Forskningsrådets nye strategi — her er fem råd

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Norges forskningsråd skal ha ny 10-års strategi. Strategien er viktig for hele forskningssystemet, særlig med tanke på den unike posisjon rådet har i Norge som den eneste av sitt slag. Vi har derfor lest utkastet til ny strategi med stor interesse og tillater oss å gi fem råd til det videre arbeidet. 

Vi håper Forskningsrådet får en strategi som er ambisiøs, gir tydelig retning, og bidrar til å løfte norsk forskning internasjonalt.

forskning

Må se langt etter måltall om forskning og utvikling

Råd 1: Rett ressurser og oppmerksomhet mot jobb nr. 1: å styrke forskningens kvalitet

Et velfungerende forskningssystem må ha et forskningsråd som ikke etterlater noen tvil om hva som er aller viktigst: å styrke kvaliteten i norsk forskning.

Strategiutkastets innledende avsnitt gir mye plass til å beskrive utfordringer og trusler som preger samfunnsutviklingen generelt, nasjonalt og globalt. Dette er utfordringer som de fleste samfunnsinstitusjoner står overfor og som ikke er spesifikke for et forskningsråd. Dessverre ser det ut til at forståelsen for Forskningsrådets rolle i høy grad drives av dette perspektivet. Satt på spissen, er all forskning til for å løse akutte problemer og møte trusler? Forskningen er naturligvis også viktig for dette, men strategiutkastet tegner et bilde der rådets primære funksjon er for ensidig knyttet opp mot dette trusselbildet.

Vi savner betraktninger rundt hva som kreves for å sikre forskningskvalitet, bidra til vitenskapelig utvikling og forvaltning av vitenskapens verdi — altså den grunnleggende vitenskapelige utfordringen. Strategien må gjenspeile at forskningens søken etter ny og dypere innsikt er verdifull i seg selv. Hvis ikke Forskningsrådet fyller denne rollen, og er i stand til å argumentere for den, er det vanskelig å se hvordan øvrige — helt legitime — oppgaver knyttet til verdiskapning, problemløsning og krisehåndtering kan ivaretas.

Det betyr i praksis at Forskningsrådets virkemidler for grunnleggende forskning må sikres, og ikke bli en salderingspost. Langtidsplanen avsto fra å gjøre fremragende forskning til en selvstendig målsetting og kan derfor ha bidratt til å gjøre finansiering av denne typen forskning utsatt. Dette kan Forskningsrådets strategi gjøre noe med.

vitenskapelige publisering

Norge holder på tredje­plassen

Strategiutkastets omtale av målområdet «Høy kvalitet og tilgjengelighet i forskning» peker i riktig retning. Der understrekes betydningen av å videreutvikle og styrke kvalitetsbaserte konkurransearenaer. Det viktigste her er å sikre virkemidler som styrker norsk forsknings posisjon internasjonalt, støtter forskere i ulike stadier i karrieren, og bidrar til at vi kan tiltrekke oss de beste talentene til forskning.

Det er positivt at koblingen til det internasjonale kunnskapssystemet har fått en tydelig plass i strategiutkastet. Det bør følge konkrete virkemidler med. Nasjonal og internasjonal finansiering må utfylle hverandre, og EU-midler bør komplementere og forsterke nasjonale og institusjonelle satsinger og prioriteringer. Samspillet mellom virkemidler som «ERC» og «Fripro» fungerer som et fundament for å dyrke frem verdensledende fremragende forskning.

Råd 2: Ta et selvkritisk blikk — hva er status og hva er strategi?

Strategien må beskrive den uavhengige stillingen rådet er ment å ha. Den må tydelig vise hva som er ambisjonen og hvordan Forskningsrådet skal utvikles og forbedres.

Det nåværende strategiutkastet legger ut med en meget selvsikker tone, og slår i aller første setning fast at «Norge har et sterkt, kompetent og uavhengig Forskningsråd». Også videre i teksten er viktige deler av utkastet (inklusive lister med prioriteringer) skrevet i presens. Dette tilslører effektivt hva Forskningsrådet ser som sin beskrivelse av status quo og hva rådet faktisk mener strategien skal gi av føringer for fremtiden. Denne distinksjon er ikke triviell. Den er med på å definere hvor Forskningsrådet vil og skal sette inn de strategiske grepene, og hvilke prioriteringer strategien skal inneholde. Forskjellen mellom nå-beskrivelser og ønsker for fremtiden bør være tydelig.

