Skal bruke tre år på å innføre ny modell for finansiering

Kirke-, undervisnings- og forskningskomitéen (KUF) leverte innstillingen sin til statsbudsjettet 2017 tidligere denne uka, og resultatet er blant annet at  det foreslås å bevilge i overkant av 44,5 mill. kroner for å kompensere statlige og private universiteter og høyskoler som får en negativ effekt i 2017 ved omstillingen til nytt finansieringssystem. 

Flertallet legger til grunn at disse midlene fordeles slik at den negative effekten i 2017 halveres. De ber også om at innfasingen av nytt indikatorsett fordeles over tre år. 

De ber også departementet komme tilbake senest i statsbudsjettet etter at finansieringsmodellen er fullt ut innført, med en vurdering av effekter av ordningen.

Les også: Større utslag enn venta

Ap, SV, Sp vil utsette

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter ikke den konkrete omleggingen av finansieringen nå. For å sikre at innføringen av nytt finansieringssystem blir i tråd med Stortingets intensjoner, foreslår disse medlemmer en utsettelse og ber regjeringen redegjøre for omleggingen i større detalj og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Regjeringen bør spesielt redegjøre for punktene der forslaget bryter med faglige anbefalinger, heter det i innstillingen.

Og de tre partiene, som er i mindretall, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utsette nytt finansieringssystem, redegjøre for omleggingen av nytt finansieringssystem i større detalj og komme tilbake med dette til Stortinget på egnet måte. Regjeringen bør spesielt redegjøre for punktene der forslaget bryter med faglige anbefalinger.»

Uklart for sektoren, mener Ap

Ap er sammen med Sp og SV kritisk til at finansieringssystemet ikke er bredere forankret i Stortinget og vil derfor utsette innføringen og få klarhet i dette, forklarer Aps Marianne Aasen (bildet).

— Ap lurer også på hva det konkret innebærer å fase inn dette over tre år med halv kompensering. Det er uklart både for sektoren og for oss hva det egentlig betyr, sier hun 

Etter forliket smøres innfasingen med at de som taper får omlag halvparten av tapet dekket inn. Samt at innfasing skal skje over tre år.

Overraskende på sektoren

— Når regjeringen ikke sikrer seg flertall i Stortinget før de presenterer en ny finansieringsordning og så innfører indikatorer som kommer overraskende både på sektoren og KUF-komiteen, kan ikke vi være med på dette. Ap støtter flere av målene, som samarbeid med arbeidsliv/næringsliv og stimulere til å få kandidater til å fullføre en grad, men regjeringens løsninger støtter vi ikke uten videre. De bryter med faglige anbefalinger på flere punkter og gir uante konsekvenser for institusjonene, sier Aasen og legger til:   

— Disse endringene skal legge premisser for institusjonenes finansiering for flere år framover. Da må vi kjenne konsekvensene bedre enn dette. 

Les også: Her er hele innstillingen

170 nye rekrutteringsstillinger

Flertallet i komitéen understreker at den foreslåtte styrkingen av bevilgningene vil bidra til at enda flere lærere og skoleledere kan få et tilbud om videreutdanning, at Yrkesfaglærerløftet styrkes med ytterligere 30 mill. kroner og realfagsstrategien som et viktig arbeid for å styrke norske elevers realfagsferdigheter.

I årets budsjettet foreslås 170 nye rekrutteringsstillinger, en styrking av forskningsinfrastruktur og økt beløp til stimuleringstiltak for deltakelse i Horisont 2020.

Med dette budsjettet vil 542 rekrutteringsstillinger være finansiert, 42 flere enn de 500 som var målet i opptrappingsplanen. Flertallet viser til at Kunnskapsdepartementets foreløpige anslag tilsier at samlede bevilgninger til forskning og utvikling utgjør i overkant av 1 pst. av BNP i 2017.

Behovet for nye rekrutteringsstillinger er godt belyst, blant annet i rapporten «Etterspørsel og tilbud av rekrutteringsstillinger i Norge frem mot 2020», heter det i komitéinnstillingen.

