valg 2021

— Åpenbart ikke etterspørsel etter lærer- og sykepleier­utdanning i Nesna

Flere partier vil gjenreise Høgskolen i Nesna. — Det er symbolpolitikk, sier NMBUs Erling Dokk Holm. — Mange politiske saker handler ofte om kamp om symboler, sier Ketil Raknes.

Aksjonister ved Nord universitet på campus Nesna i 2019: Catrine Hole (til høyre) og Ingvild Sivertsen er to blant mange som har drevet en ihuga kamp for å bevare høyere utdanning på Nesna på Helgelandskysten.
Amanda Schei
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

— Når Senterpartiet sier at de skal gjenreise Nesna sier de egentlig noe mer — at de vil reversere en trend som handler om sentraliseringen av høyere utdanning og en del offentlige tjenester generelt, sier Ketil Raknes ved Høyskolen Kristiania.

Kampen om å gjenreise en høgskole på Nesna er blitt en viktig diskusjon i årets valgkamp. Andre kaller det symbolpolitikk. Mandag kveld møtes alle de politiske lederne til debatt på NRK fra Arendalsuka. Distriktspolitikk kan bli et av temaene i debatten.

I mars i år stemte alle opposisjonspartiene på Stortinget, unntatt Arbeiderpartiet, for et forslag fra Senterpartiet om å gjenreise en egen høgskole på Nesna.

Stortinget ber regjeringen i løpet av 2021 starte arbeidet med reetablering av den tidligere høgskolen i Nesna som en fullverdig høyere utdanningsinstitusjon med grunnskole- og barnehagelærerutdanning, het det i forslaget som ikke fikk flertall.

Høgskolelektor Raknes mener folk trenger metaforer, illustrasjoner og enkeltsaker for å forstå hva politikk handler om.

— Realiteten i politikken er en kamp om symbolene, sier han.

Førsteamanuensis Erling Dokk Holm er klar i sin tale:

— Hvis Nesna hadde «tatt en Volda» kunne det kanskje hjulpet, men slik det var — med flere faglige og administrativ ansatte enn faktiske studenter på campus, var jo noe feil, sier han.

Regjeringserklæring om høgskole

«Etter valget skal vi skrive regjeringserklæring om at det skal være høyskole på Nesna. Som et symbol på en ny politikk,» har leder av Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum sagt.

Dette sitatet har førsteamanuensis ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Erling Dokk Holm, merket seg.

«Kanskje Nesna i fremtiden bare vil ha en håndfull faste studenter, til gjengjeld vil skolen være hevet over alle andre krav,» skriver han i en kronikk i Aftenposten. En versjon av den blir også publisert i Khrono i dag.

— Hvis Nesna hadde «tatt en Volda» kunne det kanskje hjulpet, mener NMBUs Erling Dokk Holm.

Han mener at i denne debatten overser man helt at det er vanskelig å trekke folk til et sted som bare er en samling hus.

«Derfor kan ikke spørsmålet om antall studiesteder løsrives fra by- og tettstedspolitikk,» skriver han.

Mener gjenreising ikke vil bety noe

— Nesna har blitt et symbol på distriktspolitikk — på å snu sentraliseringen. Hvis det blir utdanning der igjen farger man kanskje seminarbygningen i noen andre farger eller noe slikt. Men hvis det likevel ikke blir flere studenter, har det ikke så mye poeng, sier han.

— Kan det ikke være lurt å velge seg et symbol, når politikken ellers er ganske komplisert?

— La oss si at vi trenger ordentlig distriktspolitikk i Norge. Da burde man sett på de store tingene: rettigheter til fiske, mineraler og vindkraft. Dette er områder som er utsatt for sterke lobbyinteresser. Isteden velger man seg veldig enkle, og tross alt billige prosjekter, som ikke betyr noe substansielt for regionen. Det betyr ikke noe for økonomi, kultur eller samfunnsbygging, sier han.

Burde «tatt en Volda»

Dokk Holm mener noen av utdanningsinstitusjonene som opprinnelig var distriktshøgskoler har hatt suksess, fordi de har tenkt nytt.

— Opprinnelig skulle disse høgskolene gi korte, yrkesrettede utdanninger, og det var veldig knyttet til lokale behov, men på grunn av hard konkurranse var de nødt til å spisse seg. I Bø startet de for eksempel tidlig med å tilby kulturledelse. Dette har BI senere kopiert. Høgskolen i Volda har kanskje landets beste medieutdanning. I Alta er de veldig gode på reiseliv, og så videre.

— Men idealet som lå bak opprettelsen av distriktshøgskolene er ikke lenger i live. Disse institusjonene ligger i distriktet, men driver nå med helt andre ting.

— Både Distriktsnæringsutvalget og Demografiutvalget har pekt på at høyere utdanning kan være en viktig nøkkel for å sikre at folk bor utenfor de store byene. Hva tenker du om det perspektivet?

— Hvis de hadde klart å ha et opplegg i Nesna som hadde appell, som tiltrakk seg mange søkere og som var relevant for regionen hadde jo ikke det vært så dumt. Men det er åpenbart ikke etterspørsel etter lærer- og sykepleierutdanning i Nesna, sier han.

Derfor er Nesna viktig

Hva er egentlig symbolpolitikk, og er det nødvendigvis negativt?

Det kan Ketil Raknes, ekspert i kommunikasjon, og høgskolelektor ved Høyskolen Kristiania svare på:

— Fra et retorisk perspektiv betyr symbolpolitikk politikk som ikke har substans, eller vil ha reell effekt. Men uttrykket symbolpolitikk er også noe som veldig ofte brukes for å diskreditere andres politiske forslag. Derfor sier politiske partier dette om andre forslag hele tiden, sier han.

— Enkeltsaker representerer noe større i politisk kommunikasjon — et verdisett eller tankesett, sier Ketil Raknes, høgskolelektor ved Høyskolen Kristiania.

— Det man ofte glemmer er at veldig mange politiske saker ofte handler om kamp og symboler, sier han.

Et eksempel er kampen om å stoppe oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja.

— Betydde det egentlig så ekstremt mye for utvinningstakten på norsk sektor? Egentlig ikke, men det ble et symbol for en større kamp, som handlet om at ett eller annet sted må man si nei til oljeindustrien. Man kan si at realiteten på bakken i Nesna angår ikke spesielt mange mennesker, men Nesna har blitt et symbol på sentraliseringens pris. Derfor er saken viktig, sier han.

Folk trenger metaforer og symboler

— Hvorfor engasjerer folk seg for enkeltskjebner i asyl- og innvandringspolitikken? Eller at en enkeltstående utdanning på et lite sted i Nordland skal få lov å bli? Slike enkeltsaker representerer noe større i politisk kommunikasjon — et verdisett eller tankesett. Anklagen om at det ikke er spesielt viktig og ikke angår mange, er empirisk sett korrekt. Samtidig vil de som ønsker å reversere se på dette som et symbol for noe større. Det første av mange steg, sier han.

ketil raknes erling dokk holm valg2021 desentralisert utdanning symbolpolitikk nyheter nesna nyhetsvarsel
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS