tilstandsrapporten 2020
Kunnskapsåret: Færre søkere, mer forskning, få endringer
Tilstanden for norsk høyere utdanning samlet mellom to permer.
Publisert
Oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
(Se videopresentasjon av årets tilstandsrapport nederst i saken.)
Diku (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitet i utdanningen) utarbeider Tilstandsrapport for høyere utdanning på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.
Rapporten presenterer forrige års tall og oversikt over utviklingen over tid på en rekke områder for universiteter og høgskoler. Mange av tallene er presentert tidligere, det spesielle med denne rapporten er at man finner alle tallene smalet og også i historiske tallserier.
Rapporten er et viktig dokument i regjering og departements styring av sektoren.
Les også:
Flere fullfører
For første gang på mange år var det i 2019 færre søkere til høyere utdanning enn året før. I 2020 var man tilbake med god vekst.
Les også:
I 2019 var det registrert 281.702 studenter ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge, dette inkluderer Forsvarets høgskole og Politihøgskolen.
Andelen bachelorstudenter som fullfører på normert tid, økte til nærmere 50 prosent for opptakskullet i 2016, skriver Diku i sin rapport.
De legger til:
«Også for studenter på mastergrad har andelen studenter som fullfører på normert tid gått opp siste år, for opptakskullet 2017 fullførte over 55 prosent innen to år. For studenter på femårige integrerte masterprogram er andelen lavere, men også her er det en økning i siste års tall til nærmere 41 prosent.»
Les også:
- Ingen kjem raskare i mål enn business-studentane
- Bare tre av ti studenter fullfører lektorutdanningen som planlagt
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim omtaler tallene i en pressemelding torsdag.
— Pilene peker i riktig retning, men det går for treigt. Jeg skulle gjerne sett at tallene var bedre. Regjeringen har justert systemet for hvordan universitetene og høyskolene finansieres, slik at de nå belønnes hvis studentene fullfører grader, sier Asheim.
Han legger til:
– Den samme gulroten har vi gitt til studentene ved at de får mer omgjort til stipend hvis de fullfører graden sin. Så håper jeg det vil gi utslag på tallene etterhvert.
Nasjonale deleksamener
Nokut har siden 2015 hatt ansvar for og organisert nasjonal deleksamen for tre utdanningstyper;
- bachelorgradsstudiet i sykepleie, grunnskolelærerutdanningene (satt på vent i 2018) og bachelorgradsstudiet i regnskap og revisjon.
I årets tilstandsrapport er resultatene for deleksamene presentert. Her finnes detaljerte resultater på sykepleierutdanning for 2019.
Les også: Færre sykepleiestudenter strøk. Sjekk oversikt for studiestedene
Data fra Studiebarometeret viser at norske heltidsstudenter i snitt bruker i underkant av 35 timer på studiene per uke. De nasjonale tallene på tidsbruk har vært stabile siden 2014.
Studiebarometeret 2019: Her finner du Norges mest flittige studenter
Studiebarometeret viser at norske studenter generelt er godt tilfredse med studiekvaliteten, noe som samsvarer med resultatene fra tidligere år.
Andelen studenter med innvandrerbakgrunn ved norske universiteter og høgskoler har ligget stabilt på 10-11 prosent de siste årene. Går vi lengre tilbake, ser vi en tydelig vekst fra i overkant av 6 prosent i 2003, heter det i sammendraget til årets tilstandsrapport.
Diku presenterer også talls om viser at Norge har mange gradsstudenter i utlandet. Statistikk fra OECD skal vise at det seks land som har en større andel av studentene sine i utlandet. Men Diku trekker fram at tallene for studieåret 2018/19 viser at antallet norske gradsstudenter i utlandet forsetter å gå ned, slik trenden har vært de siste årene.
— Koronasituasjon vil dempe utveksling
I 2019 reiste 7422 studenter på utvekslingsopphold fra norske universiteter og høgskoler, dette er en tydelig økning fra 2018 og fortsetter trenden med vekst siden 2015.
I sammendraget trekker Diku fram at Australia er det landet som tar imot flest norske utvekslingsstudenter, fulgt av USA. De trekker også fram at tallene tyder på at man vil nå målet for utveksling gjennom Erasmus+ på 3 000 studenter per år i løpet av 2020.
