Debatt stein conradsen

Tullete debatt om språk i høyere utdanning

Vi trenger et norsk vokabular innen alle fag, men man må skille mellom ulike fagområder. Hvis ikke blir premissene for språkdebatten meningsløse.

— Som Aksel Mjøs (på bildet) ved NHH slår fast i Khrono, er engelsk det akademiske fellesspråket og det er på ingen måte urimelig at studenter og forskere bruker dette språket i til dels stor utstrekning, skriver Stein Conradsen.
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Diskusjonen om hvilke språk som bør brukes i forskning og høyere utdanning er litt tullete. Først og fremst fordi den forutsetter at forskning og fag bare handler om forskning og fag – og ikke språkpolitikk. Videre tullete fordi den ikke skiller mellom de ulike fagområdene og dermed blir en del av premissene meningsløse.

For det første: Fag og forskning er ikke bare fag og forskning. Det foregår innenfor en gitt kulturell og historisk ramme og må derfor sees på fra flere sider. Politiske institusjoner har en viss rett til å ha innflytelse på hvordan kulturen utvikler seg i et land og det er derfor legitimt å også regulere i noen grad språkpraksisen på studiesteder og i forskning.

Det tilsier: Ja til (noe) norsk i høyere utdanning og forskning. Men, som Aksel Mjøs ved NHH slår fast i Khrono er engelsk det akademiske fellesspråket og det er på ingen måte urimelig at studenter og forskere bruker dette språket i til dels stor utstrekning.

For det andre: Når man ikke skiller mellom ulike fagområder, blir diskusjonen nesten meningsløs. På første semester i et hvilket som helst studium på NMBU – eksempelvis i akvakultur – er det knapt et norsk ord å finne i pensum (bortsett fra «pensum»). På en mastergrad innen pedagogikk eller sosialt arbeid kan man på noen studier snuble over en og annen artikkel på engelsk. Og det kan til dels innebære betydelig motstand fra både studenter og lærere.

Vi trenger et norsk vokabular innen alle fag, både for faget sin del og for norsk språk sin del. Dette gjelder både bokmål og nynorsk. For faget og den faglige danningen sin del trenger vi også å være i stand til å være i de diskursene som er relevante og da er det ingen vei utenom å bruke engelsk. Og engelsk bør ikke anses for å være et problem, det er et språk.

Bedre fag, bedre språk og mindre tull.

Les flere debattinnlegg på Khronos debattside

Powered by Labrador CMS