Norge dårligst i Norden på teknologi­utdanning

«Norge ligger i nært det nedre sjiktet på teknologiutdanning. Dette skyldes at det er færre som tar høyere utdanning innen STEM-fag og lavere gjennomsnittlig PISA-score sammenlignet med andre land».

Det slår Abelia og Oslo Economics fast i den nye utgaven av Omstillingsbarometeret, som blir lagt fram på Arendalsuka mandag ettermiddag.

For niende gang har Abelia gått gjennom internasjonale statistikker og sammenlignet Norge med 21 innovative økonomier. Hensikten er å tallfeste hvor forberedt Norge er på en fremtid etter oljen.

Hovedfunnene i barometeret viser en negativ utvikling på en rekke områder som er viktige for Norges omstillingsevne, blant annet teknologiutdanning og entreprenørutdanning.

I fjor slo undersøkelsen fast at Norge ikke lider av en mastersyke, snarere tvert imot. Samme budskap gjentas i år, særlig når det gjelder de såkalte STEM-fagene (Science, Technology, Engineering og Mathematics).

— Vi har ikke klart å motivere unge til å velge denne retningen. Det er interessant at vi snakker om mastersyke når barometeret viser at vi er betydelig færre som velger STEM-fagene sammenlignet med særlig Sverige og Finland, sier Øystein Eriksen Søreide, administrerende direktør i Abelia.

Debatt ● Whittaker, Landstad, Ellingsen og Søreide

Enkelt grep kan skape flere grønne bedrifter fra forskning

En mangel på rollemodeller

I barometeret får Norge en rankscore på 37 på underkategorien «teknologiutdanning og trening», nær det nedre sjiktet på barometeret. Finland gjør det klart best av landene med en score på 87. Sverige (65) og Danmark (63) gjør det også bedre enn Norge. 

I barometeret har man sett på fire indikatorer på området kompetanse: Andel studenter som har bachelorgrad eller lignende innen STEM-fag, andelen studenter som har mastergrad eller lignende innen STEM-fag, andelen virksomheter (med 10 ansatte eller flere) som har gitt IKT-trening til sine ansatte i løpet av det siste året og PISA-resultater (gjennomsnittlig score på matte, lesing og naturfag).

Søreide påpeker at vi har en høyteknologisk sektor i olje- og gassindustrien, men både Sverige og Finland har en annen bredde innenfor sine industrier.

— Jeg tror det er flere grunner til at vi scorer lavere enn våre nordiske naboer på denne underkategorien. Vi kan stille spørsmål ved hvor tidlig i utdanningsløpet man kan velge teknologifagene. Jeg tror også man har en mangel på rollemodeller i familien og på skolen som kan få en til å velge teknologifagene. Det kan også ha sammenheng med at vi har hatt det godt i Norge i lang tid og at det har vært mindre oppmerksomhet mot å velge utdanninger som garanterer deg en jobb, sier Søreide.

Abelia-sjefen mener det er en stor utfordring for det norske næringslivet som er rettet mot teknologi, at man ikke får nok tilgang på kompetanse. 

kompetanse

Norge lider ikke av «master­syke», ifølge undersøkelse

Lite gründervirksomhet

Det er flere indikatorer på at Norge har manglende tilgang på relevant kompetanse for å klare en omstilling i fremtiden. Blant disse entreprenørutdanning. Barometeret slår fast at entreprenøraktiviteten i Norge fremdeles er lav, og at utviklingen er negativ. 

For underkategorien «entreprenørutdanning og trening» er rankscoren 36. Også her gjør Sverige (45) og Finland (61) det bedre enn Norge.

Kategorien måler i hvor stor grad utdanningssystemet vårt tilrettelegger for entreprenørskap i økonomien.

«Årsaken til nedgangen i rankscore det siste året skyldes at Norge gjør det dårligere på indikatorene entreprenørutdanning i både skole og høyere utdanning, og målt kvalitet på universiteter. I tillegg har vi hatt en betydelig nedgang på kvaliteten på business-skoler», står det i rapporten.

 — Ser man på motivasjonen for å starte en ny bedrift, så scorer vi middels. Det er mange som kunne klart å skape en ny virksomhet og som har en interesse for å gjøre det. Men vi ser at scoren vår på intensjonen om å gjøre det, er lav. Den er nesten på bunnen av skalaen. Det sier noe om at vi er trygghetssøkende og ikke motiveres av nød, sier Søreide. 

— En myte

Søreide slår fast at det ikke er nok nye virksomheter som kommer ut av norsk utdanningssektor. Han tror noe av forklaringen handler om kultur. 

— Vi så da det var krise i oljenæringen i 2014—15 at det var en oppsving av nye bedrifter. Det forteller oss at folk er i stand til å ta i bruk sin kompetanse til å skape nye arbeidsplasser når man blir nødt, sier Søreide. 

— I fjor var konklusjonen at vi ikke hadde en mastersyke her i landet. Hvordan er stoda nå?

— Når det gjelder høyere utdanning ligger vi midt i landskapet, og vi ser en svak, negativ tendens. Både Sverige, Danmark og Finland ligger betydelig bedre an enn oss. Denne mastersyken er en myte vi må knekke, sier Søreide. 

Debatt ● Øystein Eriksen Søreide

Abelia: — Bedrøvelig satsning på forskning