— Utslagene av den nye finansieringsmodellen ble mye større enn forventet, sier styreleder i Universitets- og høgskolerådet (<span class="caps">UHR</span>), Vidar Haanes.
— Utslagene av den nye finansieringsmodellen ble mye større enn forventet, sier styreleder i Universitets- og høgskolerådet (UHR), Vidar Haanes.

Større utslag enn venta

Den nye modellen for finansiering av høyere utdanning splitter sektoren.Her finner du vinnerne, taperne og reaksjonene.

Publisert   Sist oppdatert

— Utslagene av den nye finansieringsmodellen ble mye større enn forventet, sier styreleder i Universitets- og høgskolerådet (UHR), Vidar Haanes til Khrono. 

— Dette forsterker forskjellene mellom de gamle universitetene og de nye unviersitetene og høgskolene, sier styrelederen, som likevel må balansere kritikken, fordi flere av medlemmene hans også fornøyd med nyordningen.

Selv er han rektor ved en av institusjonene som kommer veldig dårlig ut, Det teologiske menighetsfakultet. De får et kutt på omlag 10 prosent.

Vinnere og tapere

Universitetet i Oslo (UiO) er en klar vinner i den nye modellen for finansiering av høyere utdanning, mens Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er en like klar taper, når man ser på de konkrete tallene og utslagene for 2018.

87 millioner kroner skiller de to, da UiO får en økning på 60 millioner kroner, mens HiOA får et kutt på 27 millioner.

Handelshøyskolen BI kommer klart best ut blant de private og er en god nummer to blant vinnerne alle høgskoler og universiteter sett under ett.

Bortsett fra BI, er det bare de gamle universitetene som topper vinnerlista, mens de nye universitetene og de største høgskolene er de største taperne (alle tallene i millioner kroner):

Dette forsterker forskjellene mellom de gamle universitetene og de nye universitetene og høgskolene.

Vidar Haanes
Leder, Universitets- og høgskolerådet (UHR)

Her kjente man ikke konsekvensene av omleggingen på forhånd. Nå ser vi at den gir urimelige utslag.

Marianne Aasen
Stortingsrepresentant, Ap

Nå gjør vi akkurat det de har bedt om; gir belønning utifra resultater.

Torbjørn Røe Isaksen
Kunnskapsminister (H)

Omvendt Robin Hood-politikk.

Bjørn Olsen
Rektor, Nord universitet

Disse får best uttelling blant alle høgskoler og universiteter

  1. Universitetet i Oslo +60.546
  2. Handelshøyskolen BI +34 445
  3. Norges teknisk-naturvitskaplege universitet +33.936
  4. Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet +20.318

Disse kommer dårligst ut blant alle høgskoler og universiteter

  1. Høgskolen i Oslo og Akershus -27.461
  2. Universitetet i Agder -20.968
  3. Universitetet i Stavanger -18.862
  4. Høgskulen på Vestlandet -18.804
  5. Nord universitet -16.273
  6. Høyskolen Kristiania -11.175
  7. Høgskolen i Sørøst-Norge -10.549

Les også: Se hele lista her

Omvendt Robin Hood

Men både i den politiske opposisjonen og blant rektorer ved landets høgskoler og nye universiteter sitter kritikken løst. Rektor Bjørn Olsen ved Nord universitet i Bodø karakteriserer modellen som «omvendt Robin Hood-politikk».

— Jeg er svært skuffet over at statsbudsjettet ikke inneholder grep som styrker inntektsgrunnlaget til de nye universitetene, heller tvert imot. Dagens forslag til budsjett vil forsterke urimeligheten i finansiering mellom de høyere utdanningsinstitusjonene, ved at ressurser tas fra de institusjonene som har det dårligste finansieringsgrunnlaget, og gir til de som har mest ressurser fra før

Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus mener at modellen favoriserer prestisjeutdanninger.

— I denne modellen prises lærere og sykepleiere langt lavere enn leger. Regjeringen premierer institusjoner med prestisjeutdanninger, og ikke oss som utdanner folk til velferdsstatens yrker, sier Rice til Khrono.

Aasen: Urimelig utslag

Også Marianne Aasen (bildet) (Ap), som sitter i utdanningskomiteen på Stortinget, stiller seg sterkt kritisk til konsekvensene av Isaksens omlegging av finansieringsmodell, og mener de gir helt urimelige utslag.

— Alle vet at omlegginger av finansieringsordninger vil bety endringer, det gjør det alltid. Men her kjente man ikke konsekvensene av omleggingen på forhånd. Nå ser vi at den gir urimelige utslag. Når man for eksempel legger om finansieringsordninger i kommuner, så sørger man for at ingen kommer negativt ut. Det har ikke Isaksen gjort her, men han burde lagt såpass mye penger inn i den nye ordningen at ingen av institusjonene burde gått i minus, sier Aasen. 

— Men statsråden mener at dette er det høgskoler og universiteter har etterspurt: Mer konkurranse om bevilgningene? 

— Spørsmålet er jo hva man skal konkurrere på, er det forskning, publisering og antall masterutdanninger? Er medisinutdanningen viktigere enn vernepleierutdanningen? Her straffer man utdanninger og høgskoler med mange bachelorutdanninger, sier Aasen, og mener at ordningen kan stimulere til at flere institusjoner nå vil prioritere masterutdanninger, forskning og publisering heller enn de store brede bachelorutdanningene som velferdssamfunnet trenger. 

Etterlyser nye studieplasser

Aasen reagerer også på at det ikke er noen økning i antall studieplasser i budsjettet. 

— Med den arbeidsledigheten vi har i dag, er det svært underlig at antall studieplasser ikke økes, sier hun.

Også rektor ved Universitetet i Stavanger, Marit Boyesen, mener den nye finansieringsmodellen favoriserer de gamle universitetene. 

— For UiS sin del ser budsjettet for 2017 rimelig greit ut, men det gjenstår å se hva som skjer i 2018 når kuttene skal realiseres 100 prosent, sier hun til Khrono, og legger til: 

— Dette sementerer forskjellene mellom de gamle og de nye institusjonene, sier hun. 

Isaksen: The sky is the limit

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen avviser kritikken fra høgskoler og nye universiteter, fullstendig. 

— Nå gjør vi akkurat det de har bedt om; gir belønning utifra resultater. Det har vært bred enighet om en kandidatindikator i sektoren. Denne indikatoren har en åpen ramme, noe som betyr at det bare er å stå på og levere resultater: The sky is the limit, sier Isaksen til Khrono.

Og til de to store institusjonene i hovedstaden sier han: 

— Nå er ikke dette noe jeg skal skryte av, men hvis en ser på totaleffekten av budsjettet så kommer ikke Universitetet i Oslo så godt ut. Høgskolen i Oslo og Akershus gjøre det bedre, sier Isaksen.

UiO: Nullbudsjett

Ved Universitetet i Oslo tar de forslaget til statsbudsjett med stor ro, ifølge Uniforum

— Alle var spente på omleggingen av finansieringssystemet, men samtidig ventet vi ingen store overraskelser, sier prorektor Ragnhild Hennum.

Hun forteller at universitetene nå får mindre penger for antall studiepoeng, og mer penger for fullførte grader. Det vil si at UiO får god uttelling for de integrerte mastergradene, men siden det ikke kommer friske midler, gir endringene minimale utslag for UiO.

Endringene fører til at UiO får 60 millioner kroner mer i resultatbasert finansiering. Det er en økning på fire prosent, men bare halvparten av dette kommer i 2017. Til gjengjeld reduseres grunnbevilgningen, slik at den totale rammen krymper med rundt en million. I realiteten er det en endring på null prosent av en totalsum på 5,3 milliarder, skriver avisen.

Bra for NTNU - bra for landet

Rektoren ved landets største universitet, Gunnar Bovim, er veldig fornøyd med den nye finansieringsmodellen.  På twitter skriver han: «Nytt finansieringssystem stimulerer kvalitet, internasjonalisering og studentgjennomstrømming.Bra for @NTNU, bra for landet!».