitet i juni 2019 vedtok å legge ned Høgskolen i Nesna, var det som et resultat av en prosess som startet på midten av 2000-tallet. Skjebnen til landets minste høgskole var kanskje for lengst beseglet.

Framtiden for studietibudet ved Nesna har blitt et viktig tema i årets valgkamp. I dag onsdag, settes temaet utdanning i distriktene igjen på dagsorden, nettopp i Nesna.

Midt i valgkampen

To offentlige utredninger har vært med på sette utdanninger i distriktene generelt og situasjonen i Nesna spesielt, på dagsorden i denne valgkampen. Distriktsnæringsutvalget leverte en utredning før jul som tok til orde for mer desentralisert utdanning. Og like etter kom Demografiutvalget, ledet av Victor Norman, med en rapport som konkluderer med det samme.

• Se også: «Det handler om Norge»

Senterpartiet har vært tydeligst på at de ønsker å gjenreise en høgskole i Nesna. I mars i år stemte samtlige opposjonspartier, med unntak av Fremskrittspartiet, for deler av et representanskapsforslag fra Senterpartiet og SV om nettopp Nesna. Der ber man regjeringen utrede studietilbud som kan lokaliseres til Campus Nesna.

Direktør for Nokut, Kristin Vinje er tydelig på at det ikke er bare bare for politikerne å love at det kan være et utdanningstilbud i Nesna. Og førsteamanuensis ved NMBU, Erling Dokk Holm, kaller kravet om utdanning på Nesna for symbolpolitikk. Han uttaler til Khrono at:

— Hvis de hadde klart å ha et opplegg i Nesna som hadde appell, som tiltrakk seg mange søkere og som var relevant for regionen hadde jo ikke det vært så dumt. Men det er åpenbart ikke etterspørsel etter lærer- og sykepleierutdanning i Nesna.

2008: Stjernø ba regjeringen vurdere nedlegging av Nesna

Da Stjernøutvalget kom med sin rapport Sett under ett fra 2008 var Høgskolen i Nesna landets minste.

Stjernøutvalget var tydelige i sin beskrivelse av situasjonen for Høgskolen i Nesna. De framholdt i sin rapport at skolen bare hadde 0,5 primærsøkere per studieplass og at en stor andel av studietilbudet var organisert desentralt.

«I praktisk forstand er Nesna bare i begrenset grad et studiested. Av 234 registrerte studenter høsten 2006 på allmennlærerutdanningen, som er høyskolens hovedstudium, gikk 151, eller ca. 65 prosent, på desentraliserte studier. Tilsvarende gjelder for andre utdanninger. Sett i sammenheng med sviktende rekruttering bør det vurderes om studietilbudet for høyskolens geografiske nedslagsfelt kan organiseres annerledes, eventuelt som et rent distribuert tilbud, tilknyttet en alternativ institusjon. Det vil si at høyskolen omgjøres til et studiesenter uten eget faglig personale,» heter det i utvalgets rapport.

De samme argumentene som den nye ledelsen ved Nord universitet trakk fram ti år senere, da de gikk inn for å legge ned hele studiestedet.

Stjernøutvalget på sin side, anbefalte altså en omgjøring til et studiesenter uten eget faglig personale.

— Burde regjeringen hørt på dere i 2008, Steinar Stjernø?

— Ja, den burde ha vurdert det. Jeg understreker at vi ikke konkluderte med nedleggelse, men at vi mente regjeringen burde utredet det. Men vi visste jo det var dødfødt, sier Stjernø til Khrono.

Han poengterer at han ikke har satt seg inn i de debattene som foregår i dag, og derfor ikke kan uttale seg om hva som bør gjøres nå.

— Den gangen fokuserte vi på betydningen av å ha sterke og gode faglige miljøer, med både ansatte og studenter til stede på campus. Våre funn viste oss at Høgskolen i Nesna på det tidspunktet var blant landets svakeste, sier Stjernø.

• Les også: Kroken på døra for Nesna, Namsos skjermes

2010: Foreslo satsing på lærerutdanning i Nesna

I 2010 foreslo et utvalg nedsatt av Tora Aasland i sin rapport «Ta hele Nordland i bruk» at de tre høgskolene i Nordland Høgskolene i Narvik, Bodø og Nesna skulle slå seg sammen, med følgende arbeidsdeling:

• ansvaret for styring og ledelse av all lærerutdanning legges til Nesna,
• mens styring og ledelse av helse- og sosialfag som helhet legges til Bodø,
• styring og ledelse for alle teknologiutdanninger legges til Narvik.

Øvrige fagtilbud burde styres fra Bodø, mente de. Modellen skulle bidra til at en unngikk ressurssløsende konkurranse og at det enkelte høgskolemiljø kunne konsentrere ressurser og oppmerksomhet til områder med spesielle fortrinn. Utvalget foreslo opprettelse av sentre innenfor fornybar energi og anvendt matematikk i Narvik og et senter for fleksibel læring i Nesna, het det i utredningen. 8 av 9 medlemmer støttet disse forslagene.

— Det er ingen campus som skal forsvinne, det er helt sikkert. Det som er viktig for Nordland er hvordan vi skal bruke den geografiske plasseringen vi har i dag på en mest mulig fornuftig måte. Det å tenke styring og ledelse i fremtiden, det handler ikke om ikke å være tilstede, sa daværende forskningsminister Tora Aasland til NRK, da hun mottok rapporten.

Til Forskerforum i mars 2010 sa daværende rektor ved Høgskolen i Nesna, Helge O. Larsen, at han syntes forslagene fra utvalget er pennende.

— Om en er ute etter å skape en mer robust og faglig struktur for høyere utdanning, må en se hele landsdelen i sammenheng. Jeg mener Tromsø må være et lokomotiv for kompetanseutbygging i nord, og det er helt meningsløst om vi nå skal få en todeling av Nord-Norge, sa rektor Helge O. Larsen.

Han sa også at han derimot mener at det er et bra forslag at Nesna skal få ansvar for å lede all lærerutdanning i fylket.

— Jeg er enig i den arbeidsdelingen. Her har en sett etter det høgskolene er sterke på, sa han til Forskerforum.

2014: Nesna tvunget til fusjon

Da daværende kunnskapsminister, Torbjørn Røe Isaksen, gikk i gang med sin strukturreform høsten 2014 var hans ønske at man skulle etablere ett universitet i Nord-Norge, og at alle høgskolene skulle organiseres under ett universitet. Og kunnskapsministeren ville at dette skulle skje fort.

Les også:

• Alle høgskolene i nord kan bli nedlagt raskt
• Høgskoler i nord vil ikke hurtigbehandles

Protestene lot imidlertid ikke vente på seg, og det endte raskt med at planene om ett universitet i Nord-Norge ble til to. Men høgskolene nord for Trondheim fikk ikke noe valg, slik flere høgskoler som Volda, Østfold og Molde fikk. Høgskolene i nord måtte finne seg et universitet å slå seg sammen med.

Flere ansatte ved det som het Høgskolen i Nesna har trukket fram at det var en ulykke for Nesna at man valgte å slå seg sammen med Universitetet i Nordland, og bli til Nord universitet sammen med Høgskolen i Nord-Trøndelag. Valget burde vært UiT, som også har lange tradisjoner for desentraliserte og samlingsbasert utdanningstilbud, er det blitt trukket fram.

• Les også: «Badestudenter» stryker mindre enn andre studenter

2017: Endrer finansieringssystemet

Da kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen endret finansieringssystemet for høyere utdanning med halv virkning fra statsbudsjettet for 2017, begrunnet han dette med:

— Det har lenge vært bred enighet blant universiteter og høyskolene om at vi bør justere måten de finansieres på. De to viktigste problemene med dagens finansieringssystem er at det i liten grad stimulerer universiteter og høyskoler til å sørge for at studentene faktisk fullfører et påbegynt studium, og at det ikke stimulerer til samarbeid med samfunnet for øvrig, skrev han i et innlegg i khrono og han la til:

— Det kommer to nye indikatorer: En kandidatindikator som gjør at institusjonene skal belønnes ut fra hvor mange ferdig utdannede kandidater de uteksaminerer, og en indikator for bidrags- og oppdragsvirksomhet (BOA).

Disse endringene rammet blant annet Nord universitet mer enn andre universiteter og høgskoler.

Etter drakamp i utdanningskomiteen på Stortinget endte man opp med en løsning der endringen kun skulle ha halv effekt i 2017, og at den skule innfases over en treårs-periode.

Ordningen gjorde altså at institusjonene fikk mer igjen for helgradsstudenter sm fullførte, mindre igjen for kortere utdanningstilbud.

Les også:

• Større utslag enn venta
• Skal bruke tre år på å innføre ny modell for finansiering

«Har ikke studenter på campus»

Et av mange argumenter som blir brukt mot Høgskolen i Nesna er at de ikke har hatt heltidsstudenter på campus. Senest av Erling Dokk Holm i sine innlegg i Aftenposten og Khrono der han skriver:

«Kun 21 studenter hadde Nesna som sitt fysiske daglige studiested. De andre 409 var skrevet inn på samlingsbaserte studier og var bare innom campus noe rundt 20 dager årlig.»

Stjernøutvalget skriver på sin side:

«Av 234 registrerte studenter høsten 2006 på allmennlærerutdanningen, som er høyskolens hovedstudium, gikk 151, eller ca. 65 prosent, på desentraliserte studier. Tilsvarende gjelder for andre utdanninger.»

I 2016 har dette tallet steget slik at de kun er 3,5 prosent av studentene høsten 2016 ved studiested Nesna som var campusbasert, resten studerte samlingsbasert. Det fungerer ved at studentene møtes til intensive studiesamlinger i løpet av utdanningen, og at de ikke trenger å være på campus ellers. Mellom samlingene studerer studentene hjemme og nettbasert.

Høgskolen i Nesna gjorde tidlig et strategisk valg om å satse på samlingsbaserte studier. Begrunnelsen var at denne måten å organisere utdanningene på bedre svarte på behovene i Helgelandssykehuset, kommunene og næringslivet.

Les også fra 2007: Bok om 25 årsjubileum for samlingsbasert lærerutdanning «Desentralisert lærerutdanning i nord - fra nødløsning til fullverdig alternativ»

Den siste rektor for Høgskolen i Nesna, Svein Forfang, skriver i sin omtale av 100-års jubileet i 2018 at desentralisert allmennlærerutdanning (DALU) ble etablert i 1979. Det ble også opprettet en rekke desentraliserte videreutdanningstilbud. I 1988 ble det tatt opp studenter til desentralisert førskolelærerutdanning (DEFU). I alt har det blitt gjennomført 31 klasser med desentralisert lærerutdanning – 18 allmennlærerklasser og 13 førskolelærerklasser, skriver Forfang.

Tidligere rektor om jubileet

Nesna i hundre: Lærerutdanning gjennom nedleggingstrusler og krig

— Den desentralisere lærerutdanningen bidro til bedre lærerdekning i landsdelen, hjalp mange kvinner til å skaffe seg høyere utdanning og ga lærerutdanningen på Nesna flere ben å stå på, men den førte også til at færre studenter oppholdt seg permanent på studiestedet Nesna, skriver Forfang.

Bedre tall i Nesna enn for Bodø

Etter fusjonen og Nord universitet ble en realitet i 2016 har tallene vist at studiested Nesna har hatt flere førstevalgssøkere til sine studieplasser innen lærerutdanning enn studiested Bodø. De har hatt større oppmøte og studentene basert i Nesna har hatt bedre gjennomføringsgrad og mindre frafall enn studentene i Bodø.

Studiebarometeret viser at studentene i Nesna er mer fornøyd helhetlig sett med sitt studietilbud og Shot-undersøkelsen (Studentenes helse- og trivselsundersøkelse) viser at studentene i Nesna melder om bedre velvære enn studentene i Bodø.

Les også:

• Nesna blir ribbet for studier, og ordfører bekymret for framtida
• Flere førstevalgssøkere til lærerstudier i Nesna enn i Bodø

Flere med forankring på Nesna har da framhevet at var det disse tallene utelukkende som skulle legges til grunn så kunne argumentene ligge til rette for at nord universitet la ned sin lærerutdanning i Bodø, men heller satset mer i Nesna.

• Les også: Rapporten som lå til grunn for nedleggingsvedtaket

Nord-rektor Hanne Solheim Hansen fikk dette spørsmålet fra Khrono i april 2019:

— Studentene på Nesna er blant Nord universitets aller mest fornøyde. Skulle studentenes tilfredshet telle, er det ikke Nesna, men Bodø, du burde legge ned hvis vi ser på tilfredshet generelt og på lærerutdanning?

— Vi har noen fantastisk dyktige pedagoger og medarbeidere på Nesna. Og jeg må bare berømme de ansatte på Nesna for den flotte innsatsen de har gjort og gjør overfor studentene, svarte Hansen.

Men det hjelper ikke når det kommer til de lange linjer, fortsatte Hansen.

— Det er for dyrt for oss å drive på Nesna, med tanke på hva infrastrukturen koster målt i forhold til både forskningsproduksjon og undervisningsproduksjon. I tillegg er det altså den lave rekruttering over lang tid som gjør at vi har landet på denne beslutningen, la rektor til.