Råd 3: Sørg for at strategien bidrar til å sikre den grunnleggende forskningens kår

Forskningsrådet bør ha som uttalt målsetting å bli så robust at det kan makte å respondere på endrede behov i samfunn og økonomi, og skiftende politiske styringssignaler, uten at dette går på bekostning av langsiktigheten og forutsigbarheten som forskning er avhengig av. Dette hensynet bør komme mye sterkere fram i a) utvikling og vedlikehold av Forskningsrådets virkemidler, og b) beskrivelsen av Forskningsrådets rolle i et forskningssystem. 

nobelpris

Takk og lov for eksterne penger til grunnforskning, sier nobelpris­vinner

Hvis derimot målet i den nye strategien faktisk innebærer et grunnleggende skifte i det forskningspolitiske paradigmet, i retning av en mer «transformativ forskningspolitikk» som har omstilling, innovasjon og krisehåndtering som fremste oppgaver, bør strategien eksplisitt redegjøre for dette.

Konkret foreslår vi at det tas et strategisk grep for å sikre at åpen nysgjerrighetsdreven grunnforskning gis en betydelig plass — for eksempel med 20 prosent — innen tematisk definerte utlysninger. Dette vil også bidra til mer av den tverrfagligheten og inkludering av perspektiver fra humaniora og samfunnsfag som de største samfunnsutfordringer krever.

Råd 4: Gi forskningskompetanse og -erfaring større plass i beslutningsprosesser og vedtak

Forskningsrådet har nettopp vært gjennom en krevende periode som har vist rådets sårbarhet i forhold til plutselige politiske skifter og endringer i styresammensetning. Vi savner en beskrivelse i utkastet av strategiske grep som Forskningsrådet vil ta for å forbli/bli «sterkt, kompetent og uavhengig».

Forskningsrådet skal per definisjon være en faglig og uavhengig forskningspolitisk rådgiver for myndighetene, forankret i faglig sterke styrer. Derfor er det litt overraskende at strategiutkastet ikke sier noe om hvordan Forskningsrådets aktiviteter og beslutningsprosesser på alle nivåer fremover skal forankres i faglig — særlig forskningsmessig ­— kompetanse og erfaring. Det er både behov og potensial for bedre å utnytte fagkompetansen i porteføljestyrene, og styrke samhandlingen mellom porteføljestyrene, og mellom porteføljestyrene og Styret. 

Videre, hvis ledere av styrer på forskjellige nivåer i Forskningsrådet også er ledere ved sine forskningsinstitusjoner, reiser dette spørsmål om habilitet som kan svekke rollen til den faglige kompetansen i styrene. For å muliggjøre de faglige ambisjoner til Forskningsrådet de neste 10 årene bør strategien ha klart for seg hvordan forskningskompetanse og -tyngde skal sikres en betydelig rolle i ulike prosesser og beslutningsorganer.

klima

Statens bevilgninger til forskning på grønn energi har stått stille i flere år

Råd 5: Tydeliggjør fokus på forskning også når det gjelder innovasjon og konkurransekraft

Målområdet om «Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne» legger stor vekt på hvordan Forskningsrådet skal være en «sterk pådriver for omstilling og ny næringsutvikling». I prioriteringene sies det at det skal utvikles et «løpende og fleksibelt tilbud» for næringsliv, offentlig sektor og forskningsinstitusjoner. Tilbud om hva? Hva menes med at det skal utvikles «utfordringsdrevne verdikjedesatsinger» innen de tematiske prioriteringer, og hvilke konsekvenser vil en slik prioritering ha for den grunnleggende forskningens kår innen andre områder enn det begrensede virkemiddelet «Fripro»?

Vi foreslår at strategien tydeliggjør at Forskningsrådets hovedrolle er å støtte opp om forskning, og ikke først og fremst markedsnær innovasjon, samt at grenseoppgangen til Innovasjon Norge tydeliggjøres. Dersom Forskningsrådet skal råde over offentlige støtteordninger for FoU i næringslivet, bør flere av disse inkludere krav til forskningssamarbeid med UH/institutt-sektoren. Utviklingsdelen av FoU bør i hovedsak være næringslivets eget ansvar.

Debatt ● Kyrre Lekve og Roger Lian

Det fins også en anvendt kunnskapsberedskap