Bare tre av ti studenter fullfører lektorutdanningen som planlagt

(Saken er oppdatert med kommentarer fra framleggingen av rapporten onsdag morgen. Se opptak fra framlegging av rapport og debatten nederst i denne saken.)

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) har utarbeidet en kartleggingsrapport om landets lektorutdanninger.

Det er ni universiteter og og to høgskoler som tilbyr denne lærerutdanningen for trinnene 8-13 i den norske grunnskolen. De femårige lektorutdanningene ble introdusert i 2003 og fikk ny rammeplan i 2013.

Denne rammeplanen skulle legge til rette for et sterkere samspill mellom studiefag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksisopplæring og for at lektorstudentene skulle utvikle en felles profesjonsidentitet.

Nå viser rapporten at lektorprogrammene rekrutterer studenter med gode karakterer fra videregående skole, men at utdanningene har svært lav fullføring.

Nokut: — Svært lav fullføring

I sammendraget i rapporten heter det at lektorutdanningenes organisering på tvers av fakulteter, institutter eller avdelinger gir lektorstudentene tilgang til en rekke fag- og læringsmiljøer gjennom studiet. Dette kan bidra til at lektorstudentene får en rik opplevelse av studieløpet og styrke deres faglige tyngde og identiteter.

Samtidig trekkes det fram at det ser ut for at denne komplekse strukturen skaper utfordringer, for eksempel for koordinering av timeplaner og praksisopplæring.

Se også: Høyt opptaksnivå, lav fullføring, Kartlegging av Lektorutdanning for trinn 8–13

I rapporten kommer det blant annet fram at det er utfordringer knyttet til lav fullføringsgrad, administrativ tilrettelegging og praksisopplæring. Det er også store variasjoner i studieprogrammenes design og i hvordan ansvaret for utdanningen er fordelt internt på institusjonene.

Rapporten ble lagt fram onsdag morgen.

Nokut-direktør: — Mister gode lektorer

Terje Mørland er direktør i Nokut. I en pressemelding om rapporten sier han:

— Lektorutdanningene har studenter med gode karakterer fra videregående, men samtidig stort frafall i starten av studiet og lav gjennomføring. Det er et problem både for den enkelte og for samfunnet at så mange godt kvalifiserte studenter ikke fullfører utdanningen. Det gjør at skolen går glipp av mange potensielt dyktige lektorer, sier NOKUT-direktør Terje Mørland.

Han legger til at mange av lærestedene er klar over og jobber med utfordringene.

— Men det ser ikke ut til at noen har funnet de optimale løsningene. Gjennom en evaluering for å bedømme utdanningskvaliteten kan vi grave dypere og få flere svar. Vi har også fått tilbakemelding fra flere lektorutdanninger om at de ønsker en slik evaluering, sier Mørland.

Svært lav fullføring på normert tid

I rapporten har man sett på data fra mange ulike kilder, så som Studiebarometeret, Nifus kandidatundersøkelse, Pedagogstudentenes motivasjonsundersøkelse, samt gjennomføringstall fra Database for statistikk om høgre utdanning (NSD/DBH).

Fra DBH har Nokut hentet fram tall på gjennomføring som tyder på at lektorutdanningene har svært lav fullføring.

Mellom 2013 og 2018 var det i gjennomsnitt bare 30 prosent av lektorstudentene som fullførte på normert tid (DBH), og dette varierte fra 16 prosent til 45 prosent på institusjonsnivå.

I rapporten sammenligner man disse tallene med fullføringsdata fra andre 5-årige masterutdanninger. Her ser man at 39,5 prosent av nye studenter fullførte mastere i naturvitenskapelige fag på normert tid, mens de tilsvarende tallene var 46,2 prosent for samfunnsfag og juridiske fag, 51,6 prosent for teknologifag, 63,9prosent for humanistiske og estetiske fag og 71,5 prosent for farmasi.

Ved lektorutdanningene fullførte dessuten bare 40 prosent av studentene på normert tid pluss ett år.

Dårligst på Universitetet i Sørøst-Norge, best på MF

Tallene Nokut har hentet ut viser at det er lektorstudentene ved Universitetet i Sørøst-Norge som i minst grad fullfører sine lektorstudier på normert tid. Bare 16 prosent av de studentene som starter gjør det.

I den andre enden av skalaen finner vi MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn (MF) med gjennomføringsgrad på 45 prosent på normert tid.

Verken Universitetet i Bergen med sine 22 prosent, Universitetet i Oslo med sine 23 prosent eller UiT Norges arktiske universitet med sine 24 prosent som fullfører på normert tid ligger spesielt godt an.

Det er Nord universitet med 38 prosent og NTNU med 41 prosent som følger tettest etter MF på disse tallene.

Nokut: — Lite profesjonsfokus tidlig i utdanningen

Inger-Lise Kalviknes Bore er prosjektleder i Nokut.

— Det er endel utdanningsstedene som har konsentrasjon av profesjonsfag sent i studiene. Våre studier kan tyde på at disse lærestedene har høyest frafall, og at dette kan bidra til frafall, sier Bore.

Hun hadde faglig gjennomgang av rapporten onsdag morgen. Bore trekker fram uttalelser fra en student i studiebarometeret.

I fritekstsvar uttrykte mange studenter et ønske om en tydeligere sammenheng mellom studiefagene de tok, profesjonsfaget og yrket de skulle forberede seg på.

