Norske forskere publiserer mer

(Saken er oppdatert med kommentar fra Morten Irgens, OsloMet, Lars Tore Ronglan Norges idrettshøgskole, Svein Stølen, Universitetet i Oslo, Reid Hole, Nord universitet og Kenneth Fjell ved Norges handelshøyskole.)

Les også:

En privat høgskole aller best i klassen

Publisering. Hvis man ser på alle private og offentlige universiteter og høgskoler i Norge er det MF vitenskapelig høgskole som leverer aller flest publikasjonspoeng per faglig ansatt, hårfint foran Norges idrettshøgskole.

Norske forskningsinstitusjoner rapporterte inn flere vitenskapelige publikasjoner i 2018 sammenlignet med 2017.

Totalt rapporterte de inn 25.624 publikasjoner mot 25.033 i 2017. Den gode trenden med at flere artikler blir gjort åpent tilgjengelig fortsatte også i 2018.

Litt over halvparten av publikasjonene får uttelling for internasjonalt samarbeid. Dette kommer fram av NVI rapport 2018 presenterte av Unit - Direktoratet for IKT og fellestjenester innen høyere utdanning og forskning.

NHH mest ned

Det er Nord universitet som har størst vekst når vi ser på tallene for 2018 sammenlignet med 2017. De har vekst i antall publikasjonspoeng publisert på 38 prosent. Deretter følger Molde og OsloMet.

De som har størst nedgang i prosent er Norges Idrettshøgskole, Høgskulen i Volda og Norges handelshøyskole (NHH). NHH leverer 19,6 prosent færre publikasjonspoeng i 2018 sammenlignet med 2017.

Nedgangen for Volda er 10,6, mens Idrettshøgskolen har nedgang på 7,5 prosent.

Prorektor for forskning ved NHH, Kenneth Fjell, liker ikke nedgangen, men viser til at NHH er en forholdsvis liten institusjon og at antall publiseringer kan svinge en del fra år til år.

— Vi legger selvfølgelig merke til disse tallene og er opptatt av dem. Vi opplever år om annet at det er en nedgang, men hvis man ser på den langsiktige trenden så er den positiv, sier Fjell.

Glede hos Nord

— Det er klart vi er fantastisk glade for disse tallene, sier Reid Hole, prorektor for forskning og utvikling på Nord universitet til Khrono.

Han forteller at de ved Nord ser tre vesentlige faktorer som ligger bak framgangen.

— For det første hadde vi en dobling i produksjonen av PhD-kandidater fra 2017 til 2018, og dette gir mer publisering, trekker Hole fram. Han legger til:

— For det andre mener vi at vi nå begynner å se resultatet av det kompetanseløftet vi har jobbet hardt med.

Hole legger så til:

— Det tredje elementet jeg vil trekke fram er at vi tror at organisasjonen nå begynner å sette seg etter fusjonene. Dermed begynner folk å få tid og mulighet til å allokere tid til vitenskapelig arbeid og også publisering.

Fornøyde på OsloMet

Morten Irgens er prorektor for forskning og internasjonalisering på OsloMet. OsloMet hadde fra 2017 til 2018 en vekst i publikasjonspoeng på 12,17 prosent. Per faglige årsverk produserer universitetet 0,81 poeng.

— Det er to forhold jeg gjerne vil kommentere i denne sammenheng, starter Irgens.

— For det første, hvis vi går tilbake til 2014 og ikke bare ser på antall publikasjonspoeng, men også på tall for innhenting av støtte fra EU og Forskningsrådet, samt antall PhD-studenter ser vi en dobling på alle disse, svært viktige, forsknings-indikatorene for OsloMet. Det er er rett og slett fabelaktig og viser at veksten fra 2017 til 2018 ikke bare er et blaff, understreker Irgens.

Om tallene som viser antall poeng per faglig ansatt vil Irgens også trekke fram følgende:

— På de nye universitetene har de ansatte i snitt mindre forskningstid enn på de gamle universitetene. Og da blir tallene våre enda mer imponerende, understreker Irgens.

