forskningspolitisk debatt
«Ekstrem oppussing var sagt med et glimt i øyet»
Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel forteller at begrepet ekstrem oppussing var Ola Borten Moes idé og ment som en metafor.
Tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe varslet «total makeover» i et nyttårsintervju med Khrono 1. januar i år.
Noen dager senere, på Kunnskapsdepartementets kontaktkonferanse, var begrepet oversatt til «ekstrem oppussing» og Borten Moe avleverte en liste med 15 punkter som oppussingen skulle bestå av.
På Forskerforbundets forskningspolitiske seminar tirsdag var tittelen nettopp «Ekstrem oppussing av kunnskapssektoren», men med spørsmålstegn bak.
På øvelsen tommel opp eller ned for ekstrem oppussing, ga Forskerforbundets leder Guro Lind tommel ned, det samme gjorde rektor Vidar Haanes ved MF vitenskapelige høgskole, mens statssekretær Oddmund Hoel ga tommel opp og styreleder i Forskningsinstituttenes fellesarena, Anne Strømmen Lycke, tommel i hvert fall nesten opp.
Borten Moes idé
Oddmund L. Hoel understreket at begrepet ekstrem oppussing var Ola Borten Moes idé og var ment som en metafor.
— Som en metafor, folkens, for noen store utfordringer i sektoren, som søknadsbyråkrati, for lite tid til forskning og midlertidighet, sa Hoel til den overfylte salen på Hotel Bristol i Oslo.
Der steppet Hoel inn for forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch, som måtte kaste inn håndkleet på grunn av sykdom.
Flere av punktene på oppussingslista kunne kan krysse av: Blant annet er nytt finansieringssystem levert, utenlandsstudenter utenfor EU/EØS må betale studieavgift fra i høst og ny universitets- og høyskolelov er avlevert og er til behandling i Stortinget.
Tenker på TV-programmet
Vidar Haanes sa at han forstår at «ekstrem oppussing» er en metafor.
— Men alle vi som hører det, har med oss TV-programmet med samme navn, der de som bor der sendes bort mens huset pusses opp veldig raskt, og så skal man være veldig overrasket og fornøyd når man kommer tilbake. Da må man regne med dårlig kvalitet. Vi som eier hus og leiligheter, vet jo at det er langsiktig vedlikehold som gjelder, og sånn tenker vi også om universitets- og høgskolesektoren. Det betyr ikke at vi ikke støtter fornyelse, sa Haanes.
«Ikke nok med et malingsstrøk»
Guro Lind holdt tommelen veldig tydelig ned og sa at det Forskerforbundet er aller minst fornøyd med, er involvering og at de måtte lese i et nyttårsintervju i Khrono om de ekstreme oppussingsplanene.
— Det er fint med et malingsstrøk og nye møbler, men hvis vi skal få til endringer, trengs samspill og at vi får til gode prosesser sammen, sa Lind, som også sa at hun er glad for en mer forsonende ordbruk fra statssekretæren nå.
Anne Strømmen Lycke var på sin side enig i et det trengs oppussing, men ikke ekstrem, og derfor ga hun tommel (nesten) opp.
En av endringene hun ønsker seg er et krav om en multiplikatoreffekt i alle prosjekter som får offentlig støtte, slik at forskningsmiljøene må være med på satsingene.
Med glimt i øyet
Hoel avviste manglende involvering i oppussingsplanene og viste til høringer og innspillsrunder og stor grad av involvering på saksnivå.
— Det blir en mer fruktbar diskusjon om man ser på det regjeringen faktisk gjør, i stedet for å henge seg opp i den ikke så morsomme merkelappen, sa han.
Han oppfordret til å se på lista som Borten Moe presenterte.
— Den lista er en helt konkret liste over saker som regjeringen til dels var godt i gang på det tidspunktet, sa han og la til:
— Ekstrem oppussing var sagt med et glimt i øyet.