Bore trakk fram et eksempel hentet fra Studiebarometeret 2018 fra en andreårsstudent:

«Samle lektorstudiet – på de tre første årene er det ikke noe fokus på forberedelser til å bli lærer/lektor – det er som å gå en vanlig bachelor i ett gitt fag (utenom praksis)

Gard Sandaker-Nielsen er kommunikasjonsdirektør i Nokut. Han spurte Bore.

— Er det noe som har overraskende i rapporten?

— Det er overraskende at studenter med så godt utgangspunkt ikke fullfører den utdanningen de har valgts eg, svarer Bore.

Studentene: Kjenner seg stort sett igjen

Henriette Sandberg er leder av Lektorstudentene og Frank Aleksander Bræin er leder for Pedagogstudentene, og svarer på spørsmål under rapportframleggingen om studentene kjenner seg igjen.

— Vi kjenner oss igjen i mye, men ikke jeg kjenner meg overhode ikke igjen i det som beskriver lav tidsbruk blant studenter i lektorutdanningene, svarer Sandberg.

Bræin bekrefter også at de kjenner seg igjen.

— Utfordringene beskrevet i rapporten er gjeldene. Dette har studentene gitt tilbakemeldinger om over lang tid, sier Bræin.

Sandberg fra Lektorstudentene mener ellers det er flere årsaker til at studentene på lektorutdanningene så ofte velger seg andre utdanninger etter at de har startet på en lektorutdanning.

— Vi ser at studentene havner i skvis. De føler seg ikke alltid velkommen på det instituttet man er, og det er kanskje derfor studenten velger seg over i et disiplinfag, sier Sandberg.

— Møter profesjonsfagene sent

Bræin er enig at utfordringene er sammensatt.

— Jeg tror det er viktig å se på hvordan studentene blir fulgt opp. Studentene møter ofte profesjonsfagene veldig sent. Derfor kan det hende at det er lettere å finne identitet i disiplinfagmiljøene, og det er derfor studentene tenderer til å velge seg over, sier Bræin.

— Hva er nøkkelen til å hindre frafallet, spør Gard Sandaker-Nielsen.

— Jeg tror kommunikasjon i lektorutdanning er noe av det viktigste. Mange myter, ikke til hjelp for hverken student eller universiteter, svarer Sandberg. Hun legger til:

— Det er veldig viktig jobbe med lektoridentitet, og skape tilhørighet til profesjonen både tidligere og tydeligere. Studentene må føle at de har en tilhørighet.

Bræin trekker også fram at studentene i større grad må få møte sine undervisere, og at foreleserne må få bedre tid til å veilede studentene.

— Fagmiljøene må møtes mer på tvers og studentene må bli endel av dette tverrfaglige samarbeidet.

På spørsmål om hva som er styrken til lektorutdanningen trekker Bræin fram at det er positiv at man er endel av disiplinfagene, men han minner igjen om at det profesjonsfaglige må settes på dagsorden på en bedre måte.

Ulike forklaringer på frafall, mange blir i høyere utdanning

Når Nokut spør hvorfor lektorutdanningene har så høyt tidlig frafall og så lav gjennomføring, viser de til Elisabeth Hovdhaugen rapport fra Nifu fra 2019 med tittel: «Årsaker til frafall i høyere utdanning: En forskningsoppsummering av studier basert på norske data»

Der understreker Hovdhaugen at det er viktig å skille mellom studenter som går over til et nytt studieprogram eller lærested og studenter som forlater høyere utdanning, fordi dette frafallet kan ha forskjellige årsaker.

Nokut trekker også fram at man må skille mellom de som faktisk faller fra høyere utdanning totalt, og de som enten starter på en ny utdanning, eller fortsetter lektorutdanningen sin på en annen institusjon. Dataene som blir presentert for frafall og gjennomføringsgrad skiller ikke mellom disse frafallstypene.

Samtidig trekker Nokut fram at analyser fra NTNU og UiB tyder på at de fleste studenter som faller fra lektorprogrammene deres blir værende i høyere utdanning.

Nokut mener frafallet i lektorutdanningene kan synes å dreie seg om omvalg og lærestedsskifte i stedet for at studentene forsvinner fra høyere utdanning som sådan.

— Men det kan likefullt være et problem for samfunnet at så mange studenter med høy startkompetanse ikke fullfører lektorutdanningen. Dette gjør at skolene går glipp av høyt kvalifiserte lærere. Høyt frafall kan også være en indikator på brist i studiekvaliteten, men vi vet fremdeles ikke nok om årsakene til frafall fra lektorprogrammene til at vi kan si noe om dette, understreker Nokut i rapporten.

Frokostmøtet: Skal diskutere situasjonen

Onsdag morgen samler Nokut mange for å kommentere sine funn.

Vi møter Rita Helgesen, leder av Lektorlaget, Tor Egil Førland, leder av Institutt for arkeologi, konservering og historie ved UiO, Torberg Falch, leder av Institutt for lærerutdanning på NTNU, Frank Aleksander Bræin, leder av Pedagogstudentene, Synnøve Aas Gulvik, rektor ved Bjerke VGS, Henriette Sandberg, leder av Lektorstudentene, og Terje Mørland, administrerende direktør i NOKUT.

Og opptak fra møtets er du under her:

(Saken er oppdater kl. 09.10 4. desember 2019 med kommentarer fra framleggingen av rapporten.)