756 flere artikler fra universiteter og høgskoler

Universitets- og høgskolesektoren står for flest antall rapporterte publikasjoner med 22.233. Disse institusjonene hadde også størst økning sammenlignet med i fjor, med 756 flere publikasjoner.

Instituttsektoren rapporterte inn 4.800 publikasjoner mot 5.115 i fjor, og helsesektoren 4.417 mot 4.248 i fjor. Instituttsektoren hadde en nedgang i antall rapporterte publikasjoner, mens helsesektoren hadde en svak økning.

Rektor på Universitetet i Oslo (UiO), Svein Stølen sier til Khrono at dette er ferske tall, men sier at det er en positiv utvikling i UiOs totale publisering, samt en god vekst i publiseringspoeng per årsverk.

— Når det er sagt vil jeg få understreke at kvaliteten på enkeltpublikasjonene alltid vil være det viktigste for UiO. Det er også hyggelig å kunne fortelle at andelen vitenskapelige tidsskriftsartikler som er avlevert til vitenarkivet har økt betraktelig, fra ca 60 prosent i 2017 til ca 80 prosent i 2018. Dette er enda et viktig skritt på veien mot å gjøre UiOs forskning åpen for allmennheten, understreker Stølen.

Flere artikler blir gjort åpent tilgjengelig

Flere artikler ble lastet opp i de lokale vitenarkivene, og flere artikler er publisert i åpne tidsskrifter.

Tall for dette kommer i tilstandsrapporten for høyere utdanning som publiseres i begynnelsen av mai.

— Rapporteringen i Cristin er svært godt kvalitetssikret, og dekker alle fagfelt, inkludert humaniora og samfunnsfag bedre enn mange internasjonale bibliografiske databaser. Våre data om vitenskapelige publikasjoner gir et unikt grunnlag for å sammenlikne publisering i tre ulike forskningssektorer over tid, sier Marit Henningsen, tjenesteansvarlig for Cristin i Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning, i en pressemelding.

Idrettshøgskolen topper per årsverk

Idrettshøgskolen er likevel den som suverent leverer flest publikasjonspoeng per faglige årsverk.

De ligger på 2,27 poeng per faglige årsverk.

Nærmest her følger Universitetet i Oslo med 1,84 poeng per faglige ansatte og Universitetet i Bergen med 1,56 poeng per faglige ansatte.

Det er Universitetet i Oslo som produserer flest publikasjonspoeng. De hadde en vekst på 5 prosent fra 2017 til 2018 og landet på 6746,2 poeng. de er tettest fulgt av NTNU med 5646,7 poeng og Universitetet i Bergen med 3437,4 poeng.

— Hardt arbeid over mange år

Lars Tore Ronglan er rektor på Norges idrettshøgskole. han understreker at de på idrettshøgskolen er svært fornøyde med at de fortsatt ligger helt i topp i produksjon av forskning per faglig ansatt.

— Vi har nå ligget i toppen over flere år. Dette er altså ikke noe blaff, men et resultat av hardt arbeid over lang tid, understreker Ronglan overfor Khrono.

— Vi går litt ned i antall poeng fra 2017 til 2018, men vi er veldig fornøyde med at vi fortsatt er best i klassen når vi ser på antall poeng per faglig ansatt.

Ronglan trekker fram at de har klart å bygge opp et forskningsmiljø og en kultur de nå kan høste fruktene av.

— Men det trengs fortsatt mye og hardt arbeid for å fortsatt ligge i tet her, sier Ronglan.

Ronglan forteller at de også har en økning i antall artikler publisert i åpne kanaler, men at debatten rundt plan S foregår på Idrettshøgskolen, som på andre institusjoner.

— Det angår oss på samme måte som de andre institusjonene, og vi følger med i debattene på lik linje med andre, sier Ronglan.