Debatt ● aksel mjøs og arnt ove hopland

Kvar står vi når det gjeld språkbruk på universitet og høgskular?

Mange engelsktalande forskarar i Noreg vil kunna gje nye og svært viktige perspektiv, også på «heilnorske» tema. Noreg er ikkje alltid så spesielt som vi tenkjer oss, skriv Aksel Mjøs og Arnt Ove Hopland.

Aksel Mjøs (bilete) har saman med Arnt Ove Hopland engasjert seg fleire gonger i språkdebatten om norsk og engelsk i akademia.
Aksel Mjøs
Førsteamanunsis Aksel Mjøs
Arnt Ove Hopland
Professor Arnt Ove Hopland
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det har gått ein omfattande debatt rundt bruk av språk i norske universitet og høgskular. Vi ønskjer å gjera ei oppsummering av kva vi tenkjer er det sentrale.

Forsking må hovudsakleg skje på engelsk| Vi forskar for å finna ny viktig innsikt, og denne har størst verdi om den er kvalitetssikra av dei mest kompetente fagfellene ein kan greia å engasjera i arbeidet vårt. Dei kan vera over heile verda, men alle har engelsk som felles arbeidsspråk.

Det globale forskarfellesskapet bidreg på denne måten til kvalitetssikring, men òg at ein ikkje kastar vekk ressursar på tema der innsikta allereie er på plass. Det er ei myte at god norsk samfunnsforståing krev forsking på norsk. Tvert om har «norske» samfunnsspørsmål god nytte av at forskinga vert utsett for krevjande blikk utanfrå.

Høg kvalitet i forskinga krev ambisiøs rekruttering| Forsking handlar om folk. God forsking krev at vi rekrutterar, og tek vare på, dei best kvalifiserte vi får tak i, heime og ute. Konkret betyr det å vektleggja fagleg kvalitet ved rekruttering, ikkje at ein har norsk som førstespråk.

Samstundes må vi òg gjera det meir attraktivt for nordmenn å velja ein forskarkarriere. Innan mange fagfelt er karriere- og lønsutsiktene så mykje betre i andre bransjar at akademia ikkje framstår som noko freistande alternativ for dei beste studentane.

Prioritering av språk er ikkje gratis| Ein må erkjenna at språkpolitikk òg er eit spørsmål om ressursar. Ein kan ikkje krevja at utanlandske tilsette skal leggja mykje tid og innsats i å læra seg så godt norsk at dei kan undervisa, utan å samstundes redusera kravet til forskings- og undervisningsproduksjon. Vi meiner at dette er dårleg ressursbruk.

Dei fleste som vert tilsett kjem dessutan først hit i ei midlertidig stilling. Om vi i slike stillingar krev at dei skal bruke av denne knappe og verdifulle tida til å lære seg norsk heller enn å gjere primærjobben, vil vi ikkje klare å rekruttera attraktive internasjonale forskarar.

Ein kan ikkje krevja at utanlandske tilsette skal leggja mykje tid og innsats i å læra seg så godt norsk at dei kan undervisa, utan å samstundes redusera kravet til forskings- og undervisningsproduksjon.

Aksel Mjøs og Arnt Ove Hopland, både tilsette ved NHH

Mange av dei som kjem går etter kvart over i faste stillingar og desse vil naturlegvis ha glede av å lære seg språket, men mange reiser òg vidare og finn seg arbeid andre stader i verda. Då er det viktig for oss å slå fast at også forskarar som er her berre nokre få år kan vera svært viktige bidragsytarar.

Bidraget er ikkje avgrensa til den jobben dei gjer medan dei er i landet, like viktig kan det vera at dei gjerne held fram samarbeidet med kollegaer på våre institusjonar etter at dei har reist ut att. Det er og eit mål at desse framsnakkar korleis det er å vera forskar i Noreg ovanfor andre kandidatar.

Undervisning må føregå både på norsk og engelsk| Dei dyktigaste forskarane er best til å undervisa med grunnlag i den nyaste forskinga, noko som er særleg viktig på master og doktorgradsnivå. Ein må heller ikkje gløyma at god undervisning er ein funksjon av gode kommunikasjonsevner og mykje anna, ikkje berre kva språk ein nyttar.

Nyeste artikler

Mest lest

Masterstudentane ved NHH har fleire gonger gjeve sin undervisningspris til utanlandske forelesarar som føreles på engelsk. Dette gjer at på høgare nivå er det ikkje tenleg med rigide krav om undervisning på norsk. Det er dessutan eit poeng at vi må gjere studentane klåre for eit stadig meir internasjonalt arbeidsliv både heime og ute.

I tillegg fremmer det internasjonalt samkvem ved at vi tilbyr kurs som er aktuelle for utanlandske studentar ved våre institusjonar. Vi treng samstundes god norskspråkleg undervisning, særleg på lågare nivå, for å gjera studentane trygge på fag og profesjon.

Korleis skal vi sikra godt språk?| Språk er viktig for god og presis kommunikasjon uansett. Det gjeld både på norsk og engelsk, og vi kan alle verta betre. Konkret treng vi å oppmuntra til trening på godt språk og ta dette inn i undervisninga, samt sikra at vi vedlikeheld gode norske termer i ulike fag. Dette er eit ansvar for sektoren og institusjonane, og krev at ein set av ressursar.

Ein treng fagpersonar som får, og tek, eit slikt ansvar, i tillegg til språkfolka. Det er ikkje opplagt kva som vil fungera, men våre kandidatar treng å uttrykkja seg klårt på både norsk og engelsk.

Utfordringa med å ha «nok» norsktalande forskarar må møtast med å gjera det attraktivt også for norske talent å velja ein forskarkarriere, og eventuelt å tilby det som trengs for at gode forskarar kan velja å også læra seg norsk. Kvotering av norske fordi dei er norske underminerer korleis sektoren kan levera på sitt viktige oppdrag.

Samfunnsdebatten går på norsk, men treng fleire stemmer| Debatten i norske media går på nasjonalspråket, som i dei fleste land. Det krev at vi har forskarar som kan godt nok norsk til å delta. Bortsett frå i radio og TV, så er det likevel ei utfordring for norske media å evna å inkludera relevante engelsktalande forskarar i Noreg som sine kjelder. Mange av desse vil kunna gje nye og svært viktige perspektiv, også på «heilnorske» tema, gjennom samanlikning med innsikt frå andre land. Noreg er ikkje alltid så spesielt som vi tenkjer oss.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

fagspråk norsk vs engelsk undervisning nhh meninger forskerfellesskap formidling fellesspråk publisering debatt arnt ove hopland aksel mjøs akademia språkpolitikk
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS