Fagansatte melder om store mangler i digital kompetanse

Vårens undervisning etter 12. mars har vært 100 prosent digital, og planene for høsten så langt peker også i retning av en fortsatt sterk digitalisering. Men halvparten (52 prosent) av de fagansatte ved universiteter og høgskoler, mener at de har behov for mer opplæring, og nesten like mange forteller at de ikke har fått tilbud om opplæring.

Dette kommer fram i Tilstandsrapporten for høyere utdanning og forskning som ble lagt fram i torsdag 7. mai. Rapporten er utarbeidet av Diku - Direktoratet for internasjonalisering og kvalitet i utdanningen.

Ett av kapitlene i rapporten handler om digital kompetanse.

«Hele 44 prosent av de fagansatte oppgir at de ikke har fått tilbud om opplæring innen pedagogisk bruk av digital teknologi, og 52 prosent mener at de har behov for mer opplæring», skriver Diku.

Videre heter det i årets Tilstandsrapport at:

«Med tanke på de omtalte målene er dette uheldig. Selv om dataene viser at mange av disse også har deltatt på opplæringstilbud, tilsier dette at det er et betydelig udekket behov for kompetanseutvikling blant fagansatte i pedagogisk bruk av digital teknologi for undervisning, læring og vurdering».

Atle Løkken som er leder for det digitale læringssenteret ved Universitetet i Stavanger er ikke overrasket over funnene i det hele tatt.

— Vi har stått på stedet hvil i 20 år, sier han til Khrono.

Les også:

• Her finner du hele tilstandsrapporten
• Her finner du hele faktagrunnlaget

Vil ha praksis ikke mer kursing

De ansatte ble også spurt om hva som faktisk har bidratt til deres kompetanseutvikling og hva de foretrekker som metode for å bli flinkere digitalt.

90 prosent av de som har svart sier at de har skaffet seg den kompetansen de har selv, via prøving og feiling i jobben. 50 prosent svarer at de har utviklet seg gjennom veiledning fra kolleger, og 37 prosent sier de har fått støtte fra fagmiljøer med IKT-kompetanse.

De ansatte blir også spurt hvordan de foretrekker å videreutvikle den digitale kompetansen sin. Rundt halvparten svarer at de gjerne prøver og feiler og får hjelp fra kolleger.

38 prosent huker av på alternativet Utviklingsarbeid med digital undervisnings- og vurderingspraksis, mens 50 prosent ønsker seg støtte via fagmiljø med IKT-kompetanse, og 38 prosent støtte fra fagmiljø med mediekompetanse.

les også

Kunnskapsåret: Færre søkere, mer forskning, få endringer

I den andre enden av skalaen ser man at kurs både på campus og nettbaserte i liten grad har blitt brukt og at de er lite populære. 25 prosent sier de gjerne utvikler seg gjennom kurs på campus, mens 17 prosent svarer at det er bra med nettbasert kurs.

«Samlet tyder tallene på at de fagansatte ønsker seg mer av ulike former for samarbeid på tvers og i prosjekter, gjerne mer knyttet til praksis enn som enkeltstående kurs», heter det i rapporten.

Diku mener også at tallene synes å indikere at universitets- og høgskolepedagogiske tilbud, som ofte omfatter utprøving i egen undervisningspraksis, i begrenset grad har omfattet digitale problemstillinger.

«Svarene tyder på at det er betydelig interesse for slike tiltak», skriver Diku.

— Har gått svært tregt

Atle Løkken er avdelingsleder for det som er kalt Nettop ved Universitetet i Stavanger (UiS). Han forteller at sett fra han side har arbeidet med kompetanseutvikling innen digitalisering på høyere utdanning gått svært tregt siden digitaliseringsarbeidet startet med innføringen av læringsplattformer rundt 2000.

— Vi har ikke hatt noen virkelig motivasjon til å få dette til, eller hatt noen kraft bak, verken fra staten eller institusjonene. Det har blitt med fine ord i strategidokumentene og stort sett overlatt til ildsjelene, sier Løkken til Khrono.

Samtidig tar han høyde for at det kanskje har skjedd noe mer ved andre institusjoner som har fusjonert og fått flercampusløsninger.

