Debatt ● Espen Solberg

Mer forskning i næringslivet krever økt offentlig innsats

Regjeringen vil at næringslivet skal doble sine investeringer i forskning og utvikling. Men de viktigste pilene peker tilbake på staten.

Det vanskelig å se for seg en dobling av næringslivets FoU-investeringer uten en vesentlig omstilling av norsk økonomi, fra ressursbasert til forskningsintensiv virksomhet. Det skjer ikke over natten, skriver kronikkforfatteren.
Espen Solberg
Forskningsleder Espen Solberg
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Regjeringen har lansert en ambisiøs strategi for å øke næringslivets investeringer i forskning og utvikling (FoU). Målet er at norske bedrifters FoU-investeringer skal utgjøre 2 prosent av BNP innen 2030. Det er dobbelt så mye som i dag, og innebærer en vekst på minst 40 milliarder kroner de neste sju årene. Et slikt løft krever en god begrunnelse og en solid porsjon nytenkning.

Utfordringen er ikke ny. Helt siden 1960-tallet har vi konstatert at norsk næringsliv forsker mindre enn i land vi sammenlikner oss med. Skiftende regjeringer har forsøkt å tette gapet, så langt uten å lykkes. Det er dermed en gammel gordisk knute regjeringen gir seg i kast med. Skal de løse den, må de identifisere hvor skoen egentlig trykker.

Innenfor hver enkelt næring er FoU-investeringene i norske bedrifter fullt på høyde med tilsvarende bedrifter i ledende forskningsnasjoner. Og blant små og mellomstore bedrifter er det nesten ingen land som satser mer på forskning og utvikling. Det er altså lite å si på utbredelsen av FoU. Problemet ligger i konsentrasjonen. Vi mangler store bedrifter i forskningstunge næringer.

En titt på årsrapportene til Nordens største selskaper illustrerer dette ganske godt: Svenske Ericsson, finske Nokia og danske Novo Nordisk oppgir alle at de bruker 35—45 milliarder kroner årlig på forskning og utvikling. Vårt største selskap Equinor bruker mindre enn en tidel av dette, men har samtidig langt høyere omsetning. Norsk næringsliv tjener altså mest der det forskes som minst.

Derfor er det vanskelig å se for seg en dobling av næringslivets FoU-investeringer uten en vesentlig omstilling av norsk økonomi, fra ressursbasert til forskningsintensiv virksomhet. Det skjer ikke over natten, spesielt ikke når det er politisk enighet om å «utvikle, ikke avvikle petroleumsnæringen». Betyr det at 2-prosentmålet bør legges tilbake i skuffen?

Ikke nødvendigvis. Målet må bare tas mindre bokstavelig og rettes mot de reelle utfordringene. Statistikken viser for eksempel at viktige norske industrinæringer satser mindre på forskning og utvikling selv om inntjeningen øker. Vi ser også at IT-næringens FoU-aktivitet vokser betydelig, men uten at det investeres i grunnleggende forskning eller samarbeid med norske forskningsmiljøer. Vi har et problem hvis hensynet til dagens lønnsomhet står i veien for å investere i det som kan lønne seg i morgen.

Hva kan myndighetene gjøre? Et første skritt vil være å bruke det vi har. Både Forskningsrådet og Innovasjon Norge har godt utbygde ordninger som kan stimulere norske bedrifter til å investere i FoU og samarbeid med forskningsmiljøer. De kan utnyttes bedre, og bør i hvert fall ikke reduseres, slik regjeringen har gjort i de to siste statsbudsjettene.

Men eksisterende virkemidler flytter ikke fjell. Skal store ting skje, må det trykkes på de store knappene. En av dem er skatte- og avgiftssystemet, som i dag gjør det mer lønnsomt å investere i eiendom enn i ny næringsvirksomhet. En annen stor knapp er offentlige anskaffelser. De beløper seg til over 700 milliarder kr årlig, og kan utgjøre et kraftfullt virkemiddel hvis innkjøpene krever og gir rom for innovative løsninger.

Staten er dessuten hovedeier i flere av Norges største FoU-bedrifter. Det ga i fjor over 100 milliarder i utbytte til staten. Neste år blir det trolig enda mer. Alt dette fordeles tilbake til fellesskapet over statsbudsjettet. En god modell, for all del. Men kunne noe av utbyttet blitt reinvestert i forskning og utvikling? Vi skal ikke lenger enn til Danmark for å finne store bedrifter som gjør nettopp det. Men de er eid av stiftelser, og ikke av staten.

Det er noe selvmotsigende med en regjering som vil ha mer privat forskning, samtidig som den trekker midler ut av bedriftene og inn på et statsbudsjett som ikke har rom for å prioritere forskning. Hvis 2-prosentmålet skal ha noen mening, må det knyttes til en helhjertet omstilling hvor staten bidrar med mer enn oppfordringer og forventninger.

statsbudsjettet 2024 debatt espen solberg forsking meninger nifu næringsliv
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS