Forlegger­foreningen roper varsko: — Salget av norske lærebøker i fritt fall

Arendal (Khrono): Omsetningen av norsk pensumlitteratur for høyere utdanning har falt med 31 prosent fra 2021 til 2023, og ytterligere 31 prosent så langt i år, viser Forleggerforeningens tall.

I snitt kjøper en student nå 1,9 nye norske pensumbøker i året. Samtidig øker forlagenes kostnader kraftig. Forlagene bygger ned sine fagavdelinger for faglitteratur, og det er fare for at bare bestselgere kan prioriteres.

Det er bildet administrerende direktør i Den norske Forleggerforening, Trine Skei Grande, tegner opp når hun nå roper et kraftig varsko på vegne av forlagene — og norsk faglitteratur.

Sist uke la hun fram sine bekymringer i et møte med forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel. Tirsdag deltok hun på et debattmøte på Arendalsuka i regi av Forleggerforeningen, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Språkrådet. Da var temaet om det å skrive på norsk har en framtid i høyere utdanning.

— Når salget av norske pensumbøker nå er i fritt fall, og vi er nede på 1,9 nye bøker per student, så vil vi over litt tid ende opp med at det ikke lages og kjøpes nye lærebøker på norsk, sier Grande til Khrono.

I 2016 kjøpte studentene i snitt 2,7 nye norske pensumbøker.

— Det kuttes i alle de store forlagene som driver med pensumbøker og akademisk litteratur. Det er ganske dramatisk. Og legger vi det som nå skjer med lærebøker i grunnskolen, der det også er et dramatisk fall, oppå det som skjer med akademisk litteratur, så er det liten tvil om at norsk som fagspråk er ekstremt truet, sier hun.

språk

Kritisk til engelsk språk­dominans: — Mindre mors­mål fører til dårlegare utdanning

— Rammer bredt

Grande poengterer at nedgangen i læreboksalget ikke bare rammer fagmiljøer og forlagene.

— Det rammer de store brede utdanningene av folk som skal forholde seg til norsk i sitt yrkesliv. Mange skal forvalte makt overfor norske borgere, enten det er plan- og bygningsloven eller helseopplysninger. Det er kritisk at vi også på slike utdanninger får færre og færre lærebøker på norsk.

I møtet med forsknings- og høyere utdanningsministeren sist uke, pekte Forleggerforeningen på en rekke forhold som truer den norske læreboka, blant annet et stort utvalg engelskspråklige bøker og digitale tjenester, utdanningsinstitusjonenes egne digitale læremidler, og at studenter søker andre kilder for kunnskap, som ChatGPT og YouTube.

Dessuten peker foreningen på at stadig færre i akademia får mulighet til å prioritere å skrive lærebøker på norsk.

Foreningen mener også dårlig studentøkonomi og utstrakt fildeling studenter imellom er en stor utfordring.

— Veldig mye av bokinnkjøpene er avhengig av studentenes økonomi. Dette er en veldig skjør forretningsmodell når det gjelder å ta vare på det norske fagspråket, sier Grande.

Høgskulen på Vestlandet

Studentane vil ha pensum på papir. I Bergen legg bokhandel no ned

Har ikke forståelse for kopiering

— Har du forståelse for at studenter finner andre kilder og kanskje kopierer litt og deler pdf-er seg imellom?

— Jeg har forståelse for at det er vanskelig for dem å ha økonomi til å kjøpe hele pensumet med nye bøker. Men jeg har ikke forståelse for at man stjeler. Og det å kopiere ulovlig er jo å stjele.

Ett av tiltakene Forleggerforeningen foreslår, er å styrke studentøkonomien for eksempel gjennom en ordning med direkte øremerket støtte til innkjøp av pensumlitteratur på norsk.

Grande mener Youtube-videoer og andre gratis tilgjengelige kilder egentlig ikke burde vært konkurrenter til gode pensumbøker på norsk.

— Studentene kan gjerne sitte og se på YouTube, men de trenger også lærebøker, sier hun.

lærebøker

Jubler over ny boklov: — Viktig for å sikre norsk fagspråk

Stølen avviste krise

I debatten på Arendalsuka fikk Forleggerforeningens direktør motbør fra rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo (UiO). Han avviste at norsk fagspråk er i krise og viste til at universitetene bidrar til norsk fagspråk på mange måter og på mange flater, men at de ikke har et spesielt ansvar for at lærebøkene er på norsk.

— Det er ikke vår oppgave å sørge for at det finnes norske lærebøker. Det som er vår oppgave, er samfunnsoppdraget: Forskning, forskningsbasert utdanning og formidling, poengterte han, og la til at svært mange etter hvert går ut i engelskspråklig arbeidsliv i Norge. Derfor er det viktig å være parallellspråklige, framholdt han.

— Om det er en lærebok eller andre pedagogiske virkemidler som brukes, må pedagogene og lærerne våre velge. Det er læringsutbyttet som er interessant, sa UiO-rektoren.

— Grunn til å være bekymret

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel sier at det er all grunn til å være bekymret over situasjonen for norsk faglitteratur og pensumlitteratur.

— Noe må gjøres. Det vi allerede har vært tydelige på, er at vi må vurdere om ordningen med økonomisk støtte til lærebøker på norsk i høyere utdanning kan gjøres bedre og sterkere. Men her må vi nok inn med mange forskjellige tiltak, sier Hoel.

Statsråden sier at han har vært kjent med at akademiske publiseringer har hatt en del utfordringer. Men det kom overraskende på han at nedgangen nå er såpass tydelig som det Forleggerforeningen beskriver.

Hoel peker på at det er mange årsaker til at interessen for å kjøpe lærebøker går ned, deriblant at det finnes mye gratis tilgjengelig materiale på nettet, som Youtube-videoer.

— Det har også mange positive sider ved seg at fagstoff formidles på nye måter og at man får en kunnskaps- og læringsallmenning på de digitale flatene. Det kan vi ikke være negative til, og heller ikke til at fagpersoner eksperimenterer med å lage undervisningsopplegg som støtter opp under pensumlitteraturen. Men det vi må forsvare, er at dette må komme i tillegg. I sentrum for læringen og læringsprosessen må det ligge faglig gjennomarbeida og kvalitetssikrede lærebøker sier Oddmund Hoel.