— Her ved UiS fusjonerte vi ikke med noen, og det kan hende at vi har opplevd noe mer stillstand enn endel andre av den grunn, legger han til.

Løkken forteller at den avdelingen han leder har et slags 20 års jubileum i år, og det var ingen som hadde verken forutsett eller forventet at gjennombruddet for digitalisering skule skje på denne måten og av denne årsak.

— Plutselig hadde ingen noe valg, vi måtte alle kollektivt inn i den digitale verden, sier han. Løkken mener som mange andre at ansatte og institusjoner fortjener stor respekt for det det kvantespranget man tok 12. mars i år.

— Det var jo rett og slett fantastisk at lærerne bare tok det skrittet, uten å gå til grunne. Vi som jobber med dette vet at de første skrittene man her har tatt er noen små skritt med tanke på den transformasjon all undervisning virkelig må gjennom for å utnytte de digitale mulighetene, men dette er ikke tid for å være kritisk, derimot rose og respektere, samtidig som vi peker på mulighetene framover, sier Løkken til Khrono.

— Praksis og samarbeid, ikke kurs

Løkken legger vekt på at han fullt ut støtter de ansatte når de ikke vektlegger kurs, men mer veiledning og praktisk hjelp når de vil utvikle seg som digitale forelesere og formidlere og lærere.

— Jeg ser virkelig for meg at digitaliseringen også vil føre til at vi både vil organisere oss på nye måter på tvers av tradisjonelle skillelinjer og jobber sammen i sektoren på en måte man ikke har sett før. Dette handler i liten grad om man skal ha store forelesninger eller debatter på zoom, dette handler om å endre måten vi underviser og utdanner studentene på. Måten de blir vurdert på og hva og hvordan de får presentert kunnskapen vi ønsker de skal forstå og gjøre seg nytte av.

Løkken ser for seg at man setter sammen team på tvers av avdelinger og tradisjonelle båser som administrasjon og faglig.

— En lærer skal kunne komme til en digital arbeidsgruppe å legge fram sitt fag eller sitt emne, og noen tanker om læringsutbytte og hva som er viktig med faget. Deretter kan hen få hjelp fra folk som kan nettdidaktikk, utvikling av media og programmering for å få lagd et moderne digitalt undervisningsopplegg, sier Løkken og fortsetter:

— Vi skal ikke lære de vitenskapelig ansatte å programmere, eller detaljer i formidlingsverktøy. Vi bør sette sammen tverrfaglige team som kan skape undervisningsprodukter sammen. Det er på denne måten vi kan ta ut det virkelig spennende potensialet i den digitale utviklingen, sier Løkken.

Han trekker fram eksamen og vurderingsformer for studentene som et eksempel.

— Vi bruker i dag store ressurser på å avvikle skoleeksamener i form av tilrettelegging i lokaler, vakter og sensorer. I dagens digitale læringsmiljøplattformer ligger det muligheter for en helt annen type kontinuerlig vurdering av studentene underveis i semesteret, sier han og spør:

— Kanskje blir det ikke en siste slutteksamen som blir viktig for vurdering av studenten.

Ligner mer det man gjøre lavere nivåer

Løkken trekker fram at dette med å jobbe i team og tverrfaglig vil gjøre at organiseringen av undervisningen innen høyere utdanning kanskje i større grad vil ligne på slik man gjør det på lavere nivå.

— Vi har jo mange eksempler på universiteter og høgskoler på at man er dårlig på å samarbeide faglig. At ansatte som har emner som bygger på hverandre aldri snakker sammen. De ansatte vil bli sterkt utfordret på sin eventuelle skepsis til samarbeid framover hvis de vil være med på denne reisen videre, mener Løkken.

Han trekker fram at det etter hans syn ikke er noen vei tilbake etter det kvantespranget som nå er gjort. Samtidig håper han at man til høsten klarer å sette de viktige sakene på den digitale dagsorden.

— Vi skal ikke bare fortsette som vi har gjort før, altså gjøre det samme som før koronatiden bare gjennom teams eller zoom. Vi må respektere nettet som arena for læring og undervisning på lik linje med campus og tilpasse innhold og arbeids- og vurderingsformer med dette som ny rammebetingelse. Noen vil kjenne dette igjen fra en klassisk norsk modell for didaktisk planlegging – den didaktiske relasjonsmodell. Så enkelt er det, sier Løkken.