Prioriterer lærere, omstilling og fusjonerte

Rapporten viser også at behovet er størst innen teknologi- og realfagene, og flertallet ber om at det ved fordelingen av rekrutteringsstillingene tas hensyn til dette. Flertallet understreker at det også må tas hensyn til behovet innen lærerutdanningen, innen sikkerhet og beredskap, og til behovet for omstilling i berørte områder. 

Flertallet ber også om at institusjoner som er eller har vært gjennom en fusjonsprosess særlig tilgodeses for å sikre en oppbygging av fagmiljøer.

650 mill i kutt i perioden

Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet i en mindretallsmerknad til at grunnbevilgningen til universiteter og høgskoler som en følge av effektiviseringskuttet på 0,8 prosent til neste år reduseres med 251 mill. kroner, ifølge beregninger gjort av Forskerforbundet. Til sammen har universitets- og høgskolesektoren fått akkumulerte kutt i grunnbevilgningen på rundt 650 mill. kroner i regjeringsperioden, skriver de.

De tre partiene viser til at konsekvensene av slike flate kutt, særlig når det skjer så raskt før finansdebatten, er vanskelige å få den totale oversikt over. De mener det i alle tilfeller er liten tvil om at det er en klar fare for at denne type innsparinger, flatt fordelt over så mange år, kan gå utover kvaliteten på tjenestene, for eksempel studiekvaliteten, oppfølgingen av studentene og FoU-arbeidet. 

«Disse medlemmer er av den grunn kritiske til å bruke universitets- og høyskolesektoren som salderingspost for å få statsbudsjetter til å gå opp», heter det.

Mange merknader fra opposisjonen

Opposisjonen har relativt mange merknader i komitéinnstillingen:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for en ensidig satsing på de spisse fagmiljøene og mener det også er nødvendig å sikre gode rammevilkår til fagmiljøene som skal utdanne velferdsstatens profesjoner», heter det også blant annet.

Privat lærerutdanning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å bevilge i overkant av 4 mill. kroner til opptrapping av antall studieplasser på lærerutdanningen på NLA. 

Flertallet viser til at NLA Høgskolen er Norges eneste private grunnskolelærerutdanning. I budsjettforliket for statsbudsjettet for 2016 ble det bevilget midler for å gi institusjonen anledning til å etablere en privat lærerutdanning i Oslo-regionen. Flertallet viser til at de foreslåtte økte bevilgningene i budsjettavtalen skal gå til å øke elevtallet fra 30 til 100 elever fra høsten 2017.

Kandidatindikator

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,  viser til at den nye kandidatindikatoren, som ville få seks kategorier A–F, samme som for studiepoeng, ble omtalt i budsjettprosessen for 2016. Dette ble begrunnet med at ekspertgruppens anbefaling, som var færre kategorier, ville gitt mye større omfordeling enn det som var tilfelle med regjeringens forslag. Når satsene sees samlet, basis og resultatbaserte midler, og det beregnes midler for utdanningene etter årslengde, er det få forskjeller mellom tidligere og nytt system.

Studiepoeng først

Kostnadsdekningen og insentivene er i sum omtrent det samme for alle utdanningene i de ulike kategoriene. Disse medlemmer viser videre til at fordelingen av midler til studiepoengindikatoren og kandidatindikatoren fortsatt er innrettet med størst vekt på studiepoengindikatoren. Det er fortsatt betydelige midler å tjene eller tape ved å stimulere til gjennomføring av årsenheter og emner. I tillegg er også utvalgte videreutdanninger inkludert i kandidatindikatoren for å fremme slike tilbud. For eksempel praktisk-pedagogisk utdanning og flere videreutdanninger innen helsefag.

Flertallet er kritiske til at regjeringen ikke gikk inn på eller begrunner godt hvorfor den lot flere av ekspertgruppas forslag ligge. Det samme gjentar seg denne gangen. Nytt system innføres med budsjetteffekt allerede i dette budsjettet, og med flere forslag som klart bryter med faglige anbefalinger.

Her kan du lese komitéinnstillingen i sin helhet