«Imidlertid forventer vi at situasjonen med det nye koronaviruset vil resultere i mindre utveksling høsten 2020», skriver Diku.
I rapporten heter det også at innreisende utvekslingsstudenter, er det Tyskland sender klart flest studenter, fulgt av Frankrike.
Høyest antall doktorgradsstudenter
Det ble avlagt 1583 doktorgrader ved norske læresteder i 2019. Dette var 19 flere enn året før, og antallet er det høyeste hittil. Økningen fra 2018 til 2019 tilsvarer vel 1 prosent. De siste årene har den årlige økningen ligget på omkring 5 prosent.
Dette går fram av doktorgradsstatistikken fra Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning).
Les også: Stabile tall for doktorgrader. Størst økning i Sørøst-Norge.
Av disse var det 793 menn og 790 kvinner som avla sin doktorgrad. I 2018 var det nøyaktig likt, 782 menn og 782 kvinner.
I sine kommentarer til tallene skriver Nifus ansvarlige, Bo Sarpebakken, at selv om det er lik kjønnsfordeling totalt sett er det fortsatt store ulikheter på de forskjellige fagområdene.
Les også: Våren for digitale disputaser
Publiserer mer
Tallene for norsk forskningspublisering i 2019, kalt NVI-rapporteringen, er nå klare. De viser at norske forskere fortsetter veksten i sin publisering, og totalt er det en vekst på 5,1 prosent.
Aller flinkest er de faglige ansatte på Norges idrettshøgskole (NIH), når vi ser på publiseringspoeng per faglig ansatt.
I 2018 ble idrettshøgskolen hårfint slått av MF vitenskapelige høgskole, men i 2019 er idrettshøgskolen igjen tilbake i toppen.
Les her om talla for 2018
Blant universitetene er det Universitetet i Oslo (UiO) som har flest publiseringspoeng per faglig ansatt. UiO står i tillegg for hele 24,7 prosent av den norske forskningspubliseringen. De ansatte leverer i snitt 1,86 publikasjonspoeng hver.
Les også: Fortsatt vekst i norsk publisering av forskning
Forskningsbevilgninger
Diku omtaler også tildelingene fra Forskningsrådet til universiteter og statlige høgskoler. Disse økte med om lag 300 millioner til 3,7 milliarder kroner fra 2018 til 2019.
«Målt som andel per faglige årsverk var det en økning på 6,3 prosent samlet for sektoren fra 2018 til 2019», skriver Diku.
Les også: Storeslem til Universitetet i Oslo — får suverent mest pengar frå Forskingsrådet
I rapporten trekkes det fram at andelen kvinner i akademiske toppstillinger øker med om lag 1 prosentpoeng hvert år. I 2019 var det 32 prosent kvinner i toppstillingene, mot 22 prosent i 2009.
Les også: Når ikke eget mål om andel kvinnelige professorer
«Andelen midlertidig ansatte har gått jevnt tilbake de siste ti årene, fra i underkant av 20 prosent i 2010 til i 15,5 prosent i 2019», skriver Diku. I rapporten trekkes det fram at høyest er midlertidigheten for eksternt finansierte stillinger, med over 45 prosent for undervisnings- og forskerstillinger i 2019.
Les også: Færre midlertidige ansatte ved universitetene og høgskolene
Mer penger fra EU
Diku trekker fram ta veksten i inntekter fra EU-prosjekter fortsatte i 2019. Totalt mottok norske institusjoner forskningsmidler tilsvarende 691 millioner kroner i 2019, en økning fra 612 millioner i 2018.
Les også: Norske forskere har hentet ut ni EU-milliarder. Asheim vil ha mer.
«I regjeringens EU-strategi fra 2014 er det satt som ambisjon at Norges andel av de utlyste konkurranseutsatte midlene (returandel) fra Horisont 2020 skal øke til to prosent, mens returandelen i 7. rammeprogram har vært i underkant av 1,7 prosent. Per mars 2019 ligger returandelen for norsk deltakelse samlet for alle sektorer på rekordhøye 2,22 prosent», skriver Diku.
