valg 2021
— Åpenbart ikke etterspørsel etter lærer- og sykepleierutdanning i Nesna
Flere partier vil gjenreise Høgskolen i Nesna. — Det er symbolpolitikk, sier NMBUs Erling Dokk Holm. — Mange politiske saker handler ofte om kamp om symboler, sier Ketil Raknes.
Publisert
Oppdatert
— Når Senterpartiet sier at de skal gjenreise Nesna sier de egentlig noe mer — at de vil reversere en trend som handler om sentraliseringen av høyere utdanning og en del offentlige tjenester generelt, sier Ketil Raknes ved Høyskolen Kristiania.
Kampen om å gjenreise en høgskole på Nesna er blitt en viktig diskusjon i årets valgkamp. Andre kaller det symbolpolitikk. Mandag kveld møtes alle de politiske lederne til debatt på NRK fra Arendalsuka. Distriktspolitikk kan bli et av temaene i debatten.
I mars i år stemte alle opposisjonspartiene på Stortinget, unntatt Arbeiderpartiet, for et forslag fra Senterpartiet om å gjenreise en egen høgskole på Nesna.
Stortinget ber regjeringen i løpet av 2021 starte arbeidet med reetablering av den tidligere høgskolen i Nesna som en fullverdig høyere utdanningsinstitusjon med grunnskole- og barnehagelærerutdanning, het det i forslaget som ikke fikk flertall.
Høgskolelektor Raknes mener folk trenger metaforer, illustrasjoner og enkeltsaker for å forstå hva politikk handler om.
— Realiteten i politikken er en kamp om symbolene, sier han.
Førsteamanuensis Erling Dokk Holm er klar i sin tale:
— Hvis Nesna hadde «tatt en Volda» kunne det kanskje hjulpet, men slik det var — med flere faglige og administrativ ansatte enn faktiske studenter på campus, var jo noe feil, sier han.
Regjeringserklæring om høgskole
«Etter valget skal vi skrive regjeringserklæring om at det skal være høyskole på Nesna. Som et symbol på en ny politikk,» har leder av Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum sagt.
Dette sitatet har førsteamanuensis ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Erling Dokk Holm, merket seg.
«Kanskje Nesna i fremtiden bare vil ha en håndfull faste studenter, til gjengjeld vil skolen være hevet over alle andre krav,» skriver han i en kronikk i Aftenposten. En versjon av den blir også publisert i Khrono i dag.
Han mener at i denne debatten overser man helt at det er vanskelig å trekke folk til et sted som bare er en samling hus.
«Derfor kan ikke spørsmålet om antall studiesteder løsrives fra by- og tettstedspolitikk,» skriver han.
Mener gjenreising ikke vil bety noe
— Nesna har blitt et symbol på distriktspolitikk — på å snu sentraliseringen. Hvis det blir utdanning der igjen farger man kanskje seminarbygningen i noen andre farger eller noe slikt. Men hvis det likevel ikke blir flere studenter, har det ikke så mye poeng, sier han.
— Kan det ikke være lurt å velge seg et symbol, når politikken ellers er ganske komplisert?
— La oss si at vi trenger ordentlig distriktspolitikk i Norge. Da burde man sett på de store tingene: rettigheter til fiske, mineraler og vindkraft. Dette er områder som er utsatt for sterke lobbyinteresser. Isteden velger man seg veldig enkle, og tross alt billige prosjekter, som ikke betyr noe substansielt for regionen. Det betyr ikke noe for økonomi, kultur eller samfunnsbygging, sier han.
Burde «tatt en Volda»
Dokk Holm mener noen av utdanningsinstitusjonene som opprinnelig var distriktshøgskoler har hatt suksess, fordi de har tenkt nytt.
— Opprinnelig skulle disse høgskolene gi korte, yrkesrettede utdanninger, og det var veldig knyttet til lokale behov, men på grunn av hard konkurranse var de nødt til å spisse seg. I Bø startet de for eksempel tidlig med å tilby kulturledelse. Dette har BI senere kopiert. Høgskolen i Volda har kanskje landets beste medieutdanning. I Alta er de veldig gode på reiseliv, og så videre.
— Men idealet som lå bak opprettelsen av distriktshøgskolene er ikke lenger i live. Disse institusjonene ligger i distriktet, men driver nå med helt andre ting.
— Både Distriktsnæringsutvalget og Demografiutvalget har pekt på at høyere utdanning kan være en viktig nøkkel for å sikre at folk bor utenfor de store byene. Hva tenker du om det perspektivet?
— Hvis de hadde klart å ha et opplegg i Nesna som hadde appell, som tiltrakk seg mange søkere og som var relevant for regionen hadde jo ikke det vært så dumt. Men det er åpenbart ikke etterspørsel etter lærer- og sykepleierutdanning i Nesna, sier han.
Derfor er Nesna viktig
Hva er egentlig symbolpolitikk, og er det nødvendigvis negativt?
Det kan Ketil Raknes, ekspert i kommunikasjon, og høgskolelektor ved Høyskolen Kristiania svare på:
— Fra et retorisk perspektiv betyr symbolpolitikk politikk som ikke har substans, eller vil ha reell effekt. Men uttrykket symbolpolitikk er også noe som veldig ofte brukes for å diskreditere andres politiske forslag. Derfor sier politiske partier dette om andre forslag hele tiden, sier han.
— Det man ofte glemmer er at veldig mange politiske saker ofte handler om kamp og symboler, sier han.
Et eksempel er kampen om å stoppe oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja.
— Betydde det egentlig så ekstremt mye for utvinningstakten på norsk sektor? Egentlig ikke, men det ble et symbol for en større kamp, som handlet om at ett eller annet sted må man si nei til oljeindustrien. Man kan si at realiteten på bakken i Nesna angår ikke spesielt mange mennesker, men Nesna har blitt et symbol på sentraliseringens pris. Derfor er saken viktig, sier han.
Folk trenger metaforer og symboler
— Hvorfor engasjerer folk seg for enkeltskjebner i asyl- og innvandringspolitikken? Eller at en enkeltstående utdanning på et lite sted i Nordland skal få lov å bli? Slike enkeltsaker representerer noe større i politisk kommunikasjon — et verdisett eller tankesett. Anklagen om at det ikke er spesielt viktig og ikke angår mange, er empirisk sett korrekt. Samtidig vil de som ønsker å reversere se på dette som et symbol for noe større. Det første av mange steg, sier han.