— Ingen var forberedt på dette

Svend Andreas Horgen, førstelektor, og er leder av eDU, avdeling for utdanning og studiekvalitet ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Han trekker fram at ved USN har de jobbet med læring, undervisning og vurdering innenfor digitale rammer gjennom mange år. eDU har jobbet systematisk ut mot fakultetene både på det IKT-tekniske og didaktiske/pedagogiske.

— Vi var ikke forberedt på korona, det var ingen, men når korona kom så var vi svært godt rustet og kunne i stor grad vise til de allerede eksisterende ressursene og bygge videre på den erfaringen vi hadde fra de nett- og samlingsbaserte studiene våre, skriver Horgen i en e-post til Khrono, han legger til:

— Det vi brukte tid på, var å lage sammendrag av de viktigste ressursene i form av «hjelpepakker» som var veldig spisset mot akkurat de behovene som oppsto som følge av korona.

Horgen trekker fram at noe som vel alle har opplevd som utfordrende, er Zoom og sikkerhet. Men dette mener han Unit løste med god informasjon og deretter Zoom med ny funksjonalitet i klienten.

— Mange ansatte har hevet seg rundt og lagd digitale læringsressurser, ofte i form av video, og det er klart at det er tidkrevende for dem det gjelder. Mange ansatte i USN har derfor jobbet svært mye i denne perioden, men har lært nyttige teknikker å beherske for fremtidig undervisning, og derfor er slikt arbeid en god investering.

— Dette må jo ha gått ut over kvaliteten som studentene har fått presentert, hvilke tanker gjør dere dere om dette?

— Læring i en korona-situasjon er krevende. I tillegg til å støtte ansatte, har USN jobbet aktivt opp mot studentene i form av tiltak både på det psykososiale og læringsmessige. Vi har blant annet satt i gang et program for å støtte ca 40 «online learning assistants», altså studenter som bistår andre studenter i kollokvie-arbeid, svarer Horgen.

— Måtte bare stupe i det

På Høgskolen i Østfold leder Håkon Naasen Tandberg Seksjon for pedagogisk utvikling og læring.

Tandberg trekker fram at koblingen mellom «pedagogisk» og «teknisk» bruk av digital teknologi ikke er ukomplisert, ei heller er den gitt for alle.

— For å kunne ta i bruk det pedagogiske potensialet i teknologien, må man kunne se, og være kjent med, potensialet og bruksområdet til teknologien i seg selv, skriver han i en e-post til Khrono, og han legger til:

— Nettopp det er en utfordring både for de som skal tilrettelegge og utvikle tilbud om opplæring rundt dette, men også for de fagansatte som skal motta tilbudet. Det tar rett og slett tid. Og kanskje viktigere; det krever en viss form for kontinuitet.

Han rekker fram at perioden har fungert som en katalysator for utvikling, i og med at mange fagansatte ikke har hatt noe valg.

— Man har bare måttet stupe inn i det, skriver Tandberg.

— Hva har det skortet mest på? Altså hvor har de ansatte hatt brattest læringskurve?

— Vi gjennomførte relativt tidlig i prosessen en undersøkelse blant fagansatte med relativt høy svarprosent om nettopp dette. Der stilte vi blant annet spørsmålet om hva de opplevde som spesielt utfordrende i den nåværende situasjonen, forteller Tandberg.

Han trekker fram at spesielt to ting ble fremhevet i svarene: 1) det å sette seg inn i nye verktøy og ny programvare på kort tid, 2) samt det å skape studentaktivitet i heldigitale omgivelser.

— Det siste er jo en pedagogisk utfordring i enhver undervisning- og læringssituasjon. Men kobler vi svarene sammen gjør jo mangel på erfaring med ulike relevante verktøy og plattformer det ekstra vanskelig å legge til rette for studentaktivitet, skriver han og legger til:

— Spørsmålet vi, og veldig mange andre stiller oss nå, er jo hvordan neste semester blir. Vi kommer i hvert fall til å rette vårt tilbud og virksomhet de neste månedene tett opp mot hvordan man på en god måte kan planlegge for et høstsemester som er digitalt i en eller annen form.