Ønsker flere små studiesteder

Da NTNU fusjonerte med Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik og med det ble Norges største universitet, var Svein Richard Brandtzæg universitetets styreleder.

Nylig ledet den avgåtte styrelederen det regjeringsoppnevnte Distriktsnæringsutvalget, som leverte NOU-en: «Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn».

Utvalget anbefaler blant annet å innføre insentiver for at universiteter og høgskoler skal etablere flere studiesteder.

I den offentlige utredningen uttrykkes det også en bekymring for at Strukturreformen «vil kunne bidra til ytterligere sentralisering av utdanningsinstitusjonene, ved at utdanningstilbud i distriktene blir lagt ned». Utvalget mener derfor at insentivsystemet og finansieringen av universitetene og høgskolene «bør utformes slik at det stimulerer til desentralisert studiestedstruktur».

Brandtzæg sier til Khrono at han ikke ser noen motsetning mellom store institusjoner og desentraliserte campuser.

— Bostedspreferanse har mye å si for fødselstall

— Var det enstemmighet om mer desentralisert utdanning i arbeidet med NOU-en?

— Ja, det var enstemmighet. Vi ser at 70 prosent av unge blir boende i den regionen de er utdannet. Distriktene mangler kompetent arbeidskraft. Derfor har vi foreslått at utdanningsinstitusjonene tar initiativ til flere desentraliserte campuser, sier Brandtzæg som også er tidligere konsernsjef i Hydro.

— Det kan ikke forventes at man tilbyr full bredde i utdanningen, men at det for eksempel tilbys lærer- og sykepleieutdanning, ingeniørutdanning i tillegg til fagopplæring, som man har mangel på i distriktene, mener han.

— Bostedspreferanse har en stor effekt på sentraliseringen. Ungdommene har i økende grad preferanse for å bosette seg i mer sentrale strøk. En annen viktig faktor som virker inn på sentraliseringen er at det er relativt sett flere barnefødsler i sentrale strøk per innbygger enn i desentrale strøk. Vi ser at distriktene har en lavere befolkningsgruppe mellom 20 og 40 år enn landsgjennomsnittet, sier han.

Utvalget konstaterer at utdanning kan utgjøre en forskjell her.

— Utdanning har stor effekt på bostedspreferanse. Derfor bør politikerne se på hva de kan gjøre her, sier han.

— Etter koronapandemien har vi også lært oss å jobbe mer digitalt. Alt kan ikke tas som fjernundervisning, men det går an å legge til rette for det i større grad nå som vi har blitt dyktigere til å bruke digitale løsninger, sier han.

les også:

Nord-rektor snur om nedbygging av tre studiesteder. Men vil fortsatt legge ned i Sandnessjøen, Nesna og Verdal

Et løft for regionen

— Som styreleder ved NTNU sto jo du bak en av de største fusjonene i høyere utdanning — for større enheter. Hva tenker du om det nå?

— Ved fusjonen fikk NTNU campuser i Ålesund og Gjøvik. Dette har vært et løft for disse regionene. NTNU-stempelet signaliserer høy utdanningskvalitet. NTNU-fusjonene er faktisk et godt eksempel på hvordan man kan bidra til desentralisering. NTNU er nå kommet tettere på disse regionene og næringslivet ved campusene, sier han.

— Du ser ikke dette som en motsetning til intensjonen bak Strukturreformen?

— Ikke nødvendigvis. NTNU er et godt eksempel her. For meg var et viktig argument for fusjon at NTNU fikk et tettere forhold til næringslivet i Gjøvik og Ålesund, ikke minst industrien og det maritime og marine miljøet der, sier han.

les også:

Studentar stortrivast. Tilsette fryktar for framtida. Det er uro på Stord.

Kan bidra til å snu trenden

— Og du tror det er mulig å ha god nok studiekvalitet ved mindre studiesteder?

— Man kan ikke påstå at det er dårligere kvalitet ved NTNU i Gjøvik og Ålesund enn i Trondheim. Tvert imot, er dette en stor mulighet til å løfte kvaliteten fra der de kom fra. Det er en del av formålet, sier han.

— Så det er greit med store institusjoner, men de bør likevel ha mange campuser?

— Det handler om å kunne tilby desentralisert utdanning. Man kan se for seg at noe av utdanningen kan foregå i distriktene, og så vil det i noen tilfeller være nødvendig med pendling i tillegg. Dette går an å få til om man får på plass insentiver, fordi høgskolene og universitetene trenger budsjettdekning for å bidra her. Det koster penger, men er en god investering for distriktene, sier Brandtzæg.

— Hovedproblemet er ikke alltid tilgang på arbeidsplasser i distriktene. Problemet er tilgang på kompetent arbeidskraft. Én ting er for få barnefødsler, en annen viktig faktor er bostedspreferanse blant unge. For å bidra til å snu trenden når det gjelder bostedspreferanse bør man tilby relevant utdanning i distriktene, sier han.

les også:

Sogndal og Stord sliter med oppmøte