Kunnskapsbarometer

Flest KrF-velgere mener det ikke er meningsmangfold ved universitetene

Nesten én av fire som oppgir Kristelig Folkeparti som sitt foretrukne parti, er uenig i at det er meningsmangfold ved universitetene. Det kan være vanskelig å være åpen om troen, mener forsker. 

Tilhengere av Kristelig Folkeparti utpeker seg som den gruppen som er mest uenig i at det er meningsmangfold ved universitetene.
Mats Arnesen
Tekst: Mats Arnesen
Publisert Sist oppdatert

«Er du enig eller uenig i at norske universiteter preges av meningsmangfold» ble 4000 nordmenn spurt i en omfattende undersøkelse gjennomført av Opinion på vegne av Universitetet i Bergen (UiB). 

Resultatet legges fram på kunnskapspolitisk toppmøte på Arendalsuka torsdag. Du kan følge møtet og debatten direkte hos Khrono fra klokka 12.00.

FAKTA

Kunnskapsbarometeret

  • Opinion har på vegne av Universitetet i Bergen stilt et befolkningsrepresentativt utvalg på 4000 personer over 18 år en rekke spørsmål knyttet til forskning og utdanning.
  • Meningsmålingen er gjort i forbindelse med at Universitetet i Bergen, i samarbeid med Khrono, arrangerer kunnskapspolitisk toppmøte på Arendalsuka torsdag 15. august. Møtet strømmes på Khrono direkte.
  • Utvalgets feilmargin varierer mellom +/- 0,7 og 1,5 prosentpoeng, avhengig av prosentfordeling.

I undersøkelsen svarer 43 prosent at de mener universitetene preges av meningsmangfold, mens kun 11 prosent mener det motsatte. Resten svarer «verken eller» (23 prosent) og «vet ikke» (23 prosent). 

Tallene er brutt ned på politisk preferanse, og ser man på de underliggende tallene er det ett parti som skiller seg ut blant dem som er uenig i at det er meningsmangfold ved universitetet: Kristelig Folkeparti (KrF). 

23 prosent, nesten én av fire, av dem som oppgir å foretrekke KrF, er uenig i påstanden. 47 prosent er enig i påstanden, mens 29 prosent svarer verken eller (13 prosent) eller vet ikke (16 prosent). 

9 av 10 skjuler sin tro

Forsker II ved Institutt ved samfunnsforskning, Johannes Due Enstad, har tidligere forsket på politisk meningsmangfold og ytringsfrihet i akademia. I forskningsprosjektet fra 2021 var konklusjonen at en tredjedel av samfunnsviterne og en fjerdedel av humanistene så manglende politisk meningsmangfold som et problem. 

I UiBs undersøkelse har man kun spurt om meningsmangfold, men Enstad tror det kan være vanskelig å være åpent kristen i akademia. 

— Når KrF-tilhengere i større grad enn andre synes det mangler meningsmangfold på universitetene, tror jeg at det kan være fordi det er vanskelig å være åpent kristen på denne arenaen. Særlig i studentmiljøer kan folk som er åpne om egen kristen tro, møte intoleranse, sier Enstad. 

Forsker II ved Institutt for samfunnsforskning, Johannes Due Enstad, tror det er noe ved den grunnleggende sekularismen ved universitetene som gjør at noen kristne mener at det ikke er meningsmangfold ved universitetene.

Han viser blant annet til en undersøkelse gjennomført i 2019, der ni av ti kristne studenter opplyste at de skjulte sin tro, ifølge Studvest. 76 prosent oppga også at de ikke tar opp sin kristne tro med mindre de får direkte spørsmål om det.

— Dette kan dels skyldes at universitetene er forbundet med sekularisme og anti-dogmatisk sannhetssøken, slik at det religiøse simpelthen ikke passer inn. Det skyldes nok også ideologiske monokulturer der kristne verdier, og konservative ideer generelt, blir marginalisert eller møtt med fordommer. Kanskje vil høyredreiningen blant de unge, som vi så ved siste skolevalg, bidra til å endre dette i noen grad.

I de underliggende tallene er studenter og elever også en gruppe som i større grad enn andre mener at det ikke er meningsmangfold. 16 prosent i denne gruppa er uenig i påstanden. 

— Grunn til å lytte

Etter KrF er det Fremskrittspartiet (Frp) som i størst grad oppgir å være uenig i at det er meningsmangfold på universitetene. Her opplyser 17 prosent at de er uenig i påstanden, og Frp-ere er også den gruppen som i minst grad er enig i påstanden. 32 prosent mener at det er meningsmangfold — klart minst i statistikken som viser politisk partipreferanse. 

Professor Torkel Brekke ved MF vitenskapelige høyskole har religion og politikk som sine spesialfelt. 

— Hvis vi ser på svarene, kan det se ut som om personer med preferanse for de partiene som er godt representert blant sektorens ansatte mener det er meningsmangfold, mens personer som foretrekker partier som i liten grad er representert blant ansatte i sektoren, typisk Frp og KrF, mener at det er mindre meningsmangfold. Da synes jeg det er grunn til å lytte til gruppen som i mindre grad er representert i sektoren. 

— Og det er grunn til spørre hvorfor alle snakker om mangfold, men ingen vil snakke om politisk meningsmangfold, som kanskje er den aller viktigste dimensjonen av mangfold i en sektor som skal produsere og forvalte kunnskap, sier Brekke. 

KrF har ikke hatt tid til å gi en kommentar til saken. 

meningsmangfold nyheter universitetet i bergen kunnskapsbarometer 2024 kristelig folkeparti mats arnesen arendalsuka2024 arendalsuka
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS