Flest KrF-velgere mener det ikke er meningsmangfold ved universitetene

«Er du enig eller uenig i at norske universiteter preges av meningsmangfold» ble 4000 nordmenn spurt i en omfattende undersøkelse gjennomført av Opinion på vegne av Universitetet i Bergen (UiB). 

Resultatet legges fram på kunnskapspolitisk toppmøte på Arendalsuka torsdag. Du kan følge møtet og debatten direkte hos Khrono fra klokka 12.00.

I undersøkelsen svarer 43 prosent at de mener universitetene preges av meningsmangfold, mens kun 11 prosent mener det motsatte. Resten svarer «verken eller» (23 prosent) og «vet ikke» (23 prosent). 

Tallene er brutt ned på politisk preferanse, og ser man på de underliggende tallene er det ett parti som skiller seg ut blant dem som er uenig i at det er meningsmangfold ved universitetet: Kristelig Folkeparti (KrF). 

23 prosent, nesten én av fire, av dem som oppgir å foretrekke KrF, er uenig i påstanden. 47 prosent er enig i påstanden, mens 29 prosent svarer verken eller (13 prosent) eller vet ikke (16 prosent). 

9 av 10 skjuler sin tro

Forsker II ved Institutt ved samfunnsforskning, Johannes Due Enstad, har tidligere forsket på politisk meningsmangfold og ytringsfrihet i akademia. I forskningsprosjektet fra 2021 var konklusjonen at en tredjedel av samfunnsviterne og en fjerdedel av humanistene så manglende politisk meningsmangfold som et problem. 

I UiBs undersøkelse har man kun spurt om meningsmangfold, men Enstad tror det kan være vanskelig å være åpent kristen i akademia. 

— Når KrF-tilhengere i større grad enn andre synes det mangler meningsmangfold på universitetene, tror jeg at det kan være fordi det er vanskelig å være åpent kristen på denne arenaen. Særlig i studentmiljøer kan folk som er åpne om egen kristen tro, møte intoleranse, sier Enstad. 

Han viser blant annet til en undersøkelse gjennomført i 2019, der ni av ti kristne studenter opplyste at de skjulte sin tro, ifølge Studvest. 76 prosent oppga også at de ikke tar opp sin kristne tro med mindre de får direkte spørsmål om det.

— Dette kan dels skyldes at universitetene er forbundet med sekularisme og anti-dogmatisk sannhetssøken, slik at det religiøse simpelthen ikke passer inn. Det skyldes nok også ideologiske monokulturer der kristne verdier, og konservative ideer generelt, blir marginalisert eller møtt med fordommer. Kanskje vil høyredreiningen blant de unge, som vi så ved siste skolevalg, bidra til å endre dette i noen grad.

I de underliggende tallene er studenter og elever også en gruppe som i større grad enn andre mener at det ikke er meningsmangfold. 16 prosent i denne gruppa er uenig i påstanden. 

Politikk

Én prosent mener Senter­partiet er best på forsknings- og utdannings­politikk

— Grunn til å lytte

Etter KrF er det Fremskrittspartiet (Frp) som i størst grad oppgir å være uenig i at det er meningsmangfold på universitetene. Her opplyser 17 prosent at de er uenig i påstanden, og Frp-ere er også den gruppen som i minst grad er enig i påstanden. 32 prosent mener at det er meningsmangfold — klart minst i statistikken som viser politisk partipreferanse. 

Professor Torkel Brekke ved MF vitenskapelige høyskole har religion og politikk som sine spesialfelt. 

— Hvis vi ser på svarene, kan det se ut som om personer med preferanse for de partiene som er godt representert blant sektorens ansatte mener det er meningsmangfold, mens personer som foretrekker partier som i liten grad er representert blant ansatte i sektoren, typisk Frp og KrF, mener at det er mindre meningsmangfold. Da synes jeg det er grunn til å lytte til gruppen som i mindre grad er representert i sektoren. 

— Og det er grunn til spørre hvorfor alle snakker om mangfold, men ingen vil snakke om politisk meningsmangfold, som kanskje er den aller viktigste dimensjonen av mangfold i en sektor som skal produsere og forvalte kunnskap, sier Brekke. 

KrF har ikke hatt tid til å gi en kommentar til saken. 

Fusk

Fire av ti har fått mindre tillit til universitetene